Fri ernæring etter operasjon for pylorusstenose

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn

    Bakgrunn

    Pylorusstenose er en av de hyppigste årsakene til kirurgi hos spedbarn. Tradisjonelt har det vært vanlig å øke måltidsmengdene gradvis etter operasjon. I 2018 ble det ved Oslo universitetssykehus, Ullevål innført fri ernæring etter operasjon for pylorusstenose. Vi ønsket å undersøke om det nye ernæringsregimet påvirket postoperativ komplikasjonsfrekvens og liggetid.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Vi utførte en retrospektiv studie av barn operert for pylorusstenose ved Oslo universitetssykehus, Ullevål i perioden 2004–21. Kjønn, alder, fødselsvekt, komorbiditet, ernæringsregime samt per- og postoperative data ble innhentet.

    Resultater

    Resultater

    Vi inkluderte 210 pasienter, av disse var 188 gutter. Postoperativt ble fri ernæring gitt til 47 pasienter, mens 163 pasienter fikk gradvis opptrapping av ernæring. Gruppene var like med hensyn til kjønn, alder, fødselsvekt og komorbiditet. Det var ingen signifikante forskjeller i postoperative komplikasjoner, reoperasjoner, reinnleggelser eller senkomplikasjoner mellom gruppene. Det var signifikant kortere postoperativ liggetid i gruppen med fri ernæring sammenlignet med gruppen med gradvis opptrapping av ernæring (2,7 vs. 3,7 døgn, p < 0,001).

    Fortolkning

    Fortolkning

    Postoperativ liggetid etter operasjon for pylorusstenose var kortere etter innføring av fri ernæring, uten økt forekomst av komplikasjoner. Dette kan også skyldes endring av ernæringsregimet, endring av operasjonsteknikk og periodeeffekter.

    Abstract

    Background

    Pyloric stenosis is one of the most common reasons for surgery in infants. Standard practice has traditionally been to gradually increase meal sizes postoperatively. In 2018, Oslo University Hospital, Ullevål introduced ad libitum feeding following surgery for pyloric stenosis. We aimed to investigate whether the new feeding regimen affected the frequency of postoperative complications and length of hospital stay.

    Material and method

    A retrospective study of children who underwent surgery for pyloric stenosis at Oslo University Hospital, Ullevål in the period 2004–2021. Data were collected on sex, age, birth weight, comorbidities, feeding regimen, in addition to perioperative and postoperative data.

    Results

    We included 210 patients in the study, including 188 boys. A total of 47 patients received ad libitum feeding postoperatively, while feeding was gradually increased in 163 patients. The groups were similar in terms of sex, age, birth weight and comorbidities. There were no significant differences in postoperative complications, reoperations, readmissions or late complications between the groups. Postoperative length of hospital stay was significantly shorter in the group that received ad libitum feeding compared to the group whose feeding was gradually increased (2.7 vs. 3.7 days, p < 0.001).

    Interpretation

    A shorter hospital stay following surgery for pyloric stenosis was observed following the introduction of ad libitum feeding, with no increase in the incidence of complications. This may be attributed to changes in the feeding regimen, changes in the surgical technique, or temporal factors.

    Artikkel
    Innledning

    Hypertrofisk pylorusstenose er en av de vanligste årsakene til kirurgisk behandling av spedbarn. Diagnosen er vanligst i alderen tre uker til tre måneder (1, 2), og behandlingen er operativ spalting av det fortykkede muskellaget, pyloromyotomi (1). Etter operasjonen kan det være en utfordring å få barnet opp i fulle måltidsmengder på grunn av gulping og oppkast (1). Det har blitt rapportert at det tar om lag 24 timer før ventrikkelperistaltikken blir normalisert etter operasjon (3, 4). For å unngå postoperativt oppkast har rutinen ved vår avdeling vært at måltidene postoperativt har blitt gitt som små måltider som gradvis har blitt trappet opp ifølge et «pylorusskjema». Måltidsmengden har blitt målt på flaske eller ved veiing av barnet før og etter amming. Opptrappingen har blitt bestemt individuelt av ansvarlig kirurg.

    Flere studier har imidlertid vist at hvis barnet får spise fritt, tar det kortere tid å oppnå full måltidsmengde, og med det følger kortere sykehusopphold (1, 4). Fra juni 2018 ble det derfor innført fritt peroralt inntak etter operasjon for pylorusstenose ved vår avdeling. Bakgrunnen for dette var en litteraturgjennomgang der man konkluderte med at det ikke var økt risiko for komplikasjoner å la barnet spise fritt, samt at det kunne føre til mindre frustrasjon hos foreldre og gi kortere tid til fulle måltidsmengder (5). Formålet med vår studie var å undersøke postoperative komplikasjoner og liggetid etter innføring av det nye ernæringsregimet.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Vi har tidligere publisert en studie av barn med pylorusstenose operert ved Oslo universitetssykehus, Ullevål i perioden 2004–16 (6). I denne retrospektive studien er i tillegg pasienter operert for samme tilstand i perioden 2017–21 inkludert.

