17.06.2025: Ved Crohns sykdom er kirurgi aktuelt når det oppstår komplikasjoner (abscess, fistel, stenose), eller når det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende sykdomskontroll med medisinsk behandling (1, 2). Omkring 50 % av pasienter med Crohns sykdom trenger kirurgi i løpet av livet (2). Noen pasienter vil ha behov for preoperativ optimalisering med hensyn til kontroll av abscess og/eller sepsis, medikamentell behandling og ernæring. Kirurgien kan også være kompleks, med høy sannsynlighet for komplikasjoner. Samtidig er det vår erfaring at denne pasientgruppen ofte må vike for pasienter med malign...

21.04.2025: Bruk av opioider mot langvarige smertetilstander som ikke skyldes kreft, er i hovedsak ikke anbefalt på grunn av risikoen for avhengighetssyndrom, overdose og andre alvorlige bivirkninger (1). Faren for overdose øker med vedvarende bruk av opioider over tid, økende døgndoser og samtidig bruk av andre sentraldempende legemidler, som benzodiazepiner og z-hypnotika (2). Av den grunn anbefaler den amerikanske «Guideline for Prescribing Opioids for Chronic Pain» at leger nøye vurderer fordeler og risikoer før dosen økes til ≥ 50 mg orale morfinekvivalenter, og at man bør unngå å øke dosen til ≥ 90...

13.03.2025: Mennesker eldre enn 75 år er en heterogen gruppe som inkluderer hele spekteret fra robuste og spreke individer til individer som lever med ulike grader av skrøpelighet. Skrøpelighet (engelsk: frailty) er en medisinsk tilstand med redusert reservekapasitet som gjør pasienten sårbar for negative hendelser ved akutt sykdom eller ytre belastninger (1). Personer som lever med skrøpelighet, er i risiko for uforholdsmessig stort helsetap ved små påkjenninger samt komplikasjoner som delirium, forlengede sykehusopphold og død ved akutt sykehusinnleggelse (2, 3). Tall fra befolkningsundersøkelsen i...

19.02.2025: Hypertrofisk pylorusstenose er en av de vanligste årsakene til kirurgisk behandling av spedbarn. Diagnosen er vanligst i alderen tre uker til tre måneder (1, 2), og behandlingen er operativ spalting av det fortykkede muskellaget, pyloromyotomi (1). Etter operasjonen kan det være en utfordring å få barnet opp i fulle måltidsmengder på grunn av gulping og oppkast (1). Det har blitt rapportert at det tar om lag 24 timer før ventrikkelperistaltikken blir normalisert etter operasjon (3, 4). For å unngå postoperativt oppkast har rutinen ved vår avdeling vært at måltidene postoperativt har blitt gitt...

10.02.2025: Flere studier har undersøkt hvordan kunstig intelligens besvarer helserelaterte spørsmål. Generative Pre-training Transformer (GPT) er en kunstig intelligensmodell som kan forstå og generere menneskelig språk. En amerikansk studie publisert i 2023 fant at språkmodellen GPT-3.5 sine svar på engelskspråklige helserelaterte spørsmål ble oppfattet som mer empatiske og kunnskapsrike enn svar fra leger (1). Hvordan svar fra kunstig intelligens oppfattes, kan ha betydelige implikasjoner og stor nytteverdi for helsesektoren. Siden språk, kultur og medisinske retningslinjer varierer mellom ulike land...

01.01.2025: Transkraniell magnetisk stimulering (TMS) er en nyere, ikke-invasiv nevromoduleringsmetode som forskning viser at trygt kan brukes i behandling av psykiske lidelser hos voksne (1–3). Nevroplastisk, terapeutisk effekt oppnås gjennom repeterte sesjoner der en magnetisk spole, plassert på skallen, genererer elektromagnetiske pulser som stimulerer nerveceller (1). Vitenskapelig evidens støtter bruken av transkraniell magnetisk stimulering for moderat til alvorlig depressiv lidelse (1, 2), men foreløpige funn tyder også på at metoden kan bli aktuell for en større pasientgruppe (1, 2). U.S. Food and...

