06.08.2025: Spesialisthelsetjenesten skal vurdere pasientens rett til utredning og behandling i henhold til retningslinjene, blant annet i pasientrettighetsloven. Vurderingen av denne retten baserer seg på henvisninger fra behandlere i primærhelsetjenesten og tilgrensende spesialiteter i spesialisthelsetjenesten. I nasjonal veileder for henvisinger til spesialisthelsetjenesten anbefales det at alle henvisninger inneholder informasjon om aktuell sykehistorie, altså opplysninger som er nødvendig for å anslå behovet for vurdering i spesialisthelsetjenesten (). I tillegg bør henvisningen inneholde kliniske...

23.06.2025: Flyktninger har høyere forekomst av psykiske symptomer og sykdommer enn andre innvandrere og majoritetsbefolkningen i Norge (1). Det er ønskelig med tidlig avdekking av psykiske utfordringer (2–4), blant annet for å forhindre forverring og for å skape et bedre utgangspunkt for utbytte av Introduksjonsprogrammet, regjeringens viktigste integreringstiltak (4). Helsedirektoratet anbefaler i den nasjonale veilederen Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente at kommunene tilbyr en helsekartlegging til nyankomne asylsøkere og flyktninger så fort som mulig etter ankomst (såkalt...

21.05.2025: Overvekt og fedme er en stor folkehelseutfordring (1). Blant gravide i Norge økte forekomsten av fedme før svangerskapet fra 12 % i 2007 til 13 % i 2018 og 16 % i 2023 (2). Overvekt og fedme er assosiert med komplikasjoner i svangerskap og fødsel (3, 4), samt økt risiko for igangsatt fødsel (5–7). I Norge har andelen igangsatte fødsler økt fra 9 % i 2000 til 24 % i 2018 og til 30 % i 2023 (2, 8). Verdens helseorganisasjon anbefaler at igangsetting av fødsel utføres med en klar medisinsk indikasjon, og når fordelene for mor eller barn antas å være større enn risikoen ved å fortsette...

19.05.2025: Seteleie forekommer hyppig tidlig i svangerskapet og hos rundt 25 % i svangerskapsuke 28 (1). De fleste fostre snur seg til hodeleie før termin (1). Til termin forkommer seteleie hos 3–4 % og er forbundet med økt risiko for morbiditet og mortalitet hos fosteret (2). Det har vært faglig uenighet om foretrukket forløsningsmetode ved seteleie, også etter Term Breech Trial fra 2000 som inkluderte 2 088 gravide med ett enkelt foster i seteleie til termin fra 121 fødesentre i 26 land (3). Kvinnene i studien ble randomisert til planlagt keisersnitt eller planlagt vaginal forløsning. Neonatal...

13.05.2025: Det er blitt vanlig å benevne eutanasi og assistert selvmord med samlebetegnelsen dødshjelp (1, 2). I denne studien defineres eutanasi som at en lege med hensikt forårsaker en persons død ved å injisere dødbringende medikamenter etter at personen frivillig har bedt om det. Legeassistert selvmord er en leges hjelp til selvmord ved å skrive resept på dødbringende medikamenter som personen kan innta selv. Dødshjelp må skilles fra behandlingsbegrensning, som er å avslutte eller ikke starte behandling hos en alvorlig syk pasient (2). Dødshjelp er ulovlig i Norge, men spørsmålet om legalisering blir...

12.05.2025: Psykiske lidelser er blant de største helse- og samfunnsutfordringene i Norge. Det benyttes betydelige ressurser til behandling ved psykiske lidelser, og Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 har fokusert på å videreutvikle psykiske helsetjenester, blant annet gjennom bruk av helsedata (1). Psykofarmaka utgjør en del av behandlingen for flere psykiske lidelser. I Norge finnes tre nasjonale legemiddeldatabaser: Grossistbasert legemiddelstatistikk, Legemiddelregisteret og Sykehusapotekenes legemiddelstatistikk (SLS-databasen) (2). Legemiddelstatistikk er viktig i et folkehelseperspektiv og...

