Forekomsten av autismespektertilstander øker, og det er uklart hva dette skyldes (1). Endring av diagnosekriteriene og økt oppmerksomhet på diagnosen kan forklare mye av økningen, men en reell økt forekomst kan ikke utelukkes (2).
Autismespekterdiagnoser er en samlebetegnelse for tilstander der det tidlig er avvik i gjensidig sosial interaksjon og kommunikasjonsmønster, repetitiv sensorisk-motorisk atferd og begrensede interesser (3). Forekomsten varierer mellom geografiske områder (4, 5). Det er vanskelig å sammenlikne forekomst av autismespekterdiagnoser, blant annet fordi data hentes fra ulike kilder, herunder diagnoseregistre og populasjonsbaserte studier (6).
Det er grunn til å anta at barn som får autismediagnose i førskolealder, har et høyere symptomtrykk enn barn som henvises og får diagnose senere. Leader og medarbeidere fant at barn med autisme og samtidig utviklingshemming fikk autismediagnosen signifikant tidligere enn dem med normalt evnenivå (7). Dette kan også være tilfelle i Norge. I en studie fra Sverige der man undersøkte undergruppene barneautisme og Aspergers syndrom hver for seg, fant man økt risiko for barneautisme, men ikke for Aspergers syndrom når mor hadde annen landbakgrunn enn svensk (8). 67 % av barna med barneautisme i studien hadde samtidig psykisk utviklingshemming, men det ble ikke rapportert om hvor mange av disse som hadde mor med annen landbakgrunn. En annen svensk studie viste noe tilsvarende: Det var økt risiko for autisme med ledsagende psykisk utviklingshemming hos barn med foreldre med migrasjonsbakgrunn, men lavere risiko for autisme uten samtidig utviklingshemming (9). I en studie fra Finland der man undersøkte barn med Aspergers syndrom, fant man lavere risiko for diagnosen når begge foreldrene hadde annen landbakgrunn (10).
De fleste studier der man undersøker prevalens av autismespektertilstander, gir ingen presisering av når diagnosen ble satt (4). Forekomsten av autismespekterdiagnose hos barn og unge født i Norge i 2001–16 med norskfødte mødre, var 0,23 % i alderen 2–5 år og 1,54 % i gruppen 14–17 år (11, tabell 3.5). Det betyr at forekomsten nesten syvdobles fra barnehagealder til ungdomstrinnet. Tilsvarende tall for barn med mødre med annen landbakgrunn viste ikke tilsvarende økende andel med stigende alder.
I en nyere studie fra Norge har man sett på flere utviklingsforstyrrelser blant norskfødte barn med immigrantforeldre (12). Her finner man økt forekomst av autismespekterdiagnoser, spesielt hos førskolebarn. Dette samsvarer med vår tidligere kartlegging av førskolebarn med autismespekterdiagnoser i Trøndelag Sør (13). Det kliniske inntrykket er at denne overhyppigheten ikke gjelder barn som får diagnosen i skolealder. Formålet med denne studien var derfor å kartlegge insidensen av autismespekterdiagnoser relatert til mødrenes landbakgrunn hos skolebarn samt psykiatrisk komorbiditet og andre nevroutviklingsforstyrrelser.