01.11.2024: Helsedirektoratet lanserte nylig nasjonale faglige råd om forhåndssamtaler for pasienter med begrenset levetid (1). Forhåndssamtaler er en kommunikasjonsprosess om pasientens verdier og ønsker for medvirkning og fremtidig behandling, pleie og omsorg for å bidra til at helsehjelpen samsvarer med disse, også når pasienten blir dårligere. Det er anbefalt at pårørende involveres, og samtalene bør dokumenteres. Forhåndssamtaler er særlig aktuelt hos eldre med stor sykdomsbelastning og skrøpelighet. Systematiske oversiktsartikler viser at forhåndssamtaler oppfattes positivt av pasienter, pårørende...

03.10.2024: Nesten halvparten av alle som legges inn med hodeskade, kommer via legevakten (1). Legevakthåndboken anbefaler lav terskel for innleggelse, men observasjon hjemme kan være tilrådelig ved minimal hodeskade, normal bevissthet, normal klinisk undersøkelse og ingen risikofaktorer (2). De fleste hodeskadene er av mild type, men hos eldre kan de ha mer alvorlige konsekvenser. En kanadisk studie fant at pasienter over 60 år hadde dårligere utkomme enn yngre ved hodeskader klassifisert med samme grad (3). Fallulykker er den dominerende årsaken til hodeskader blant eldre (3). Denne studien ble...

12.08.2024: Et håndtrykk er en viktig del av den vestlige hilsemåten og førsteinntrykket (1). I undersøkelser gjort før covid-19-pandemien svarte pasienter at de ønsket å håndhilse på legen (2, 3). Fra legens perspektiv bidrar et håndtrykk ikke bare til en introduksjon og relasjonsbygging, men er også en mulighet til å få innblikk i pasientens helsetilstand (4). Hendene kan overføre smitte, og det er vist at patogener kan overføres ved håndtrykk (5). God håndhygiene er viktig for infeksjonsforebygging (6). Under covid-19-pandemien oppfordret helsemyndighetene til sosial avstand og redusert fysisk kontakt...

19.06.2024: Inntak av eller eksponering for toksiske mengder rusmidler, legemidler eller andre substanser kan gi akutt forgiftning. Etanol har tidligere vært den vanligste årsaken til akutt forgiftning henvist til norske sykehus, etterfulgt av benzodiazepiner og paracetamol (1–3). Forekomsten av ulike forgiftningsagenser varierer, både geografisk og over tid, med trender i rus- og medikamentbruk. Håndtering av pasienter med akutt forgiftning i akuttmottaket kan være klinisk utfordrende (2), da anamnestiske opplysninger ofte er sparsomme og toksikologiske analyser tar tid (1, 2, 4). I tidligere studier har...

21.05.2024: Om lag 2–12 % av pasientene som gjennomgår kolecystektomi, har samtidig gallegangssten (1). Disse pasientene har tradisjonelt vært behandlet med to prosedyrer hvor man før kirurgi gjør endoskopisk retrograd kolangiopankreatikografi (ERCP) med papillotomi (EPT) og stenekstraksjon, og deretter kolecystektomi. ERCP er assosiert med høy risiko (10,2 %) for post-ERCP pankreatitt (2), og 10–20 % av pasientene har behov for flere prosedyrer (3). Flere studier har vist at laparoskopisk kolecystektomi og transcystisk stenekstraksjon som én-stegs prosedyre har sammenlignbare suksess- og...

