Diskusjon
Våre funn indikerer at vaksinasjon via skolen var en strategi som bidro til at deltakerne vaksinerte seg. Når skolen fasiliterte vaksinasjonsprosessen, unngikk ungdommene praktiske utfordringer som kø og lang reisevei, som kan være barrierer for vaksinasjon. Ved en norsk skole ble for eksempel elevene transportert til og fra vaksinesenteret, mens en annen skole organiserte vaksineringen klassevis i skolens auditorium (12, 13). Både det å få vaksinen tilbudt på en trygg plass og muligheten til å ta den med andre fremmet vaksineoppslutningen blant våre deltakere.
Koronavaksinene ble først tilgjengelige etter en betinget godkjenning. Siden observasjonstiden var kortere enn vanlig, måtte vaksineprodusenten fortsette studiene, og vaksinene ble først endelig godkjent i 2022. En dokumentasjon som manglet før endelig godkjenning var langtidsoppfølging av sikkerhet (14). Deltakerne i denne studien hadde lite kunnskap om godkjenningsprosessen for vaksiner, noe som kan ha bidratt til bekymring for at vaksinene ble godkjent for fort.
Studier om koronavaksinenøling har vist at frykt for ukjente bivirkninger er blant de mest fremtredende barrierene (15, 16). Bekymringer for bivirkninger strekker seg over ulike land og aldersgrupper, og de gjelder forskjellige vaksiner (17). Dette samsvarer med våre funn, der bekymringer for bivirkninger ble identifisert som en viktig barriere for deltakerne. Frykt for bivirkninger, som for eksempel infertilitet, var en viktig hindring for våre deltakere, noe som samsvarer med studier fra andre land (8, 17). Denne frykten er tatt på alvor i forskningen, og det finnes ingen holdepunkter for at koronavaksinene påvirker kvinners fruktbarhet (18).
Tidligere forskning har dokumentert at falske rykter om vaksiner har påvirket vaksineoppslutningen. Påstander som knytter MMR-vaksinen til autisme eller hepatitt B-vaksinen til multippel sklerose, har ført til redusert vaksineopptak i ulike land, til tross for at slike sammenhenger har blitt motbevist gjentatte ganger (4). I USA førte for eksempel den ikke-dokumenterte påstanden om sammenhengen mellom MMR-vaksinen og autisme til at vaksinedekningen ble halvert blant barn av somaliske foreldre fra 2004 til 2016 (19). At falske rykter hentet fra sosiale medier har ført til vaksinenøling, er kjent fra studier i andre land (19). Rykter om koronavaksinen hadde påvirket våre deltakere i varierende grad.
Mistillit til myndigheter er en vesentlig årsak til vaksinenøling blant voksne med etnisk minoritetsbakgrunn i flere land (8). I en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå om livet til norskfødte med innvandrerforeldre fremkom det at selv om de unge ligner mer på den norske befolkningen enn på foreldregenerasjonen, opplever de forskjellsbehandling knyttet til etnisk bakgrunn og de har lavere tillit til andre mennesker (20). Redusert tillit kan være en grunn til at våre deltakere etterlyser mer detaljert informasjon fra myndighetene og skolen for å kunne stole på at vaksinen er trygg. På direkte spørsmål oppgav likevel ungdommene i vår studie at de i stor grad hadde tillit til offentlige myndigheter.
Etniske minoritetsgrupper har ofte sterke bånd til familie som fortsatt bor i opprinnelseslandet (21). Behovet for å reise er følgelig større blant folk med familie i utlandet. Flere av deltakerne nevnte muligheten til å reise til familiens hjemland med koronasertifikat som en viktig fremmende faktor for vaksinering. Det samsvarer med funnene i en norsk studie om vaksinenøling blant voksne i etniske minoritetsgrupper (22).
Tidligere forskning har vist at ungdommers vaksinebeslutning blir påvirket av foreldrenes og jevnaldrendes holdninger (23). I vår studie fant vi ikke noen entydig sammenheng. For noen var det viktig hva foreldre og venner mente, for andre ikke, og det var få som rapporterte at det var av avgjørende betydning for vaksinebeslutningen. Selv om aksept fra familie og venner var en viktig faktor, forble vaksinering et selvstendig valg for flertallet.
Vi vet at ungdom generelt i økende grad tyr til sosiale medier som arena for helseinformasjon og at tradisjonell helseinformasjon i mindre grad når dem (24). Myndighetene lyktes ikke godt med å nå ut til minoritetsbefolkningen, særlig i den innledende fasen av pandemien (25). Én studie viste at den tradisjonelle måten å kommunisere på fra myndighetene var ineffektiv overfor den somaliske befolkningen grunnet mediene som ble benyttet, språkutfordringer og manglende flerkulturell kompetanse (25). Som i vår studie fant de at internasjonale nyhetskilder og WhatsApp var sentrale plattformer for personer fra minoritetssamfunnet, og det var mer effektivt med skreddersydd informasjon fra helsepersonell som selv tilhørte gruppen (25). Vår studie bekrefter betydningen av å benytte ambassadører med fagkunnskap som kjenner målgruppen og kan tilpasse informasjonsmengde, språk og kulturell kontekst, spesielt for etniske minoritetsgrupper.
For våre studiedeltakere var mangel på korrekt og troverdig informasjon viktig. Andre studier viser at pålitelig informasjon fra eksperter er etterspurt (8). Våre deltakere ønsket en fagperson til stede på skolen for å avkrefte falske rykter. En mulighet kunne være å kurse skolenes helsesykepleiere, slik at de er i stand til å imøtekomme elevenes bekymringer (22).
Denne studiens førsteforfattere har selv minoritetsbakgrunn og er legestudenter. Vi har inntrykk av at vår minoritetsbakgrunn gjorde at ungdommene lettere fikk tillit til oss og stilte til intervju. På den andre siden kan det at vi var legestudenter ha gjort at ungdommene la skjul på informasjon de visste ikke var biomedisinsk gangbart, men det var ikke det inntrykket vi fikk.
Vi trenger mer kunnskap om ungdommers vaksinenøling generelt og minoritetsungdom spesielt. Det er viktig av hensyn til den individuelle beskyttelsen vaksinen gir, men også fordi unges nøling kan påvirke deres familie og jevnaldrende (5) og dermed potensielt påvirke vaksinedekningen i samfunnet.
Intervjuene er gjort i en spesifikk geografisk kontekst med et begrenset antall deltakere. Likevel kan funnene gi viktig informasjon om hvordan etnisk bakgrunn kan påvirke tankesettet og beslutningene til etnisk minoritetsungdom i Norge. Kunnskapen kan forhåpentligvis bidra i myndighetenes arbeid med å øke vaksinedekningen i en gruppe som hittil har vært lite studert.