07.05.2025: I Norge blir konvensjonell antikoagulasjonsbehandling med medikamentet warfarin (vitamin K-antagonist (VKA)) kontrollert hos fastlegen ca. en gang i måneden med internasjonalt normalisert ratio (INR)-måling. Blodprøveanalysen angir effekten av warfarin ved å måle hvor raskt blodet koagulerer i forhold til normal koaguleringstid (1). Behandlingen må overvåkes nøye grunnet et smalt terapeutisk vindu, og ulike faktorer som mat og infeksjoner kan påvirke effekten av warfarin. Dersom INR-verdien er for høy, er det fare for alvorlig blødning. For lav INR-verdi kan gi blodpropp (2). Indikasjoner for...

24.03.2025: Invasiv pneumokokksykdom kan ha et brutalt forløp med raskt progredierende sepsis og død innen få dager, selv med korrekt behandling (1). Pneumokokker ( Streptococcus pneumoniae) er også en hovedårsak til infeksjoner i de nedre luftveiene hos eldre (2). Pneumokokksykdom rammer oftest de yngste og de eldste, samt personer med svekket immunforsvar (2). Bakterien er vanlig forekommende i nasofarynksen hos barn, som er den viktigste smittekilden (3). Den er omgitt av en polysakkaridkapsel, som er bakteriens viktigste virulensfaktor, og deles inn i mer enn 100 ulike serotyper basert på kapseltypen...

20.03.2025: Ved måling av helseutfall etter et hjerteinfarkt brukes vanligvis dødelighet og risiko for tilbakefall og reinnleggelser. Informasjon fra et pasientperspektiv, ved måling av pasientrapportert helse og livskvalitet, er også viktig med tanke på planlegging av behandling og omsorg (1–3). Pasienter som har hatt hjerteinfarkt, rapporterer lavere helserelatert livskvalitet enn en antatt frisk populasjon, og lav livskvalitet er assosiert med høyere dødelighet (1–3). Lavere selvrapportert helserelatert livskvalitet er vanligere hos kvinner, eldre og skrøpelige og blant dem som har andre sykdommer i...

03.03.2025: Allogen stamcelletransplantasjon er en potensielt kurativ behandling for pasienter med maligne blodsykdommer, lymfom og enkelte ikke-maligne tilstander. Den medfører imidlertid risiko for alvorlige komplikasjoner og transplantasjonsrelatert død grunnet organskader, infeksjoner og transplantat-mot-vert-sykdom. Behandlingen er aktuell for pasienter med lymfom som får tilbakefall eller ikke responderer på standardbehandling (1). For enkelte pasienter med spesielt alvorlige sykdomskarakteristika, kan behandlingen være aktuell allerede som ledd i førstelinjebehandlingen. Lymfom er en samlediagnose...

29.01.2025: Overdoser av rusmidler og vanedannende legemidler er et alvorlig samfunnsproblem, med flere hundre årlige dødsfall i Norge. De siste ti årene har selvmord utgjort 11–20 % av disse dødsfallene (1). Antallet overdosedødsfall har økt siden 2013, med en rate på 4,7–7,1 per 100 000 innbyggere i 2023 (2). Antallet overdoseselvmord per år varierer noe, men trenden i denne tidsperioden er hverken ned- eller oppadgående. Tre ganger så mange menn som kvinner dør av overdose, men når det gjelder selvmord ved overdose, er det flere kvinner enn menn som dør (1). Overdoseselvmord står for omtrent 40 % av...

09.01.2025: I et samfunn med et ungdommelig skjønnhetsideal for kvinner, kan kosmetisk kirurgi være en måte å nærme seg dette idealet på (1, 2). Begrepet kosmetisk kirurgi refererer i denne sammenhengen til «kirurgiske prosedyrer som utføres for å endre og forbedre en pasients fysiske utseende» (vår oversettelse) (3). Plastikkirurgiske inngrep med en medisinsk begrunnelse kan også ha en kosmetisk komponent. Internasjonalt har det blitt observert en markant økning i kosmetisk kirurgi (4–6), men nyere kunnskap om forekomst og motivasjon for kosmetisk kirurgi i Norge er begrenset. En studie fra 2003 og tall...

16.12.2024: I Norge rammes årlig rundt 10–11 000 personer av akutt hjerneslag, hvorav 86 % er hjerneinfarkt, og resterende er hjerneblødninger (1). Hjerneinfarkt bør behandles med intravenøs trombolytisk behandling så raskt som mulig i henhold til gjeldende retningslinjer, gitt at det ikke foreligger kontraindikasjoner (2, 3). Før behandling må det gjennomføres bildediagnostikk av hjernen for å utelukke hjerneblødning, vanligvis computertomografi (CT) (2–4). Alle pasienter som kan behandles innen 4,5 timer etter symptomstart, bør vurderes for trombolysebehandling. Trombolyse kan også vurderes individuelt...

03.12.2024: Forekomsten av autismespektertilstander øker, og det er uklart hva dette skyldes (1). Endring av diagnosekriteriene og økt oppmerksomhet på diagnosen kan forklare mye av økningen, men en reell økt forekomst kan ikke utelukkes (2). Autismespekterdiagnoser er en samlebetegnelse for tilstander der det tidlig er avvik i gjensidig sosial interaksjon og kommunikasjonsmønster, repetitiv sensorisk-motorisk atferd og begrensede interesser (3). Forekomsten varierer mellom geografiske områder (4, 5). Det er vanskelig å sammenlikne forekomst av autismespekterdiagnoser, blant annet fordi data hentes fra...

19.11.2024: Å rekruttere og beholde allmennleger er en stor utfordring for mange kommuner (1). Utfordringene er tydeligst i de minst sentrale kommunene (2–4). Flere kommuner har innført rotasjonsordning (også kalt nordsjøturnus), der legene jobber sammenhengende i kortere perioder etterfulgt av lengre friperioder. Vi har valgt å bruke begrepet rotasjonsordning om arbeidsformen, inspirert av industrioverenskomsten (5), der rotasjonsordning med 14 dager på og 28 dager fri er regulert i avtaleverk. Rotasjonsordninger kalles i norsk sammenheng også for innarbeidingsordninger (6). Moland og Bråthen (7) skriver...

04.11.2024: I Norge er den eldre befolkningen økende. Eldre mottar behandling lenger og de lever lenger med alvorlig og kronisk sykdom (1). Med flere alvorlig syke hjemmeboende eldre og stigende dødstall i Norge (2) vil det i fremtiden oftere være situasjoner hvor det er fastlegen som kan og bør snakke om døden med sine pasienter. Og fastlegen møter pasientene: Personer over 65 år har i snitt fem fastlegebesøk i året, skrøpelige eldre har gjennomsnittlig 7,2 konsultasjoner hos fastlegen årlig (3). Mennesker som ønsker å dø hjemme, bør imøtekommes så langt det går (4), og fastlegen bør ha en sentral rolle...

30.10.2024: Lindrande sedering i livets sluttfase er ei behandling som har blitt skulda for å vere uetisk og vanskeleg å skilje frå eutanasi (1). Eutanasi er i strid med norsk lov og etiske reglar (2, 3). Den såkalla Bærum-saka (4, 5) gjorde at Legeforeningen i 2000 starta arbeidet med å utarbeide etiske retningslinjer, som så blei revidert i 2014 (1). I desse blir lindrande sedering definert som «medikamentell reduksjon av bevissthetsnivået for å lindre lidelse som ikke kan avhjelpes på annen måte» (6). Det dreier seg om unntaksvis behandling i livets sluttfase ved utoleleg liding. Behandlinga tek sikte...

22.10.2024: I Norge er det opprettet 61 nasjonale medisinske kvalitetsregistre som er diagnose-, prosedyre- eller tjenestebaserte (1). Hovedformålet med registrene er å bidra til bedre pasientbehandling (1, 2). De brukes også i forskning og administrasjon. Innen mange fagfelt er de nasjonale kvalitetsregistrene de viktigste kildene til systematisk informasjon om pasientgrupper, behandling og behandlingsresultater (1, 3). Norsk hjerteinfarktregister er et landsdekkende, personidentifiserbart medisinsk kvalitetsregister for pasienter innlagt ved norske sykehus med diagnosen akutt hjerteinfarkt...

