Kommentarer
15.05.2024:
Det var deltagelsen i en personalsak under et lukket styremøte jeg stilte spørsmål ved (til styret). Og om det er riktig at de skal ha protokolltilførsler.
15.05.2024:
Tusen takk for nyttig artikkel. Artikkelen påpeker rettmessig at det er nyttig å skille mellom uønskede hendelser som når pasienten og de som ikke gjør det, og om hendelsen bidro til skade. Dette forholdet ivaretas i klassifiseringen for uønskede hendelser knyttet til medisinering, som er utviklet av til National Coordinating Council for Medication Error Reporting and Prevention (NCC MERP) i USA (1). I Norge så har NCC MERP sin indeks for klassifiseringen av uønskede hendelser vært benyttet til å gradere alvoret av en pasientskades konsekvenser siden 2011, ved nasjonal måling av pasientskade...
14.05.2024:
Takk til Eiliv Lund og Bernt A. Engelsen for deres kommentar til vårt debattinnlegg (1). Det gir anledning til noen ytterligere refleksjoner. Engelsen har et svært viktig poeng i at lojaliteten til ledere på ulike nivåer i helsetjenesten i økende grad er vendt bort fra pasienten og til ledelsesnivået over. Det er også helt korrekt når Lund påpeker at dårlig skjøtsel av den offentlige helsetjenesten fører til at private tilbud ekspanderer, noe som i sin tur fører til et mer todelt helsevesen. Men dette er dessverre en tendens som kan spores vesentlig lengre tilbake enn til Ernas Solbergs...
13.05.2024:
Undertegnede mener og at vi har helseledere og helsepolitikere som ignorerer fagmiljøene. Men i min over 44 årige sykehuskarriere har jeg opplevd at mange leger som ledere og mellomledere har strukket sin systemlojalitet langt over rimelige grenser. Kanskje avdelingsledere bør ha sin lojalitet i avdelingene, sykehusdirektørene i sykehuset (ikke foretaket) etc. I «gamle» dager hadde vi en mer levende debatt mellom fagfolkene og helselederne – der systemet tillot at man tok utgangspunkt i den lojaliteten man følte i faget. Men mange avdelingsledere var svært forsiktige med å utfordre...
10.05.2024:
Compassion fatigue er noe vi burde snakke mer om, tenker jeg.
10.05.2024:
Artikkelen "Fakkeltog er ikke nok" reiser spørsmålet om hvordan drive aktiv helsepolitikk. Umiddelbart ser det svart ut. Krisen i helsevesenet startet for alvor med Erna Solberg regjeringens systematiske kutt over en seks års periode, i en tid da helseproblemene økte med en raskt aldrende befolkning og stort mottak av flyktninger fra Ukraina. Kuttene hun gjorde gikk med til å avskaffe arveavgift og nedsette skatter. Resultatet er som vi kan lese, private overtar fordi en stor del av befolkningen har råd til å kutte køene enten det er private forsikringer eller en tur innom et privat tilbud...
07.05.2024:
I Tidsskriftet nr. 3/2024 skriver assisterende sjefsredaktør i Tidsskriftet Ragnhild Ørstavik på lederplass: «Texas. Abortrestriksjonene i USA går på helsa og helsepersonell løs» (1). Hun viser til forholdene i en del amerikanske stater med svært strenge abortrestriksjoner, og at de strenge abortkriteriene har ført til død både for mor og barnet i mors liv. I Texas er abort kun tillatt ved medisinske nødstilfeller. Det beskrives f.eks. at svangerskap måtte fullføres selv der fosteret led av anencaphali eller bilateral nyreagenesi. Etter at disse eksemplene er listet opp, viser Ørstavik til...
29.04.2024:
Takk til Morten Andreas Horn for en interessant kommentar til min debattartikkel om økonomisk kompensasjon for egg- og sæddonasjon (1). Horns refleksjoner rundt saksgangen i Rådet for legeetikk og redegjørelse for synspunktet til rådet er opplysende (2). Videre følger jeg ham i at å skulle bøte på forskjellsbehandlingen av egg- og sæddonasjon er forenlig med å mene at eggdonorer bør få mer eller at sæddonorer bør få mindre – eventuelt at ingen av dem bør få utbetalt noe som helst. En annen mulighet er at kompensasjonen begrenses til faktiske utgifter/inntektstap for dem begge, slik Rådet for...
26.04.2024:
Såg en gång en ung man som fått en massa kulor under huden. Kändes som lipom. Några satt lite dumt till och gav obehag - så jag tog bort några och sände till PAD trots att det kändes lite onödigt. Det var Rhabdo- myo- sarcom!
26.04.2024:
Et verktøy benevnt NEATS (1) er benyttet til å gradere hvor «troverdig» Helsedirektoratets medisinsk faglige retningslinjer er (2). Retningslinjene fra Helsedirektoratet får lav «troverdighet». Det (2) påpekes imidlertid: «… at selv om en retningslinje i liten grad overholder standarder for troverdige retningslinjer, kan den likevel gi gode anbefalinger for klinisk praksis.» Det er jo det avgjørende. Et verktøy som NEATS bør være «eksternt validert». Det påstås at NEATS er slik validert (1), men det er kun utført en «intern validering», det vil si at det kun er vurdert om forskjellige grupper...
25.04.2024:
Helt enig med Jack Gunnar, denne var forbilledlig tydelig og konsis! Jeg som er helseøkonom blir ofte spurt om denne typen introduksjonstekster, så denne vil være nyttig å gi til de som ønsker kort intro til helseøkonomisk evaluering i Norge. En liten presisering: Setningen "For å estimere QALYs..." er skrevet som om den eneste typen helseøkonomisk evaluering er de som gjøres som del av kliniske studier. Det er imidlertid kun en andel av studiene som utføres på den måten. I en oppsummering viste vi at ca 90 % av publiserte helseøkonomiske evalueringer var modellanalyser (1). 1. Wisløff T...
25.04.2024:
Det er ingen som eier de sentrale helseregistrene. Men det er nå én og samme dataansvarlig for disse registrene. Og det er bra. Omorganiseringen med dataansvar i FHI bør føre til mindre rapporteringsbyrde på helsetjenesten og bedre tilgjengeliggjøring og utnytting av data som finnes. Vi trenger dem til virksomhetsstyring, framskrivninger, statistikk, kvalitetsforbedring og forskning. Slutt å bruke begrepet "registereier". Lykke til med å forvalte og dele registerdata som vi alle eier.
24.04.2024:
Som medlem av Rådet for legeetikk 2018-21 var jeg med på høringsuttalelsen om kompensasjon for eggdonasjon, og jeg deltok også i en Dagsnytt Atten-debatt om saken 14.1.2021 (1). Jeg viser ellers til rådsmedlem Tilde Broch Østborgs utmerkede framstilling av Rådets syn, i en kronikk i Vårt Land 22.1.2021 (2). Programlederen i Dax18 tok meg på senga da hun tok opp dette med sæddonasjon. Vi i Rådet for legeetikk hadde nok ikke den gang tatt helt inn over oss at selv om kompensasjonen per sæddonasjon er langt lavere enn for hele prosedyren med eggdonasjon, så blir den samlede utbetalingen til...
15.04.2024:
«Forstemmende lesning», mener Lars Frich. Vel. I dagens debattklima er det ikke mangel på det. Et trivielt eksempel er denne typen hersketeknikk: erklær først at et synspunkt bør «forbigås i stillhet, skriv deretter et innlegg for å motsi det. Så. Hva er det Lars Frich mener er «forstemmende»? Mitt anliggende var, i korthet, dette: Selvfølgelig skal Legeforeningen uttale seg – og fordømme – angrep på sivile, brudd på folkeretten og brudd på medisinsk nøytralitet. Uansett hvem som har begått dem. Det har ikke skjedd her. Legeforeningen har utelukkende og ensidig fordømt Israel, mens Hamas’...
13.04.2024:
Forfatterens innlegg er så urimelig og ute av takt med virkeligheten at det burde forbigås i stillhet. Når den eneste kommentaren til innlegget er fra en person med anlegg for konspirasjonsteorier som synes å mene at helseinstitusjoner og helsepersonell ikke har krav på beskyttelse fra militære angrep bør det likevel få et svar. Dette var forstemmende lesning om en konflikt som har kostet mer enn 30 000 menneskeliv der sykehus, andre helseinstitusjoner og helsepersonell er angrepet i strid med internasjonale bestemmelser og til protester fra det internasjonale samfunnet. En stor andel av de...