    I forbindelse med operasjon for pylorusstenose fikk pasienten lagt ned ventrikkelsonde. Nasogastrisk sonde ble brukt til aktivt å undersøke mengde aspirat i ventrikkelen og til å gi postoperative måltider (enteral ernæring) inntil barnet kunne få fulle måltider ved amming eller med flaske.

    Pasientene ble delt inn i to grupper avhengig av hvilket postoperativt ernæringsopplegg de fikk, enten fri ernæring eller gradvis opptrapping av ernæring. Hos pasientene som fikk fri ernæring, ble ventrikkelsonden fjernet kort tid etter operasjonen og de fikk selvregulere måltidene. Pasientene som fikk gradvis opptrapping av ernæring, beholdt sonden etter operasjonen, og ernæringen ble gradvis opptrappet over tid i henhold til pylorusskjemaet. Ventrikkelen ble aktivt aspirert før måltid, og opptrappingshastigheten ble bestemt ut fra mengde ventrikkelaspirat eller oppkast.

    Kjønn, alder, fødselsvekt og komorbiditet samt per- og postoperative data, inkludert snittføring, antibiotikaprofylakse, peroperative komplikasjoner, postoperative komplikasjoner og reoperasjoner, ble innhentet fra elektronisk pasientjournal. Komorbiditet ble definert som alle tilleggsdiagnoser (tabell 1). Alle typer komplikasjoner ble registrert i henhold til Clavien-Dindo-klassifikasjonen (7).

    Tabell 1

    Karakteristika for 210 barn operert for pylorusstenose ved Oslo universitetssykehus, Ullevål i perioden 2004–21 etter postoperativt ernæringsregime. Antall (%) dersom annet ikke er angitt.

    Gradvis opptrapping av ernæring (n = 163)

    Fri ernæring (n = 47)

    Kjønn, antall gutter (%)

    144 (88)

    44 (94)

    Median alder i dager ved diagnose (spredning)

    32 (5–155)

    35 (12–77)

    Gjennomsnittlig fødselsvekt i gram (spredning)

    3 395 (1 520–4 936)

    3 524 (2 059–4 510)

    Gjennomsnittlig innkomstvekt i gram (spredning)

    4 003 (2 130–6 000)

    4 184 (2 880–6 170)

    Antall med komorbiditet (%)1

    42 (26)

    13 (28)

    Antall som fikk peroperativ antibiotika (%)

    110 (67)

    47 (100)

    Median operasjonstid i minutter (spredning)

    30 (12–84)

    33 (24–79)

    1Inkluderer hyperbilirubinemi, ventrikkelseptumdefekt, atrieseptumdefekt, prematuritet, liten for svangerskapsalder, cystenyre, gastroøsofageal refluks, hofteleddsdysplasi, krampeanfall, tidligere ileusoperert, pulmonalstenose, anemi, dysmeli, lyskebrokk, mikroti, nyfødtsepsis, laryngomalasi, omfalitt, abstinens, kumelkproteinallergi, CPAP-behov etter fødsel.

    SPSS versjon 29 ble brukt til statistiske analyser og p < 0,05 ble ansett som statistisk signifikant. Kontinuerlige variabler ble sammenlignet mellom grupper med t-test eller Mann-Whitney U-test. Kategoriske variabler ble sammenlignet med khikvadrattest eller Fishers eksakte test. Lineær regresjonsanalyse ble utført på variabler som predikerte postoperativ liggetid.

    Studien er godkjent av personvernombudet.

    Resultater

    Resultater

    Vi identifiserte 210 pasienter operert for pylorusstenose ved Oslo universitetssykehus, Ullevål fra 2004 til 2021. Av disse var 188 gutter (90 %). Supraumbilikal incisjon ble benyttet hos 192 pasienter, mens subkostalt snitt ble benyttet hos 18 pasienter. Gradvis opptrapping av ernæring ble gjort hos 163 pasienter (78 %), og 47 pasienter (22 %) fikk fri ernæring. Syv pasienter operert etter juni 2018 fikk gradvis opptrapping av ernæring, og dette var etter kirurgens ønske kort tid etter omlegging av ernæringsrutinen.

    Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i kjønnsfordeling, alder, fødselsvekt, innkomstvekt eller komorbiditet (tabell 1). Peroperative komplikasjoner forekom hos 13 pasienter (8 %) i gruppen som fikk gradvis opptrapping (tabell 2). Disse inkluderte hudrifter, serosarifter, slimhinneperforasjon og aspirasjon. Den postoperative liggetiden i sykehus var signifikant kortere i gruppen som fikk fri ernæring sammenlignet med gruppen som fikk gradvis opptrapping, i gjennomsnitt henholdsvis 2,7 døgn og 3,7 døgn (p < 0,001). Jenter hadde kortere postoperativ liggetid enn gutter (henholdsvis 3,0 døgn og 3,6 døgn, p = 0,050). Pasienter med per- og postoperative komplikasjoner hadde lengre liggetid enn dem uten slike komplikasjoner (henholdsvis 4,6 døgn vs. 3,4 døgn, p = 0,002 og 4,5 døgn vs. 3,4 døgn, p < 0,001). Postoperative komplikasjoner forekom hos 19 pasienter (9 %) og inkluderte sårinfeksjon, urinretensjon, hypoksi, øvre luftveisinfeksjon, hematom og respirasjonsproblemer. I gruppen med gradvis opptrapping ble tre pasienter reoperert på grunn av sårinfeksjon/abscess (to pasienter) og infisert hematom (én pasient). Tre pasienter ble reoperert i gruppen med fri ernæring på grunn av postoperativ infeksjon/abscess.

