19.04.2007: Legar må få lov til å vere pasientar, meiner Kari Fagerheim. Ho er opprørt over at ein lege framleis kan få ansvaret for si eiga behandling. – For 15 år sidan var eg med på å arrangere kurset Lege for leger i regi av Sogn og Fjordane legeforening. Det var eit tankevekkjande kurs. Fleire kollegaer kunne fortelle om tilfelle der dei sjølve fekk ansvar for vurdering og vidare behandling av eigen sjukdom. Dette er ei stor belastning og eit tilleggstraume for ein sjuk lege, seier Fagerheim. Embetseksamen – universalvaksine? Ein embetseksamen i medisin er dessverre ingen universalvaksine mot sjukdom...

29.03.2007: «Jeg seiler østover i Morgenrødmens vind så lenge jeg kan. Svikter hun meg, padler jeg videre i kanoen min. Hvis den synker, svømmer jeg med de fire potene mine. Og når jeg ikke kan svømme lenger, og jeg ikke har nådd Aslans land eller gått over kanten av verden i veldige vannstryk, skal jeg synke til bunns med nesen mot soloppgangen…» C.S Lewis Reisen til det ytterste hav Den talende musen Ripipip fra krøniken om Narnia er Aslak Bråtveits helt og alter ego. Om Ripipip heter det at hans tapperhet og eventyrlyst er omvendt proporsjonal med størrelsen. Han tror fullt og fast på dryadens spådom...

15.03.2007: Ellisiv Mathiesen synes hjernen er kroppens mest fantastiske organ. Og det haster når sykdom rammer hjernen. – Tromsø er en liten by med små forskningsmiljøer. Men du får alt du trenger her. Jeg føler meg privilegert som har muligheten til å gå på ski til jobben. Ikke alle institutter har eget skistativ ved inngangen. Mens hun henter te, benytter jeg tiden til å titte litt rundt på kontoret til Ellisiv Mathiesen. Skiskoene står på gulvet. Bildene av familien henger på oppslagstavlen. Hun kommer tilbake og innleder med å spørre hvorfor nettopp hun skal intervjues. Hun fremstiller seg selv som...

01.03.2007: Hun utstråler varme og styrke. Gynekologen Bergljot Holm Årstad er kvinnesaksforkjemper, politiker og tropemedisiner. – Jeg liker å bruke meg selv, sier hun enkelt. – Jeg er vant til at folk lytter til meg. De følger rådene mine også. Til og med sønnene mine gjør det, sier Bergljot Holm Årstad idet vi bestiller smørbrød. «Shukran,» smiler hun til servitøren. For sikkerhets skyld. Han ser nemlig ut som om han kan være fra Midtøsten, og hva er da høfligere enn å takke på arabisk? Bergljot Holm Årstad heller i nytrukket te til oss begge før jeg kommer så langt som til å by henne noe. Den nyslåtte...

15.02.2007: – Kvifor skal ein eigentleg stille opp på intervju som dette? Er det for å presentere seg sjølv på ein positiv måte, eller er det fordi ein har noko å formidle? Om ein ber nokon fortelje om Ola Jøsendal, tar det ikkje lang tid før evna hans til å spissformulere seg vert nemnd. Held ein samtalen gåande, kjem det snart fram at denne evna er såpass utvikla at han stadig kjem med fråsegn som hamnar på feil side av streken for det som er opplese og veteke. Eit perfekt utgangspunkt for eit intervju, tenkjer eg, og hastar ivrig oppover Nye Sandviksvei mot Bergensklinikkene. Bergensklinikkene Jøsendal...

01.02.2007: – Da jeg trente småjentene på fotballaget i Seljord, var jeg opptatt av at de skulle lære seg å håndhilse skikkelig. «Du kan ikke være kaptein på laget med en sånt håndtrykk,» sa jeg til en av dem. Nylig traff jeg henne igjen: En ung kvinne som ga meg hånden, klemte til og smilte bredt. «Den som har begge beina på jorden, står stille.» I 1961 sprang Tor Reiten 400 meter hekk på Bislett. Han brukte 53,3 sekunder. Verdensrekorden samme år var 49,2 sekunder. Skal man portrettere denne mannen, er skisseblokk eller filmkamera bedre egnet enn langsom dialog. Hans nærvær er bevegelse, tankesprang i...

