Brystkreft hos menn – histopatologi og biomarkører

Diskusjon

Kreftforeningen lanserte nylig en kampanje for å sette søkelys på faresignaler for kreft blant menn (13), blant annet basert på tall fra Kreftregisteret som viser at menn har høyere risiko enn kvinner både for å få kreft og å dø av kreft (5, 14). Brystkreft hos menn er ufullstendig kartlagt, noe som kan skyldes kreftformens lave forekomst og at forskningen derfor ofte baserer seg på små pasientserier.

Vår studie illustrerer interessante forskjeller mellom brystkreft hos menn og kvinner. Lobulære karsinomer, som er den nest hyppigste subtypen hos kvinner, opptrer svært sjelden hos menn (15), sannsynlig fordi brystvevet hos menn mangler terminale lobuli. I vårt materiale fant vi ingen pasienter med denne subtypen. Papillært karsinom ble funnet i 8 % av pasientene, mens hos kvinner utgjør denne subtypen bare 1 % av alle brystkreftsvulstene (16).

Median tumordiameter ved diagnosetidspunktet var betydelig høyere enn tilsvarende tall hos kvinner, der nasjonale tall viser median tumordiameter på 16 mm ved brystbevarende kirurgi, som utføres hos over 80 % av kvinner med brystkreft. Fire svulster (8 %) hos menn uttrykte HER2-proteinet, mens tilsvarende tall er 15–20 % hos kvinner (17). Andelen svulster som uttrykte hormonreseptorer i vårt materiale, er også høyere enn tilsvarende tall hos kvinner.

I flere studier er det funnet kjønnsforskjeller i histopatologi og uttrykk av biomarkører, der brystkreft hos menn har flere likhetstrekk med brystkreft som debuterer hos postmenopausale enn hos premenopausale kvinner (18). Nær halvparten av pasientene hadde aksillære lymfeknutemetastaser ved diagnosetidspunktet. Tilsvarende tall hos kvinner er 23 % (19). Det er tidligere rapportert at menn med brystkreft diagnostiseres med mer avansert stadium enn kvinner (6, 7), til tross for at det er naturlig å tenke seg at svulstvev lettere vil kunne oppdages i et mannlig bryst pga. mindre andel kjertelvev. Dette paradokset kan skyldes manglende kunnskap som gjør at menn søker lege senere, mindre oppmerksomhet fra helsepersonell og pasientorganisasjoner samt underliggende tabuer knyttet til mannlig brystkreft (20–22).

Vi fant en dobling i antallet tilfeller i perioden 1996–2020, mens aldersstandardisert insidensrate nasjonalt i samme periode viste en svak økning (2). Økningen i antall tilfeller i vår studie kan skyldes at det er flere menn generelt i vår befolkning samt flere eldre menn.

En høyere andel av grad 3-svulster var PGR-negative og HER2-positive sammenliknet med svulster av grad 1 eller 2. Dette tolkes som at grad 3-svulster i større grad har bortfall av progesteronreseptor og oppregulering av human epidermal vekstfaktorreseptor 2, som kan tyde på subgrupper av svulster med aggressiv tumorbiologi med potensielt dårligere utfall.

En begrensning med studien er at studiepopulasjonen er liten og bare inkluderer materiale fra én helseregion. En registerbasert nasjonal studie ville gitt mer pålitelig informasjon om patologidata og eventuelle endringer i insidens. Studien inkluderer ikke overlevelsesdata, noe som ville ha styrket arbeidet. Systematisk kartlegging av histopatologiske data og biomarkører er imidlertid nyttig, både for å gi bedre forståelse av kreftformen og for å bidra til økt oppmerksomhet rundt brystkreft hos menn blant helsepersonell og i befolkningen.