11.04.2024:
Når legeforeningen bevisst velger å framstille krigen mot Hamas som et ensidig israelsk «overgrep», uten å nevne Hamas' militarisering av sykehus som fjerner den juridiske beskyttelsen, gjør det noe med tillitten til legeforeningen. Hvordan blir tillitten til leger? Hvilke andre sannheter blir fortiet eller fordreid? I disse konspirasjonsteoritider burde legeforeningen se sitt kall til å framstå som etterrettelige, sannferdige og tillitsvekkende. De har tross alt et ansvar for en hel befolkning og skal ikke bare tilfredsstille enkelte politiske aktivister.
11.04.2024:
Alv Dahl har mange spørsmål. Han stiller et viktig spørsmål vedrørende det å gi enda flere oppgaver til leger som er presset på tid, men vi vil hevde at vi ved å inkludere det eksistensielle perspektivet vil kunne spare ressurser på sikt. Og at det er bio-delen av den biopsykososiale modellen (BPSM) som får forrang per i dag, er kan hende riktig. Vi vet at medisinstudenter får opplæring i bruk av BPSM, og håper den også brukes ved problembasert læring. Vi mener at det ikke nødvendigvis er noen forskjell på BPSM, «fire gode vaner» og pasientsentrert tilnærming, da alle tre tar utgangspunkt i...
10.04.2024:
Helsedirektoratet er enig med Helsingen m.fl. (1) i at det er et stort ansvar å være den eneste aktøren med mandat til å utvikle nasjonale faglige retningslinjer. Fagmiljøer som gjennomgår våre produkter, vurderer troverdighet, og foreslår områder med behov for forbedring, er derfor svært velkomne. Vi har i tidligere innlegg redegjort for utviklingsprosessen (2, 3) og svart på flere av bekymringene som forfatterne har formidlet i Tidsskriftet (4, 5, 6, 7). Helsedirektoratet vil påpeke en unøyaktighet i artikkelen til Helsingen. Det er en misforståelse at det er Helsedirektoratet som «forvalter...
02.04.2024:
Svaret på ingressen er for meg helt opplagt; ja. Registrene er verdifulle data, og den som eier dem har makt. In casu Norge er det opplagt. Og det er et problem i seg selv.
02.04.2024:
I denne artikkelen trekker redaktøren frem viktige koblinger mellom hungersnøden i Bengal under andre verdenskrig og hvordan politikken til det britiske imperiet bidro til de tre millioner menneskeliv som gikk tapt, og hungersnøden som utvikler seg i Gaza nå (1). Redaktøren nevner at «nå truer en menneskeskapt hungersnød» i Gaza og at «det ikke bare skyldes krigshandlingene, men at nødhjelp ikke slippes inn» (1). Redaktøren nevner imidlertid ikke en gang at det er Israel og den israelske statens politikk som hindrer at mat og andre essensielle varer slippes inn i Gaza, og som dermed driver...
02.04.2024:
Borgunn Ytterhus stiller viktige spørsmål til vår kommentar om den biopsykososiale modellen, og gir en betimelig påminner om modellens lange tilblivelseshistorie. Det er også riktig at sosial forståelse av helse kan romme en eksistensiell dimensjon. Aaron Antonoskys salutogene forståelse av helse kan definitivt spille en viktig rolle i moderne medisin, noe Walseth og Malterud tidligere har skrevet godt om i Tidsskriftet (1). Det blir etter vårt syn likevel en forenkling å trekke likhetstegn mellom salutogenese og det sosiale aspektet i den biopsykososiale modellen. Vi mener det blir riktigere...