18.01.2007: Er tilfeldigheter bare tilfeldigheter? Kan livet forstås ved hjelp av tall? – Jeg ser begrensningen i statistisk tenkning, sier Odd Aalen. – Likevel kan matematikk hjelpe mennesker. Det norrøne «oddr» betyr spiss eller spyd. Slik sett passer Odd Aalen godt til navnet sitt. Han rager i landskapet med sine bortimot to meter på strømpelesten. Som matematisk tenker er han vant til luftige sprang og abstraksjoner. Som menneske har han beina godt plantet på bakken. Det er noe bunnsolid og stødig over mannen, som av sine kolleger beskrives som en klippe. Nelson-Aalen-estimatoren – Egentlig startet...

04.01.2007: Etter sju år ved MD Anderson Cancer Center har ikke en eneste pasient kommet og spurt etter meg eller mitt team. Ingen vil til Bruera, de vil på sykehuset for å bli friske. Men Eduardo Bruera kurerer ikke sykdommen. Han er invitert til åpningen av Kreftsenteret på Ullevål universitetssykehus for å snakke om palliativ medisin og dens rolle, muligheter og utfordringer i et høyteknologisk kreftsenter. Bruera vet hva han snakker om. Han har vært en av drivkreftene bak oppbyggingen av palliativ medisin som fagfelt både i Canada og i USA, og har vært rådgiver for oppstart av palliativ virksomhet i...

14.12.2006: Vi misledes til å tro at det vi skaffer oss selv i kraft av vår fortreffelighet er bedre enn det vi får, som blir oss til del. Det kan være nyttig å minnes om at ordene gratis, nåde og skjønnhet har samme opprinnelse. – Mitt prinsipielle standpunkt for å si ja til et intervju bygger faktisk litt på Hippokrates-eden som jeg avla i 1966 i Paris: «I respektfull takknemlighet til mine lærere vil jeg gi videre til deres barn det jeg har mottatt av deres foreldre.» Jeg har fått lære så mye vakkert og sterkt at det er en glede og et privilegium å forsøke å dele noe av det med andre. Vi har utvekslet...

29.11.2006: Da kolleger ville sende hivsmittede til Jan Mayen, sa Svein-Erik Ekeid stopp. – Putt på en femtiøring, og jeg prater for en femtilapp. Svein-Erik Ekeid minner litt om en sjømann der han ruver i det dunkle lyset på kafé Esmeralda. Skjorten henger løst over en T-skjorte. Samfunnsmedisineren virker avslappet og trygg på seg selv. Det er kanskje ikke så rart. Ekeid er verdensvant og har navigert i ukjent farvann uten å gå på grunn. Men mannen som trodde han skulle bli filolog, måtte gjøre vendereis fra bibliotekbyen Alexandria. Nå sitter han på bryggen i Tønsberg og karakteriserer seg selv som en...

16.11.2006: – Kan eg spørje helseministeren om alt eg vil? – Statsråden er der for folket, og du skal spørje om alt du lurer på. Utfordringa er å få skikkelege svar, fortel min journalistkamerat meg før eg set meg på flyet til Oslo. Sylvia Brustad har vore stortingsrepresentant frå ho var 23 år, og dette er hennar tredje periode som statsråd. Kanskje det er difor ho sjeldan gjev spanande intervju? Ho svarar stort sett som venta, generelt og litt kjedeleg. Etter at ho vart helse- og omsorgsminister har ho forklart at ho er oppteken av forebygging, betre samhandling i helsetenesta og ikkje minst kvalitet i...

02.11.2006: Hva radesyken egentlig var? Jeg stiller ikke spørsmålet. Man må tåle at gåten består, i kraft av seg selv. Medisinsk historie handler også om å vise respekt og ydmykhet – i tid og rom. – Jada, det går bra. Jeg har det kjempefint. Du skulle ha sett nordlyset her i går kveld! Anne Kveim Lie høres glad ut i telefonen. Hun sitter alene i huset sitt i Ørsnes i Lofoten og skriver, på god avstand fra mann og to mindreårige barn i familiens leilighet i Oslo. Innen nyttår skal hun levere sin doktorgradsavhandling, Radesykens biografi. Sist vi snakket sammen satt vi ved hennes kjøkkenbord på Grünerløkka...