10.10.2024: I løpet av de siste 100 årene har det skjedd store endringer i dødeligheten av koronar hjertesykdom i Norge. I første halvdel av forrige århundre økte dødeligheten jevnt, bortsett fra en markert nedgang under den annen verdenskrig (1). Dødeligheten økte kraftig i årene etter krigen, kulminerte på 1970-tallet og har siden falt like markert som den økte (2). En sykdoms dødelighet påvirkes av hvor mange som rammes (insidens) og hvor stor andel av de rammede som dør (letalitet). Den norske epidemiologen Knut Westlund dokumenterte i flere klassiske studier på 1960-tallet at økningen i...

10.09.2024: Henging er blant de vanligste selvmordsmetodene på verdensbasis (1). I Norge har henging de siste årene blitt en vanligere metode ved selvmord (2). Over halvparten av selvmord registrert i 2021, ble gjennomført ved henging, og andelen var enda høyere hos unge voksne (2). Hengingsprosessen kan inndeles i et tidlig stadium som kjennetegnes av dyspné, kramper og apné, og i et senstadium med hjertestans. Utfallet avhenger av grad av hypoksisk hjerneskade hos pasienten: Ved mild grad kan sekvele utebli, og ved alvorlige skader kan pasienten utvikle en persisterende vegetativ tilstand eller dø (3)...

04.09.2024: Tarmkreft er den tredje vanligste kreftformen i verden, og Norge er blant landene med høyest forekomst (1). Kolorektale polypper har potensial til å utvikle seg til tarmkreft. Frem til 1980-tallet var standardbehandling for større kolorektale polypper kirurgisk reseksjon av det polyppbærende tarmsegmentet. Med innføring av fleksibel koloskopi, strukturert opplæring og stadig mer avansert koloskopiutstyr har imidlertid endoskopisk fjerning av benigne polypper vært anbefalt i internasjonalt anerkjente retningslinjer i flere år (2–4). Som følge av denne utviklingen regnes kirurgi derfor som...

06.08.2024: De siste 20 årene har det i Norge eksistert to former for tvungent psykisk helsevern: én sivilrettslig som besluttes av faglig ansvarlig lege eller psykolog ved institusjonen, og én strafferettslig som besluttes av påtalemyndighet og domstol. Domstolsversjonen av tvungent psykisk helsevern ble etablert i 2002, og er en rettslig særreaksjon hjemlet i straffelovens § 62 (1) og beskrevet i psykisk helsevernloven, kapittel 5 (2). En slik dom kan gis i stedet for fengselsstraff til personer som blir vurdert til ikke å være strafferettslig ansvarlige på handlingstidspunktet på grunn av sterkt...

24.06.2024: Auka pasienttilstrøyming til akuttmottak utfordrar pasienthandtering verda over (1). Overbelastning av kapasiteten kan gje utfordringar med pasientflyt og ha uheldige konsekvensar for pasientar og tilsette (1, 2). Demografi og trendar i pasienttilstrøyming er undersøkt (3–6), men det manglar oppdaterte studiar. Effektivitet og pasienttryggleik i akuttmottak har lenge vore sentrale tema i norsk helsevesen. I 2007 avdekte eit landsomfattande tilsyn alvorlege manglar ved akuttmottak i somatisk spesialisthelseteneste (7). Over halvparten av mottaka hadde usikkerheit om fagleg forsvarleg...

29.04.2024: Arbeidsmengden til fastlegene øker (1), og statsforvaltere, kommuner og fastlegene selv har uttrykt bekymring for bærekraften i fastlegeordningen (2). Det er utfordringer med å rekruttere leger både i de minst sentrale og de mest sentrale kommunene i landet (2). Tall fra Helsedirektoratet viste at per november 2023 sto 216 052 innbyggere uten fastlege (3). Det høye antallet innbyggere uten fast lege omtales som en krise for fastlegeordningen (4, 5). Vikarleger skaper fleksibilitet i fastlegeordningen (6). En vikarlege er en stedfortredende lege med autorisasjon som fyller en helt eller delvis...