    Tabell 2

    Komplikasjoner, reoperasjoner og reinnleggelser hos 210 barn operert for pylorusstenose ved Oslo universitetssykehus, Ullevål i perioden 2004–21.

    Gradvis opptrapping
    av ernæring
    (n = 163), n (%)

    Fri ernæring
    (n = 47),
    n (%)

    P-verdi

    Peroperative komplikasjoner

    13 (8)

    0 (0)

    0,04

    Postoperative komplikasjoner
    (< 30 dager)

    16 (10)

    3 (6)

    0,58

    Reoperasjoner

    3 (2)

    3 (6)

    0,13

    Reinnleggelser

    9 (6)

    0 (0)

    0,21

    Senkomplikasjoner
    (> 30 dager)

    1 (1)

    0 (0)

    1,00

    Lineær regresjonsanalyse viste følgende uavhengige prediktorer for postoperativ liggetid: fri ernæring var assosiert med kortere postoperativ liggetid (p < 0,001), jenter hadde kortere liggetid enn gutter (p = 0,018), mens peroperative komplikasjoner (p = 0,002) og postoperative komplikasjoner (p < 0,001) var assosiert med lengre liggetid.

    Vi foretok tilleggsanalyser etter å ha ekskludert de syv pasientene som fikk gradvis ernæring etter at det nye ernæringsregimet var startet, uten endringer av betydning på resultatene. Videre foretok vi en sammenligning av resultatene før og etter omlegging av ernæringsregimet etter prinsippet om behandlingsintensjon (intention to treat, ITT). Da fant vi nærmest de samme resultatene og ingen endringer av konklusjonene.

    Diskusjon

    Diskusjon

    Det har vært tradisjon for å øke måltidsmengdene gradvis og forsiktig etter operasjon for hypertrofisk pylorusstenose. Våre resultater indikerer at det ikke er noen økt risiko for barn som er operert for pylorusstenose å få fri ernæring postoperativt sammenlignet med gradvis økning av måltidsmengder. Dette samsvarer med nyere litteratur (1, 2, 4, 8). I vår studie hadde pasientene som fikk fri postoperativ ernæring, kortere postoperativ liggetid enn pasientene som fikk gradvis opptrapping av ernæring. Multivariat analyse viste at ernæringsregime var en uavhengig prediktor for liggetid, og at barn som fikk fri ernæring hadde kortere liggetid enn de som fikk gradvis opptrapping. Siden vi fortsatt ikke skriver ut pasientene før de er oppe i tilnærmet fulle måltidsmengder, samsvarer dette med at pasientene som fikk fri ernæring postoperativt, oppnådde fulle måltidsmengder tidligere enn barna som fikk gradvis opptrappet ernæring.

    Det var ikke signifikante forskjeller mellom ernæringsgruppene i postoperative komplikasjoner. 9 % av pasientene fikk postoperative komplikasjoner. Dette samsvarer med andre funn i litteraturen, der komplikasjonsraten varierer mellom 4,6 % og 12 % (2). Pasienter med per- eller postoperative komplikasjoner hadde som forventet lengre innleggelsestid etter operasjonen. Et overraskende funn var at gutter hadde lengre postoperativ liggetid enn jenter, og dette har vi ikke funnet rapportert i litteraturen.

    Oppkast/gulping er vanlig etter operasjon for pylorusstenose og forekommer hos opptil 90 % av barna (2, 4). I vår forrige studie fant vi forbigående oppkast/gulping hos 60 % (6). Fri ernæring har vært assosiert med mer oppkast postoperativt enn gradvis opptrapping av ernæring, og dette kan føre til mer stress og utrygghet hos foreldrene (1, 2, 4, 9). Flere studier viser at økt oppkast postoperativt ikke øker morbiditet eller reinnleggelser (1, 4, 9). Man kan derfor nedtone betydningen av oppkast etter operasjon for pylorusstenose (2, 4). Det er viktig med god informasjon til foreldre før operasjonen og trygging rundt situasjonen.

    Den største styrken ved denne studien er at den inkluderer alle pasientene som er operert for pylorusstenose ved Oslo universitetssykehus, Ullevål i en 18-årsperiode. Studien er beheftet med de begrensninger som gjelder retrospektive og ikke-randomiserte materialer. Vi fant at flere faktorer kan påvirke postoperativ liggetid etter operasjon for pylorusstenose: ernæringsregime, per- og postoperative komplikasjoner og kjønn. Periodeeffekt, endring av kirurgisk teknikk og endret bruk av antibiotika kan også ha betydning.

    Artikkelen er fagfellevurdert.

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler