Materiale og metode
Alle data i studien er hentet fra Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister, som registrerer alle medikamenter som blir hentet ut fra apotek i Norge. Antall definerte døgndoser ble hentet fra reseptregisteret, og antall orale morfinekvivalenter ble beregnet for alle opioider etter metode beskrevet tidligere (6). Høyt forbruk av de mest potente opioidene, som for eksempel oksykodon, fanges opp ved bruk av mengde målt i orale morfinekvivalenter. For mindre potente opioider, som kodein, fanges høyt forbruk opp ved hjelp av mengde målt i definerte døgndoser. Eksempelvis er en definert døgndose oksykodon 75 mg, noe som tilsvarer 112 mg orale morfinekvivalenter, mens en definert døgndose kodein er 120 mg, tilsvarende 12 mg orale morfinekvivalenter (7). Derfor bruker vi i denne studien både opioidmengde målt i definerte døgndoser og i orale morfinekvivalenter for å definere et høyt forbruk. For å definere vedvarende bruk, har vi benyttet distribusjonskriteriet fra Svendsen og medarbeidere, som innebærer utlevering av opioider i minst tre av fire kvartaler i løpet av et år (8). Vi inkluderte alle personer over 18 år som gjennomsnittlig hentet ut opioider tilsvarene over 50 mg orale morfinekvivalenter eller over to definerte døgndoser opioider per dag fra apotek, og som hentet ut opioider i minst tre av fire kvartaler i løpet av året i årene 2011 og/eller 2019.
Pasientene ble inndelt i tre dosekategorier. Gruppen med lavest dose besto av pasienter som fikk mer enn det som er anbefalt i amerikanske retningslinjer, dvs. 50 orale morfinekvivalenter (3), men som fortsatt kunne få opioidmengdene på blå resept i kommunehelsetjenesten. De hentet ut mengder tilsvarende 2–4 definerte døgndoser eller 50–100 mg orale morfinekvivalenter per dag i minst tre av fire kvartaler i året.
Dosegruppe 2 besto av pasienter som fikk mengder over det som er anbefalt at leger i kommunehelsetjenesten forskriver, men som kan forskrives av leger i spesialisthelsetjenesten. De hentet ut mengder tilsvarende 4–12 definerte døgndoser eller 100–300 mg orale morfinekvivalenter per dag i minst tre av fire kvartaler i året.
Dosegruppe 3 besto av pasienter som fikk mengder over det som er anbefalt for leger i spesialisthelsetjenesten å forskrive mot langvarige smerter som ikke skyldes kreft (1). De hentet ut mengder tilsvarende > 12 definerte døgndoser eller > 300 mg orale morfinekvivalenter per dag i minst tre av fire kvartaler i året.
Vi undersøkte også hvor mange som samtidig fikk utlevert over 100 definerte døgndoser med benzodiazepiner og/eller z-hypnotika i løpet av året, og som også fikk minst én utlevering av et opioid på blå resept med refusjonskode -71 i blåreseptforskriften (sterke kroniske smerter) (4). Pasienter som fikk minst én resept på refusjonskode -90 (palliativ behandling i livets sluttfase), ble ekskludert. Andelen av befolkningen som brukte opioider, ble beregnet ut fra middelfolkemengden i Norge i 2011 (4 953 088) og i 2019 (5 347 896) (9).
Studien er en del av forskningsprosjektet Preventing an opioid epidemic in Norway: Focusing on treatment of chronic pain (POINT) (10) og tilrådd av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK Sør-Øst 2019/656, REK Sør-Øst C 2020/1871 (endringsmelding – forlenget prosjektperiode)). Det har også blitt gjennomført en personvernkonsekvensvurdering for prosjektet, godkjent av personvernombudet ved Folkehelseinstituttet.