Hovedfunn
66 % av eldre ≥ 75 år som ble akutt innlagt på sykehus, hadde en CFS-skår (klinisk skrøpelighetsskala) ≥ 4, og levde med en grad av skrøpelighet.
54 % av eldre ≥ 75 år som ble akutt innlagt på sykehus levde med mild til moderat skrøpelighet (CFS-skår 4–6).
Pasienter med skrøpelighet ble innlagt på flere typer avdelinger.
Mennesker eldre enn 75 år er en heterogen gruppe som inkluderer hele spekteret fra robuste og spreke individer til individer som lever med ulike grader av skrøpelighet. Skrøpelighet (engelsk: frailty) er en medisinsk tilstand med redusert reservekapasitet som gjør pasienten sårbar for negative hendelser ved akutt sykdom eller ytre belastninger (1). Personer som lever med skrøpelighet, er i risiko for uforholdsmessig stort helsetap ved små påkjenninger samt komplikasjoner som delirium, forlengede sykehusopphold og død ved akutt sykehusinnleggelse (2, 3).
Tall fra befolkningsundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) viste 10–35 % forekomst av skrøpelighet blant personer ≥ 70 år (4). Omfanget av eldre pasienter innlagt i norske akuttmottak som lever med skrøpelighet, er imidlertid ikke kjent.
Det finnes ulike metoder for å kartlegge skrøpelighet. Klinisk skrøpelighetsskala (Clinical Frailty Scale, CFS) er et screeningverktøy med en skala fra 1 til 9, der skår på ≥ 4 reflekterer økende grad av skrøpelighet (1). Skåring gjøres etter klinisk vurdering basert på observasjoner og anamnese. Klinisk skrøpelighetsskala har vist seg å være et robust og enkelt screeningverktøy som kan utføres på få minutter i akuttmottaket (5). Ved akutt sykdom skal pasienten skåres basert på hvordan graden av skrøpelighet var to uker før innleggelse (6). 4AT (4 'A's Test) er et anerkjent screeningverktøy for delirium som består av fire punkter som gir en skår fra 0 til 12 poeng, der skår på ≥ 4 skal vekke mistanke om delirium (7).
Hovedmålet med studien var å kartlegge forekomst av skrøpelighet hos akutt innlagte pasienter ≥ 75 år ved to norske sykehus. Sekundært så vi på demografiske data og tegn til delirium med 4AT-testen.
Materiale og metode
Et prospektivt kvalitetssikringsprosjekt ble utført i akuttmottaket ved Sykehuset i Vestfold (SiV), Tønsberg og akuttmottaket ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Tromsø. Godkjenning fra Personvernombudet ved Sykehuset i Vestfold (sak 22/05027) og ved Universitetssykehuset Nord-Norge (sak 23/03180) ble innhentet. Prosjektet gikk ut på å skåre alle akuttinnlagte pasienter ≥ 75 år med klinisk skrøpelighetsskala og 4AT-skåring for å forbedre kvaliteten av behandling opp mot internasjonal standard.
Datainnsamlingen ble gjennomført i uke 47 i 2023, valgt som en tilfeldig uke uten ferie- eller helligdager. Det ble innhentet demografiske variabler og National Early Warning Score 2 (NEWS2) som standard triageringsverktøy. Innleggelse ble definert som akutt innleggelse med opphold på mer enn fem timer, og pasientene ≥ 75 år ble inkludert fortløpende ved de respektive akuttmottakene. CFS-screening ble utført av behandlende lege, sykepleier eller medisinstudent uten lisens (kun Tromsø). I Tromsø ble noen screenet med CFS-skåring av medisinstudent dagen etter innleggelsen. CFS-skår ble basert på grad av skrøpelighet to uker før innleggelse. Internasjonal klinisk screeningtest for tegn til delirium (4AT) ble også brukt.
Sykepleiere og leger i akuttmottaket ved Universitetssykehuset Nord-Norge fikk internundervisning og tilgang til opplæringsvideo i CFS-skåring og 4AT-skåring i forkant av prosjektet. Ved Sykehuset i Vestfold har klinisk personell, under veiledning av prosjektmedarbeidere, rutinemessig kartlagt pasienter ≥ 75 år med klinisk skrøpelighetsskala og 4AT-verktøyet. Denne praksisen har vært under implementering siden våren 2022.
Skrøpelighet ble definert som CFS-skår ≥ 4, hvor CFS-skår 4–6 ble definert som svært mild til moderat skrøpelighet og CFS-skår 7–9 som alvorlig skrøpelighet. Pasienter med CFS-skår < 4 ble definert som robuste. 4AT-skår ≥ 4 ble definert som mulig tegn på delirium.
Statistikk
Alle data ble avidentifisert før bearbeiding og analyse. Data ble lagt inn i REDCap database (Tromsø) og Excel (Tønsberg). Analyse av data ble gjennomført med bruk av STATA 16 (StataCorp 2019, College Station, Texas, USA) og SPSS 29 (IBM Corp, Armonk, NY). Kontinuerlige variabler er angitt som median med interkvartilbredde og spredning. Kategoriske variabler er angitt som antall og andel i prosent.