19.10.2006: Gisle Schmidt improviserer på allmennlegekontoret og med jazzbandet. Han fikk også finpusset improvisasjonskunsten da han nylig reiste ut med Leger Uten Grenser til Sudan, et land rammet av borgerkrig og sykdom og nærmest uten helsehjelp. – Kunstnernes Hus? Jo, det vet jeg godt hvor er! Man vet aldri hvor bevandret en allmennpraktiker på 60 år er i Oslos uteliv, men forslaget til møtested volder ikke problemer. En som reiser til Sudan uten å vite noe om landet på forhånd, sitter neppe hjemme hver kveld. Han spiller jo jazz. Schmidt jobber til vanlig på Bogerud legesenter. Kolleger beskriver...

05.10.2006: Bernt Rognlien er både lege, homøopat og akupunktør. Det gjer han til ein populær mann blant mange pasientar. Og til eit interessant intervjuobjekt for ein skeptisk skulemedisinar. – Vil du ha ein kopp te? Eg nølar litt. Kaffi står eit hakk høgare på ønskelista, men tør eg be om det her på Balderklinikken? I dette hovudsetet for urter og natur er det kanskje for drøyt å be om noko som inneheld eit såpass potent legemiddel. Mine fordommar ligg tjukt utanpå meg, og Rognlien les meg som ei open bok. – Slapp av, det er ikkje å banne i kyrkja å be om kaffi, seier han med eit smil og set på...

21.09.2006: – Jeg fryder meg når mennesker på over 80 år kommer til meg for å få fjernet en skjemmende føflekk i ansiktet. Den dagen man slutter å bry seg om sitt utseende, er man deprimert, tror plastikkirurg Barbara Hansteen Dahl. Jeg sitter alene i lokalet som hver dag fylles opp av menn og kvinner med hengende øyelokk, bilringer rundt magen, dissende lår og for små eller store bryster. Hit til Volvat Medisinske Senter i Oslo kommer de for å bli kvitt sine skavanker. Presis klokken fem feier Barbara Hansteen Dahl så raskt igjennom svingdørene til venterommet at frakkeskjøtene flagrer bak henne, men...

07.09.2006: – «Er du klar over at kolleger i hele landet er redde for deg?» utbrøt professoren plutselig. Jeg var til intervju i forbindelse med en stilling jeg hadde søkt. «Nei,» svarte jeg høflig, «det visste jeg ikke.» Jeg må jo si at jeg fortsatt finner spørsmålet underlig. Ettermiddag. Varm sensommer i Anna Luise Kirkengens hage i Oslo. En kvinne har sovnet i skyggen under et epletre. Hun er vakker der hun ligger på solsengen, avslappet, med en bok på brystet og et halvtømt vinglass ved siden av seg. Likevel gjenkjenner mitt allmennlegeblikk kreftpasienten umiddelbart. Det nye håret som titter frem...

24.08.2006: Alle burde ha et elektrisk leketog. Jeg oppfordrer studentene til å unne seg et faglig frirom der de forfølger noe de virkelig har lyst til å bli gode på, særlig når den tid kommer at livet og timeboken er fylt opp av sånt som bare må gjøres. Som ung mann dro Per Stensland i militæret. Der leste han en bok om meningen med livet parallelt med at han marsjerte i sluttet orden. Det paradokset – meningen med livet versus den ultimate meningsløshet – avgjorde saken. Resten av sin verneplikt avtjente han som sivilarbeider. Resultatet ble blant annet et prosjekt om forbedring av epilepsibehandling...

10.08.2006: Sogn og Fjordane har mange fjell og flott natur, men legespesialistar er det verre med. Trond Aarre var lenge den einaste psykiateren i Nordfjord, og her har han tenkt å bli så lenge han får lov. – Eit paradis flytter ein ikkje frå, det blir ein eventuelt drive ut av. – Eg var faktisk den aller første heiltidsansatte terapeuten her. Avdelingssjefen ved Nordfjord psykiatrisenter (NPS) viser meg rundt på arbeidsplassen sin. Han fortel at bygget stod ferdig i 1991. Eg gjer litt rask hovudrekning; han har faktisk vore på Nordfjordeid heilt frå han var ein ung, nyutdanna lege. Han verkar å vere så...