13.05.2024: Det er alminnelig antatt at leger har god somatisk helse, minst like bra som jevnaldrende med samme sosioøkonomiske stilling. Psykiske problemer, først og fremst depresjon og selvmord, er likevel noe vanligere blant leger (1–3). Oppropet #legermåleve har satt søkelys på legers arbeidsmiljø som årsak til psykisk uhelse (4). Når leger blir syke, oppfører de seg ikke som andre. De søker i liten grad hjelp, men driver utstrakt selvbehandling og fortsetter å gå på jobb (5, 6). Dette er en risikabel praksis. I en studie av engelske allmennlegers selvbehandling var både utredning, behandling og...

27.03.2024: Brystkreft hos menn utgjør mindre enn 1 % av alle tilfeller av brystkreft (1). I 2022 ble 23 menn diagnostisert med brystkreft i Norge (2). I flere studier er det rapportert om en svakt økende insidens på verdensbasis (3, 4). Tall fra Kreftregisteret for de to siste tiårsperiodene viser en svak økning i aldersstandardisert insidensrate fra 0,7 til 1,0 (2). I perioden 2013–22 har insidensraten variert mellom 0,8 og 1,5 (5). Brystkreft diagnostiseres vanligvis 5–10 år senere hos menn enn hos kvinner (1, 6). Ved diagnosetidspunktet er tumor oftere større og det ses hyppigere lymfeknutemetastaser...

16.01.2024: Akutt, alvorlig respirasjonssvikt er en vanlig årsak til intensivmedisinsk behandling blant pasienter med covid-19. I Norge har dødeligheten blant kritisk syke vært moderat (1), men overlevende har økt risiko for senkomplikasjoner, kalt postintensivbehandlingssyndrom ( post-intensive care syndrome). Dette gjelder særlig pasienter som i forløpet av sykdommen utvikler ARDS (acute respiratory distress syndrome / akutt lungesviktsyndrom ) (2). I svangerskapet utgjør akutt respirasjonssvikt som komplikasjon til covid-19 en livstruende tilstand både for mor og for foster (3). Denne rapporten...

16.11.2023: Kvinner i Norge får nå færre barn enn før. I 2022 var fødselsraten 42,1 fødsler per 1000 kvinner, mot 52,4 i 2003 (1). Stadig færre kvinner i Norge får mer enn to barn (2, 3). Det er omdiskutert hvorvidt lavere fruktbarhet i Norge er et problem eller ikke, men hvis det er ønskelig å snu den fallende trenden, må vi vite mer om årsakene (4). Svangerskapsavbrudd kan påvirke hvor mange barn kvinner får (4, 5). Det er uvisst om gravide som allerede har barn, velger svangerskapsavbrudd oftere nå enn før. En annen forklaring på at færre kvinner får mange barn, kan være at kvinner sjeldnere blir...

28.08.2023: Spastisitet er en hyppig komplikasjon ved sykdommer og skader i sentralnervesystemet. Prevalensen er estimert til omtrent 40 % hos pasienter med første hjerneslag med parese, 65 % hos pasienter med ryggmargsskade og multippel sklerose og 85 % hos pasienter med cerebral parese (1, 2). All spastisitetsbehandling starter med grunnleggende tonusdempende tiltak som ro, forutsigbarhet og kontroll på utløsende og forverrende faktorer som sår, smerter og infeksjoner (triggere). Andre behandlingstiltak omfatter egentrening, ortoser, fysioterapi og ergoterapi, perorale spasmolytika, intramuskulære...

26.07.2023: Rekonvalesensplasma som terapi mot covid-19 er en blodkomponent fra én giver som har gjennomgått covid-19. Til tross for usikkerhet rundt effekten, ble innsamling og bruk av covid-19-rekonvalesensplasma iverksatt i mange land, inkludert Norge. Oppsett og bakgrunn for det norske prosjektet (NORPLASMA) er beskrevet tidligere (1). I denne studien beskriver vi givermaterialet. Pasientfunn publiseres separat (2). Siden pandemien utviklet seg på ulikt vis i ulike land, var sammenligning med andre lands data viktig for å gi bedre informasjon om optimalt tappetidspunkt og betydningen av testing for...