Resultater
Totalt 289 personer ≥ 75 år ble inkludert. Beskrivelse av pasientene, demografiske variabler og innleggelsesavdeling for hvert sykehus er gitt i tabell 1.
Tabell 1
Kliniske demografiske variabler og resultater fra skåring med klinisk skrøpelighetsskala (CFS) (1) og 4AT-verktøyet for identifikasjon av delirium (7) hos innlagte pasienter ≥ 75 år ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø, og Sykehuset i Vestfold, Tønsberg i uke 47 2023. Kontinuerlige variabler er presentert som median (interkvartilbredde; IQR). NEWS2 = National Early Warning Score 2
| Sykehuset i Vestfold | Universitetssykehuset Nord-Norge | ||
|---|---|---|---|
| N = 203 | N = 86 | ||
| Median alder, år (IQR) | 82 (9) | 80 (8) | |
| Kjønn | |||
| Kvinner, n (%) | 112 (56) | 45 (52) | |
| Menn, n (%) | 91 (44) | 41 (48) | |
| CFS-skår (IQR) | 5 (3) | 4 (3) | |
| CFS-skår ≥ 4, n (%) | 144 (70) | 51 (59) | |
| Fall siste 14 dager1, n (%) | 78 (38) | 22 (26) | |
| 4AT-skår ≥ 4 2n/N (%) | 51/177 (29) | 9/63 (14) | |
| NEWS2-skår (IQR) | 2 (5) | 1 (4) | |
| Innleggelsesavdeling ved CFS-skår ≥ 4 | |||
| Medisinsk avdeling, n (%) | 79 (55) | 32 (63) | |
| Kirurgisk avdeling, n (%) | 18 (13) | 9 (18) | |
| Ortopedisk avdeling, n (%) | 33 (23) | 7 (14) | |
| Annen avdeling, n (%) | 14 (10) | 3 (6) | |
1Definert som fall innendørs siste 14 dager.
24AT ≥ 4 definert som tegn til delirium ved skåring med 4AT; 177 pasienter skåret ved Sykehuset i Vestfold og 63 skåret ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
Av akutt innlagte pasienter ≥ 75 år hadde 192/289 (66 %) CFS-skår ≥ 4; 157/289 (54 %) hadde mild til moderat skrøpelighet (CFS-skår 4–6); og 35/289 (12 %) alvorlig skrøpelighet (CFS-skår 7–9). Se figur 1.
Totalt ble 240/289 pasienter (83 %) kartlagt med 4AT-testen. Av disse hadde 60/240 (25 %) 4AT ≥ 4, som kan være tegn til delirium. Blant pasienter med skrøpelighet (CFS-skår ≥ 4) hadde 54/155 (35 %) 4AT ≥ 4. Blant robuste pasienter (CFS-skår < 4) hadde 6/85 (7 %) 4AT ≥ 4.
Diskusjon
Vi fant at 66 % av inkluderte pasienter levde med en grad av skrøpelighet. Dette er høye tall sammenlignet med funn i en europeisk multisenterstudie (8), men samsvarer godt med tall fra Sverige (9). Vi er ikke kjent med at man i andre studier i Norge har undersøkt skrøpelighet med klinisk skrøpelighetsskala systematisk i akuttmottak.
Funnet av en høy andel pasienter med høy 4AT-skår, altså med risiko for delirium, blant pasienter som lever med skrøpelighet passer godt overens med tidligere litteratur (3). Noe av dette kan nok forklares av at demenssykdom, der det er økt risiko for delirium, inngår i klinisk skrøpelighetsskala. Totalandelen med forhøyet 4AT-skår stemmer godt overens med tidligere norske tall (7).
Kartlegging av skrøpelighet allerede i akuttmottaket har flere fordeler. Pasienter som lever med høy grad av skrøpelighet har økt risiko ved for eksempel operasjoner eller andre inngrep. En høy skår på klinisk skrøpelighetsskala bør gjøre at teamet rundt pasienten stopper opp og diskuterer hvilken behandling som er til pasientens beste for å unngå overbehandling. På den annen side vil man med større nøyaktighet identifisere de robuste som tåler påkjenninger, og dermed unngå aldersdiskriminerende underbehandling. Videre kan skrøpelighetsvurdering være inngangsporten til optimalisering av blant annet polyfarmasi, ernæring og forebygging av delirium. Å ikke ta høyde for disse elementene i akuttmottaket kan føre til unødvendige undersøkelser, uhensiktsmessig ressursbruk, og manglende tilpasning av behandling til pasientens grad av sårbarhet (2).
Styrker og begrensninger i studien
Vi har rapportert prospektive funn fra sykehus i to ulike landsdeler og har brukt godt validerte screeningverktøy.