22.06.2006: – Jeg har aldri oppfattet at jeg er blitt diskriminert på grunnlag av kjønn. Men fortsatt lurer noen eldre mannlige kolleger i mitt eget miljø på om de kan snakke fag eller om de skal gi meg kompliment for kjolen min når de møter meg. – Hm. Dette er ikke egentlig drikkevann, men det går vel bra til kaffe. Guro Valen fyller kolben med noe grågult fra en kran. Vi er på fysiologisk institutt, og jeg bedyrer grøssende og ikke helt sannferdig at jeg på ingen måte bruker melk. Eller radioaktive isotoper. Hun prøver i alle fall å være hyggelig, tenker jeg, men «time will show».Mitt utgangspunkt er at...

08.06.2006: – Jeg er liten og ikke så veldig modig, men litt modig likevel. Liv Marit Smedstad pakket snippesken etter et kvart århundre i hovedstaden. Hun ville ikke bare være flink pike lenger . «Kysthospitalet» står det på busskuret. Vi kjører noen meter til. En staselig hvit bygning ligger mellom ranke furutrær og flat plen, flankert av svømmehall på høyre side og en lavere rød bygning på den venstre. Bakom skimter vi havet. – Det røde huset er den gamle stallen, peker Liv Marit Smedstad. Nå for tiden har vi dagavdeling i disse lokalene. Hovedbygningen har plass til 80 pasienter. Hit kommer pasienter...

25.05.2006: Byane rundt Mjøsa lysast jamnleg opp av fakkeltog. Tusenvis demonstrerer for «sitt» sjukehus. Øyvind Graadal er nok ein av dei som får ropt flest slagord mot seg. Divisjonsdirektøren for kirurgi i Helse Innlandet serverer kaffi heime i stova si på Hamar. Ved sida av kaffikanna ligg dagens utgåve av Hamar Arbeiderblad. Ei rask gjennomlesing viser at sjukehuspolitikk er godt stoff. Faktisk står det meir om sjukehus enn om sjølvaste Ham-Kam. Det er kanskje forståeleg, for i Helse Innlandet er det heile seks somatiske sjukehus: Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Elverum, Kongsvinger og Tynset. Det...

11.05.2006: – Jeg er et pliktmenneske. Når toppledere står frem i pressen og forteller at de har «ofret seg» for jobben, for deretter å rette en tårevåt takk til kone og barn, synes jeg det er pinlig. Jeg har alltid jobbet mye og vet selvsagt hva det har kostet for mine nærmeste. Det er ikke noe å kokettere med. – Lyssetting? Vi er i planleggingen av intervjuet, og Terje Vigen skjønner ikke bæret av hva jeg snakker om. – Ja. Som på en scene. Et portrettintervju skal jo bidra til å kaste lys over en person. Du kan på forhånd tenke litt over hvordan du ønsker at det lyset skal falle … – Jeg er ikke opptatt...

27.04.2006: Carl Birger van der Hagen har både hodet og biblioteket fullt av medisinsk historie. Han har også skrevet medisinsk historie selv, som den fremste fagpersonen i cytogenetikk. Tidlig i 1970-årene startet han sammen med andre prenataldiagnostikken i Norge, og han vet mye om vanskelige valg. Mange tror det er lett å gjøre avtaler med pensjonister som ikke har fast arbeidstid lenger. Carl Birger van der Hagen har ikke klart å pensjonere seg helt. Fremdeles holder han forelesninger og jobber som konsulent for avdelingen. Men han inviterer deg gjerne hjem i tiden han har til rådighet mellom en...

06.04.2006: Medaljer med falmede bånd triller ut av posen. – Jeg var på juniorlandslaget i femkamp som 18-åring. Jeg visste ikke da at jeg senere skulle få bruk for min styrke, sier Zorica Mitic. Anestesilegen sendte over 80 søknader før hun fikk jobb her i landet. Nå er hun kåret til en av Norges viktigste innvandrere. Zorica Mitic nøder meg til å ta gjestetøflene på. Et svart-hvitt-fotografi av Beograd henger over kommoden i gangen – monumentale bygninger, store, brede gater, en umiskjennelig europeisk stemning fra en svunnen tid. – Slik så det ut i min hjemby da jeg vokste opp. Nå har de bygd så tett...