11.04.2024: Covid-19-pandemien har aktualisert kommuneoverlegens rolle, organisatoriske plassering og funksjon (1–4). Før pandemien beskrev kommuneoverlegene en rolle som var usynlig, uklar og med begrenset tilgang til sentrale beslutningsarenaer (5). Under pandemien var kommuneoverlegen en sentral deltager i det kommunale krisearbeidet, faglig premissgiver for beslutninger i arbeidet med å forebygge og håndtere smitte (1, 4, 6) og koordinator mellom ulike aktører, organisasjoner og administrative nivå (1, 4, 7). En undersøkelse av kommuneoverlegers oppfatninger av egen rolle etter pandemien konkluderte...

08.04.2024: Norge hadde høy koronavaksinedekning under pandemien, også i minoritetsbefolkningen. Imidlertid hadde enkelte etniske minoritetsgrupper lavere vaksinedekning til tross for høy sykelighet og dødelighet av covid-19 (1, 2). Verdens helseorganisasjon har erklært vaksinenøling som en stor folkehelseutfordring (3). Vaksinenøling kan defineres som en tilstand av ubesluttsomhet og usikkerhet før man tar en beslutning om å bli eller ikke bli vaksinert (4). Vaksinenøling er altså ikke det samme som å være vaksinemotstander. Det er rasjonelt å være i tvil, særlig når en vaksine er ny. Studier der man har...

18.03.2024: Kosthold er en viktig faktor for helse (1–5), og sykdom som skyldes kostholdsrelaterte risikofaktorer er globalt anslått til å være årsak til om lag 11 millioner dødsfall og 255 millioner tapte leveår (6). Overvekt er et økende folkehelseproblem, og Verdens helseorganisasjon estimerte at prevalensen av fedme tredoblet seg i perioden 1975–2016 (7). Metaanalyser viser gjennomgående hvordan sammensetningen av kostholdet er sterkt forbundet med risiko for både fedme, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og en rekke andre sykdommer (1, 3, 5, 8). Hjelp til livsstilsendringer bør være første tiltak...

26.02.2024: Innledning Sepsis defineres nå som en infeksjon som utløser en dysregulert immunrespons, og hvor immunresponsen fører til livstruende organsvikt målt ved reduksjon i Sequential Organ Failure Assessment-skår (SOFA-skår) på minst to poeng (1). Etter endt sykehusopphold for sepsis skal helseforetakene rapportere pasientenes diagnoser og prosedyrekoder til Norsk pasientregister. Hensikten med medisinsk koding er å sikre en entydig forståelse av sykdom, symptomer og prosedyrer på tvers av spesialiteter og organisasjoner. Rapporterte koder brukes blant annet til overvåkning av sykdomstilstander...

29.01.2024: Bruk av opioider ved langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er omstridt og har vært økende i de fleste høyinntektsland de siste 20 årene. Evidensgrunnlaget for behandlingseffekt over tid er svakt, og det er fare for utvikling av problematisk bruk, avhengighetssyndrom og andre alvorlige komplikasjoner (1, 2). Siden 2008 har man kunnet forskrive opioider på blå resept for behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter (3). Psykiske lidelser er mer vanlig hos personer med langvarige smerter (4). Studier viser at psykiske lidelser gir økt risiko for langvarig smerte, og at langvarig smerte...

22.01.2024: Høy vaksinasjonsdekning mot covid-19 er viktig for å beskytte den enkelte mot alvorlig forløp av covid-19 og for å opprettholde kapasiteten i helsevesenet (1). I Norge var det høy oppslutning om koronavaksinasjon gjennom pandemien med en dekningsgrad i verdenstoppen. Likevel viser tidligere studier at vaksinasjonsdekningen varierte med innvandringsbakgrunn og fødeland, og et liknende mønster er sett i andre land (2–5). Blant voksne bosatt i Norge, har vaksinasjonsdekningen vært lavest blant personer med landbakgrunn fra Latvia, Bulgaria, Polen, Romania og Litauen, og høyest blant personer med...