26.07.2023: Covid-19-rekonvalesensplasma (NORPLASMA) (1) ble tilgjengelig for norske pasienter våren 2020. Helsedirektoratet anbefalte produktet til pasienter som sto i fare for å utvikle alvorlig/livstruende covid-19-infeksjon, der behandlende lege mente at pasienten kunne ha klinisk nytte av behandlingen (2). Videre ble det erklært ønske om at pasienter som fikk plasma, ble inkludert i monitoreringsstudien NORPLASMA Monitor (2). Det var ikke mulig å gjennomføre en randomisert klinisk behandlingsstudie (3). Ved starttidspunktet pågikk kliniske studier av covid-19-pasienter ved alle norske sykehus (4)...

25.07.2023: I Norge ble det i 2020 tatt ca. 360 000 screeningprøver fra livmorhals, hovedsakelig av leger i primærhelsetjenesten. Av disse ble ca. 11 000 registrert som uegnede (1). Uegnet prøve betyr at kvaliteten på prøven er så dårlig at den ikke kan vurderes. Dette skyldes hovedsakelig for lite cellemateriale eller forurensing av prøven (2), og medfører at kvinnen må ta ny prøve, hvilket er ressurskrevende for både kvinnen, legen og laboratoriet, og dermed for samfunnet (1). Til nå har væskebasert cytologi vært benyttet for livmorhalsprøver i primærscreeningen i Norge. To prepareringsmetoder er i bruk...

26.06.2023: SARS-CoV-2-viruset har forårsaket bølger av smitteutbredelse og sykehusinnleggelser. Vi har tidligere beskrevet pasienter innlagt på Bærum sykehus med covid-19 under de tre første smittebølgene fram til sommeren 2021 (1–3), og vi har rapportert nytteverdien av National Early Warning Score 2 (NEWS2) blant pasienter med og uten skrøpelighet (4, 5). Virusvarianten B.1.617.2 (deltavarianten) ble påvist i Norge i april 2021. Etter en smittebølge dominert av deltavarianten i andre halvdel av 2021, ble B1.1.529 (omikronvarianten) påvist i november. Denne ble raskt dominerende og utgjorde 92 % av SARS...

19.04.2023: Hofteleddsdysplasi er den vanligste hoftelidelsen hos barn og påvises hos opptil 3 % av alle barn i nyfødtperioden (1). Tilstanden er en samlebetegnelse på neonatal hofteinstabilitet, disloserbar, subluksert eller luksert hofte og acetabulær dysplasi. Dersom tilstanden oppdages og behandles tidlig, vil de fleste hofteledd normaliseres i løpet av tre–fire måneders abduksjonsbehandling med Frejkas pute eller annen abduksjonsortose (2). Ubehandlet kan hofteleddsdysplasi føre til et subluksert eller luksert hofteledd, som typisk oppdages ved påvisning av nedsatt abduksjon, eventuelt kombinert med...

20.02.2023: Hemmere av natriumglukose-kotransportør 2 (SGLT2-hemmere) er siden introduksjonen i 2013 blitt vanlige i behandlingen av diabetes type 2 (1). Medikamentgruppen reduserer kardiovaskulær mortalitet hos denne pasientgruppen og forsinker progrediering av kronisk nyresykdom (2). Det er imidlertid kommet flere rapporter om diabetisk ketoacidose hos pasienter med diabetes type 2, som også oppstår ved normale blodglukoseverdier (3, 4). Diabetisk ketoacidose er en livstruende katabol tilstand som oppstår ved insulinmangel. Kriteriene for tilstanden er serum-glukose over 11,1 mmol/L, ketoner i blod over...