23.03.2006: Odd Brørs’ grunnleggende kunnskaper i farmakologi var lenge noe mangelfulle – fordi han skrev oppgave istedenfor å ta eksamen i faget. Nå har han vært seksjonsoverlege ved seksjon for klinisk farmakologi ved Ullevål universitetssykehus i 15 år, og ingen kan beskylde ham for ikke å ha tatt igjen det tapte. Jeg har hatt Brørs som foreleser og har dermed et fortrinn når det gjelder å forstå hva en klinisk farmakolog gjør. Det aner meg at ikke alle har det klart for seg. – Ikke engang alle leger vet at det er forskjell på farmasøyter og farmakologer, nærmest sukker han. – Hvordan skal man forklare...

09.03.2006: Vi skal være forsiktige når vi uttaler oss om livskvalitet på vegne av pasientene. Selv de med progredierende, uhelbredelige tilstander har det ofte bedre enn både helsepersonell og pårørende tror. Jeg har skjønt mye mer av det etter at jeg selv ble syk. – Du kan jo komme og sitte barnevakt sammen med oss, foreslår han. Svein Riis og hans kone skal passe barnebarnet på ett og et halvt år. Jeg takker ja under tvil. Det er ikke slik at jeg ikke vil beundre lille Alma, men i mitt stille sinn forbereder jeg meg på et intervju under tøffe betingelser. Jeg blir møtt av et nybadet barn i pyjamas som...

23.02.2006: – Eg er villig til å ofre mykje for forskinga mi, men samstundes er det mange ting eg ville ha ofra forskinga mi for også. Eg ber han kome med nokre konkrete døme, og det blir stille. Lenge. Når alt kjem til alt, er kanskje ein akademisk karriere likevel det viktigaste i livet? Faren til Farrukh Chaudhry hadde ein plan for sonen sin; han skulle bli lege. Denne planen var Chaudhry klar over heilt frå han var fem år gamal, og når ein gjer opp status ca. 30 år seinare, kan ein slå fast at faren sin draum har vorte oppfylt. Og det i rikt mon. I ein alder av 36 år er ikkje sonen berre lege; han har...

09.02.2006: Fysiologiprofessoren vet nesten alt som er verdt å vite om blodceller. I mange år har han forsket og undervist ved Universitetet i Oslo – nå sitter han i ledelsen som prorektor. Håpet er å gi forskningen bedre kår. Haakon Breien Benestad har ikke tall på alle de gangene han har sittet på en kolle og lurt på hvordan resten av patruljemedlemmene kan ha misforstått sporene han så omhyggelig hadde lagt ut. Benestad var patruljefører i speideren. Hans kone tror at han på denne måten tidlig lærte at alt som kan gå galt, vil gå galt. Det har vært en nyttig erfaring å ta med seg, ikke minst i...

26.01.2006: Dagny Faksvåg Haugen er opptatt av best mulig livskvalitet for pasienter i livets sluttfase. Dette inkluderer også omsorg for de pårørende. Som onkolog ble hun vant til å håndtere palliative utfordringer, men hun så behovet for mer kunnskap på området. Nå leder hun Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest. Kolleger fremhever at Dagny Faksvåg Haugen er grundig og effektiv. Overlege Odd Monge ved Kreftavdelingen ved Haukeland Universitetssjukehus understreker hennes evne til å forstå og kunne samtale med mennesker med alvorlig sykdom. Hun går stille i dørene, men får utrettet mye...

12.01.2006: – Eg er tilhengar av GPP som etisk standard, Good enough for all practical purposes. Det viktigaste er ikkje å ha dei rette tankane og haldningane, men å handle rett når det gjeld. Som ungar på Vestlandet i 1950-åra gjekk Reidun Førde og dei to eldre brørne hennar – sjølvsagt – på bedehuset. Før dei sessa seg i benken, fekk dei klår melding frå mor si: Dei måtte ikkje synast og ikkje høyrast. I ettertid kan nokon kanskje, litt overflatisk, tenkje at oppsedinga ikkje var særleg vellukka. Dei tek feil. Ingen kjem utanom mor. Den nyleg avgåtte leiaren for Rådet for legeetikk er rett nok offensivt...