Materiale og metode
Materialet består av data fra elektroniske regningskort fra legevaktleger i perioden 2006–23, tidligere brukt i utarbeidelse av Årsstatistikk for legevakt (4). Papirbaserte refusjonskrav og refusjon som utbetales til pasienten hvis legen ikke har avtale om direkte oppgjør, er ikke med i materialet. Det er beregnet at disse utgjorde 4,9 % av alle legevaktkontaktene i 2006 (5), 2,1 % i 2009 (6) og færre enn 1 % etter 2010 (7). Konsultasjoner og sykebesøk til pasienter på sykehjem honoreres på annen måte, og er ikke med i dette materialet.
Kontaktene ble inkludert i studien dersom pasienten var ≥ 50 år, og regningskortet inneholdt en av konsultasjonstakstene i Normaltariffen (2ad, 2ak eller 2fk). Konsultasjonsrater ble beregnet for hvert år, med nevner definert som innbyggertall hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) (8), fratrukket antall personer med langtidsplass i sykehjem (9). Da SSB sin dataserie om sykehjem først startet i 2007, ble tallet fra 2007 benyttet i beregningen av nevneren for 2006. Materialet ble inndelt i fire aldersgrupper med samme inndeling som SSB bruker i oversikten over sykehjemspasienter.
Legevaktlegene bruker diagnosesystemet ICPC-2 (International Classification of Primary Care). I denne studien er diagnosekodene for hjernerystelse (N79) og hodeskade (N80) slått sammen til «hodeskade». Diagnostiske kriterier for hjernerystelse er traume mot hodet med midlertidig tap av bevissthet eller nevrologiske senfølger. Hodeskade er definert som traume mot hodet med cerebral skade (10). I tillegg ble samlet antall skader (ikke bare hodeskader) registrert ved hjelp av de samme ICPC-kodene som Folkehelseinstituttet benyttet i rapporten Skadebildet i Norge (11). Materialet omfatter alle elektroniske regningskort i perioden, og data er presentert uten konfidensintervall.
Anonymiserte datafiler ble utlevert fra Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR). Årsstatistikken for legevakt har blitt vurdert av personvernansvarlig i Nav og personvernombudet for forskning (4). Siden det ikke er mulig å identifisere enkeltpersoner i materialet, verken direkte eller indirekte, er prosjektet ikke underlagt meldeplikt etter personopplysningsloven.