30.01.2023: Venovenøs ekstrakorporal membranoksygenering (ECMO-behandling) som livreddende behandling ved akutt lungesviktsyndrom (acute respiratory distress syndrome, ARDS) ble første gang vellykket utført i Norge ved Universitetssykehuset Nord-Norge i 1988 (1). I etterkant av svineinfluensapandemien (influensa A (H1N1)) i 2009 har bruken av ECMO-behandling økt globalt, uten at randomiserte studier har klart å vise at denne behandlingen gir økt overlevelse hos ARDS-pasienter (2, 3). Respiratorbehandling skal sikre adekvat oksygenering med arteriell oksygentensjon på 8–10 kPa (4) og adekvat ventilasjon...

12.12.2022: Luftforsvarets redningshelikoptertjeneste har søk- og redningstjeneste som primæroppgave, men inngår som sekundærressurs i luftambulansetjenesten (1). Justisdepartementet startet i 2007 et prosjekt for å erstatte de gamle Sea King-helikoptrene. Valget falt på Leonardo AW101 (heretter kalt SAR Queen). Basen på Ørland flystasjon i Trøndelag faset inn det nye redningshelikopteret i midten av mai 2021. Det har vært knyttet ulike forventninger til SAR Queen. På den ene siden kan et nytt og moderne helikopter gi færre tekniske problemer og operere bedre i dårlig vær. På den andre siden er SAR Queen...

07.11.2022: Hud- og bløtvevsinfeksjoner utgjør opptil en femtedel av årsakene til legebesøk for barnepopulasjonen utenfor sykehus (1) og omtrent 13 % av bakterieinfeksjoner hos barn i norske sykehus (2). Gule stafylokokker ( Staphylococcus aureus) er vanligste årsak til slike infeksjoner (1). Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er resistente mot betalaktamasestabile penicilliner, som er førstevalg ved behandling av hud- og bløtvevsinfeksjoner i Norge (3, 4). Forekomsten av MRSA er lav i Norge sammenlignet med andre land (5, 6). I 2020 var forekomsten av MRSA blant gule stafylokokker i sårsekret...

10.10.2022: Ifølge helse- og omsorgstjenesteloven kan tvang og makt defineres som «tiltak som tjenestemottakeren motsetter seg, eller som er så inngripende at de uavhengig av motstand må regnes som tvang eller makt» (1). I denne undersøkelsen er tvang definert som bruk av fysisk makt. Legalitetsprinsippet tilsier at staten ikke kan gripe inn mot borgerne uten hjemmel i lov (2). I helsetjenesten brukes tvang blant annet for å sikre forsvarlige tjenester til pasienter som ikke er samtykkekompetente, og for å hindre skade på pasient eller personell (3–7). Velferdslovgivningen inneholder en rekke hjemler for...

05.09.2022: Vitamin B 12 (kobalamin) har en viktig rolle i cellemetabolismen. Alvorlig vitamin B 12-mangel kan gi megaloblastanemi og/eller nevrologiske symptomer som nevropati og kognitiv svikt, mens lettere mangel kan gi en rekke uspesifikke symptomer. Forekomsten av vitamin B 12-mangel øker med alder, og er litt høyere hos kvinner enn hos menn (3,3 % versus 2,4 % når grensen settes ved totalt vitamin B 12 < 148 pmol/L) (1). Den klassiske formen for alvorlig vitamin B 12-mangel, med autoimmun gastritt og mangel på intrinsisk faktor, er sjelden i dag (2–3 % av personer over 65 år), mens subklinisk mangel...

11.05.2022: Globalt har sykehjemmene båret en stor del av både tiltaksbyrden og sykdomsbyrden under covid-19-pandemien (1). Sykehjem er spesialiserte medisinske institusjoner der vedtak om opphold fordrer et døgnkontinuerlig medisinsk pleiebehov, noe som gjør at beboerne ofte har sammensatt multimorbiditet i tillegg til høy alder (2). Sykehjemsbeboere har høy risiko for alvorlige utfall ved covid-19-sykdom. Folkehelseinstituttet har derfor arbeidet for å etablere infeksjonsovervåkning for denne populasjonen. Dette arbeidet har vært muliggjort på grunn av etableringen av et beredskapsregister, Beredt C19...