En lavere andel pasienter ble skåret med 4AT-test enn med klinisk skrøpelighetsskala. Dette skyldes dels at noen pasienter var så somatisk dårlige ved innleggelse at det ikke var medisinsk forsvarlig å prioritere 4AT-skåring. Videre var prosjektpersonellet ikke til stede døgnet rundt i Tromsø for å sikre at skåringer ble innhentet. Klinisk skrøpelighetsskala kan gjøres dagen etter innleggelse, mens 4AT-verktøyet må brukes i akuttmottaket for å være representativt.
Konklusjon
Andelen eldre forventes å øke i Norge i årene som kommer, og det må forventes at flere er skrøpelige ved innleggelse. Tidlig påvisning av skrøpelighet vil tillate tilpassede pasientforløp og gjøre helsepersonellet oppmerksom på denne viktige risikofaktoren for negative utfall. Vi mener tiden er moden for å implementere systematisk skrøpelighetsvurdering i norske akuttmottak.
Artikkelen er fagfellevurdert.
- 1.
Rockwood K, Song X, MacKnight C et al. A global clinical measure of fitness and frailty in elderly people. CMAJ 2005; 173: 489–95. [PubMed][CrossRef]
- 2.
Elliott A, Taub N, Banerjee J et al. Does the Clinical Frailty Scale at Triage Predict Outcomes From Emergency Care for Older People? Ann Emerg Med 2021; 77: 620–7. [PubMed][CrossRef]
- 3.
Giroux M, Sirois MJ, Boucher V et al. Frailty Assessment to Help Predict Patients at Risk of Delirium When Consulting the Emergency Department. J Emerg Med 2018; 55: 157–64. [PubMed][CrossRef]
- 4.
Kyrdalen IL, Strand BH, Selbæk G et al. Prevalence and future estimates of frailty and pre-frailty in a population-based sample of people 70 years and older in Norway: the HUNT study. Aging Clin Exp Res 2024; 36: 188. [PubMed][CrossRef]
- 5.
Elliott A, Hull L, Conroy SP. Frailty identification in the emergency department-a systematic review focussing on feasibility. Age Ageing 2017; 46: 509–13. [PubMed][CrossRef]
- 6.
Rockwood K, Theou O. Using the Clinical Frailty Scale in Allocating Scarce Health Care Resources. Can Geriatr J 2020; 23: 210–5. [PubMed][CrossRef]
- 7.
Evensen S, Saltvedt I, Ranhoff AH et al. Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. Tidsskr Nor Legeforen 2019; 139: 26. [PubMed][CrossRef]
- 8.
European Taskforce on Geriatric Emergency Medicine (ETGEM) collaborators. Prevalence of Frailty in European Emergency Departments (FEED): an international flash mob study. Eur Geriatr Med 2024; 15: 463–70. [PubMed][CrossRef]
- 9.
Källberg AS, Berg LM, Skogli S et al. Prevalence of frailty and associated factors in older adults seeking care at Swedish emergency departments. BMC Geriatr 2023; 23: 798. [PubMed][CrossRef]
Takk for en informativ studie. Jeg registrerer en noe underlig inndeling i CFS-skåre med å sette 4-6 i samme gruppe. Vi som jobber i primærhelsen ser stor forskjell på 4 og 6. Svært mange velfungerende eldre ligger på skår 4. På skår 6 må man begynne å planlegge for omfattende hjelpetiltak, kanskje omsorgsbolig.
Overlappingen mellom geriatri, alderspsykiatri og allmennmedisin er viktig.
Kunnskap om geriatriske pasienters tilstand og funksjon hjemme og i sykehus er vesentlig for tilrettelegging av hjelpetiltak, omsorg, behandling og som grunnlag for informasjon og råd til pasienter, pårørende, primærhelsetjeneste og kommunal eldreomsorg.
Med langt over vanlig interesse og aktivitet som kursholder for kolleger i alle spesialiteter, annet helsepersonell og legfolk, og et bredt spektrum av tema gjennom mine 50 år i faget, vet jeg å verdsette dette.
Forfatterne fortjener stor anerkjennelse og ros for et verdifullt bidrag innen feltet aldersmedisin ved sitt publiserte arbeid (1). Takk for innsatsen!
Nå må vi bare alle håpe at fagområdene geriatri og alderspsykiatri får en lenge etterlengtet styrking for å kunne håndtere utfordringene "eldrebølgen" innebærer for oss alle.
Litteratur:
1. Goll JB, Saga E, Johnsen B et al. Skrøpelighetsscreening hos eldre i norske akuttmottak. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.24.0504
Flott artikkel!
Jeg skulle ønske man i tillegg til 4-AT i akuttmottak, også hadde registrert hvilke pasienter som (basert på gjentatt 4AT-screening under innleggelsen), faktisk utviklet delir.
Kanskje studien kan gjentas, og utvides til å også inkludere målrettede tiltak for å forebygge delir under innleggelse?