29.03.2024:
Takk for at du reagerer på uttrykket «tredjelandsleger». Det gjør vi som forfattere også. Derfor tok vi det med i kronikken, for å vise at leger som er utdannet utenfor EØS av noen anses for å ha en lavere rang. En angivelig usikker kvalitet over deres utdannelse. De knallharde kravene for å få autorisasjon viser dette. Både bruken av uttrykket «tredjelandsleger» og kravene til de som omfattes av uttrykket, fortjener en debatt, noe vi prøvde å initiere med vår kronikk. Vi anbefaler kollega Autran å lese hele kronikken. Vi er enige i at «Tredjeland», uansett hvilken gruppe det brukes om, kan...
27.03.2024:
Lien og Malkomsen omtaler den biopsykososiale modellen (BPSM) introdusert av George Engel. De hevder at den er i krise fordi den ikke har inkludert eksistensielle spørsmål. Slike spørsmål har klinisk betydning, og derfor bør leger ta dem opp med relevante pasienter. Det er foreslått før av den danske psykologen Peter la Cour blant annet (1). I en tid der leger flest er presset på tid, bør en tenke seg nøye om før de pålegges nye oppgaver slik Lien og Malkomsen legger opp til. Innen de kommer med slike oppfordringer, bør de ha sjekket status for BPSM blant norske leger. Grunnen er gitt av Engel...
26.03.2024:
Kunne redaksjonen skrive litt om hva som skjedde denne dagen. DENNE dagen er starten på den tragiske krigen som utspiller seg nå under Ramadan og Purim. Israelske rettsmedisinere arbeider enda med identifikasjon av de døde. Kanskje får vi en artikkel om dette arbeidet i Tidsskriftet i kommende nummer? La oss ikke glemme at der er ofre på begge sider av grensegjerdet.
23.03.2024:
De eksistensielle utfordringer våre pasienter gjennomgår, utgjør uten tvil en medmenneskelig utfordring for leger og andre helsepersonell. Løsningen som Lars Lien og Anders Malkomsen presenterer er, etter mine begreper, helt feil. Jeg mener at eksistensielle kriser er ikke et medisinsk anliggende, og det vil være menneskelig uverdig å gjøre dette til et biopsykososialt spørsmål. Det blir, slik jeg ser det, å objektivisere nok et menneskelig grunntrekk – nemlig spørsmålet om vår egen eksistens. Den eksistensielle krisen, stor eller liten, er en subjektiv opplevelse som alle mennesker...
22.03.2024:
Jeg reagerer veldig på artikkelen bruker begrepet "tredjelandsleger". Dette er ikke bare et upresis og utdatert begrep, men også nedlatende, som bidrar til å fremme stereotypiske forestillinger om leger utdannet utenfor EU/EØS og Sveits. Det innebærer leger utdannet fra land som USA, Canada, Australia, Brasil, Japan, osv. Hvordan kan vi diskutere autorisasjonsprosessen for disse legene på en mer rettferdig og inkluderende måte, uten å stigmatisere deres bakgrunn og kompetanse?
22.03.2024:
Takk for artikkelen, som bengaler traff den hardt!
22.03.2024:
Veldig bra, Marte. Vi sitter i hver vår båt og er på omtrent samme sted. Utfordringene er der så absolutt, men kursen er satt og det er lysninger i horisonten. Kanskje er det ikke så lett for alle å forstå at den digitaliserte morgendagen som kaster om på «vedtatte sannheter» er her, men vi som vet heier selvfølgelig på dere. Tar jeg ikke helt feil vil både vi som jobber med psykisk helse og rus, og dere i somatikken runde de første «evidensbøyer» i 2025 - jeg gleder meg.
20.03.2024:
Først vil jeg takke Lien og Malkomsen for at de tar opp den eksistensielle dimensjonen ved sykdom og helbredelse i tidsskriftet. Når det er sagt, ga teksten opphav til spørsmål jeg håper forfatterne vil svare på. Jeg er selv sosiolog og ansatt som professor i helsevitenskap, NTNU. Her er jeg tilknyttet fagenhet for allmennmedisin og medisinsk etikk, og slik sett omgis jeg av mange leger til daglig. Eksistensielle dimensjoner og kompleksiteten i sykdom og lidelse er absolutt noe her snakkes om jevnlig. Jeg overraskes derfor av at det i overskriften skrives om «eksistensiell krise i den...
Legeforeningen skal ikke ha rollen som politisk aktivist