Borgunn Ytterhus stiller viktige spørsmål til vår kommentar om den biopsykososiale modellen, og gir en betimelig påminner om modellens lange tilblivelseshistorie. Det er også riktig at sosial forståelse av helse kan romme en eksistensiell dimensjon. Aaron Antonoskys salutogene forståelse av helse kan definitivt spille en viktig rolle i moderne medisin, noe Walseth og Malterud tidligere har skrevet godt om i Tidsskriftet (1). Det blir etter vårt syn likevel en forenkling å trekke likhetstegn mellom salutogenese og det sosiale aspektet i den biopsykososiale modellen. Vi mener det blir riktigere å se salutogenesen som en komplementær teori, som i tillegg til den biopsykososiale modellen gir en god, helhetlig forståelse av sykdom og helbredelse. Vi er ikke enig med Ytterhus at denne forståelsen i høy grad er utbredt innenfor medisin og helsefag – i alle fall ikke på sykehus (2). Vi tror også at det eksistensielle perspektivet tilbyr noe annet enn det salutogene, og deler derfor ikke konklusjonen om at dette bare er gammelt nytt.
Når det gjelder vårt vitenskapssyn, er vi selvsagt ikke av den oppfatning at det bare finnes én type gyldig medisinsk kunnskap. Medisinen er dessuten et stort fagfelt, og det dikotome spørsmålet til Ytterhus blir således umulig å besvare. Noen sykdommer blir "oppdaget" (f.eks. benmargskreft) og er upåvirket av kulturen, mens andre i større grad er "skapt" (f.eks. ADHD) i kontinuerlig dialog med samfunnets kultur og forventninger. Vi ser på medisin som et pragmatisk fag, og har således også et pragmatisk vitenskapsteoretisk utgangspunkt. Vi tror at medisinens fremste oppgave ikke er å være et akademisk fag med den såkalt objektive sannhet som sitt fremste mål. Vi tenker heller at medisinen til enhver tid skal finne praktisk gjennomførbare løsninger på konkrete utfordringer. Da må også det eksistensielle perspektivet med – fordi det gjør helsehjelpen bedre.
Litteratur:
1. Walseth LT, Malterud K. Salutogenese og empowerment i allmennmedisinsk perspektiv. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 65-6
2. Dietscher C, Winter U, Pelikan JM. The Application of Salutogenesis in Hospitals. I: Mittelmark BM, Bauer GF, Vaandrager L et al, red. The handbook of salutogenesis. Cham: Springer, 2022: 397–418.
Medisin er en pragmatisk vitenskap
Borgunn Ytterhus stiller viktige spørsmål til vår kommentar om den biopsykososiale modellen, og gir en betimelig påminner om modellens lange tilblivelseshistorie. Det er også riktig at sosial forståelse av helse kan romme en eksistensiell dimensjon. Aaron Antonoskys salutogene forståelse av helse kan definitivt spille en viktig rolle i moderne medisin, noe Walseth og Malterud tidligere har skrevet godt om i Tidsskriftet (1). Det blir etter vårt syn likevel en forenkling å trekke likhetstegn mellom salutogenese og det sosiale aspektet i den biopsykososiale modellen. Vi mener det blir riktigere å se salutogenesen som en komplementær teori, som i tillegg til den biopsykososiale modellen gir en god, helhetlig forståelse av sykdom og helbredelse. Vi er ikke enig med Ytterhus at denne forståelsen i høy grad er utbredt innenfor medisin og helsefag – i alle fall ikke på sykehus (2). Vi tror også at det eksistensielle perspektivet tilbyr noe annet enn det salutogene, og deler derfor ikke konklusjonen om at dette bare er gammelt nytt.
Når det gjelder vårt vitenskapssyn, er vi selvsagt ikke av den oppfatning at det bare finnes én type gyldig medisinsk kunnskap. Medisinen er dessuten et stort fagfelt, og det dikotome spørsmålet til Ytterhus blir således umulig å besvare. Noen sykdommer blir "oppdaget" (f.eks. benmargskreft) og er upåvirket av kulturen, mens andre i større grad er "skapt" (f.eks. ADHD) i kontinuerlig dialog med samfunnets kultur og forventninger. Vi ser på medisin som et pragmatisk fag, og har således også et pragmatisk vitenskapsteoretisk utgangspunkt. Vi tror at medisinens fremste oppgave ikke er å være et akademisk fag med den såkalt objektive sannhet som sitt fremste mål. Vi tenker heller at medisinen til enhver tid skal finne praktisk gjennomførbare løsninger på konkrete utfordringer. Da må også det eksistensielle perspektivet med – fordi det gjør helsehjelpen bedre.
Litteratur:
1. Walseth LT, Malterud K. Salutogenese og empowerment i allmennmedisinsk perspektiv. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 65-6
2. Dietscher C, Winter U, Pelikan JM. The Application of Salutogenesis in Hospitals. I: Mittelmark BM, Bauer GF, Vaandrager L et al, red. The handbook of salutogenesis. Cham: Springer, 2022: 397–418.