Kommentar

Lite troverdig om troverdighet

Arne Høiseth
Pensjonist
Interessekonflikt:  Nei

Et verktøy benevnt NEATS (1) er benyttet til å gradere hvor «troverdig» Helsedirektoratets medisinsk faglige retningslinjer er (2). Retningslinjene fra Helsedirektoratet får lav «troverdighet».
Det (2) påpekes imidlertid: «… at selv om en retningslinje i liten grad overholder standarder for troverdige retningslinjer, kan den likevel gi gode anbefalinger for klinisk praksis.» Det er jo det avgjørende.
Et verktøy som NEATS bør være «eksternt validert». Det påstås at NEATS er slik validert (1), men det er kun utført en «intern validering», det vil si at det kun er vurdert om forskjellige grupper som benytter verktøyet uavhengig av hverandre, gir likeverdig gradering. Det som mangler er om «troverdighet» samsvarer med kvaliteten på den kliniske praksis som retningslinjene gir.
Å begrunne bruken av et verktøy med en påstand om at det er «internasjonalt anerkjent» (2), uten å vise til en adekvat validering, er tvilsom.
Kommentaren fra to kreftleger (3), begge med erfaring i utarbeidelse av handlingsprogram, bør tillegges betydning. De har gjort en vurdering som grenser opp til en ekstern validering: «Vi opplever at mange retningslinjer i onkologi anerkjennes og brukes daglig, nyter stor troverdighet og gir «gode anbefalinger for klinisk praksis» selv om de ikke oppfyller NEATS-kriteriene.». Hvorfor de slutter seg til kritikken mot Helsedirektoratet er uklart.
Helsedirektoratets redegjørelse for hvordan retningslinjer utarbeides (4) er kortfattet, men både faglig og vitenskapelig kompetanse samt problemer knyttet til et skjevt kunnskapsgrunnlag og personlige preferanser ivaretas. Noe mer av betydning inneholder ikke NEATS-kriteriene. Å beskrive Helsedirektoratets redegjørelsen som et «glansbilde» og en fremgangsmåte som «patriarkalsk» (5), bør unngås. Mener man at Helsedirektoratets retningslinjer mangler noe av betydning bør det kunne påpekes på en avbalansert måte.
I artikkelen påpekes at på grunn av lav troverdighet må behandlingsansvarlig helsepersonell vurdere retningslinjene kritisk og ta stilling til om de gir en god og forsvarlig behandling (2). Det bør vel de behandlingsansvarlige uansett gjøre, slik Müller og Stensvold åpenbart har gjort (3); eller behøver ikke de ansvarlige vurdere av egen virksomhet?

Litteratur
1. Jue JJ, Cunningham S, Lohr K et al. Developing and Testing the Agency for Healthcare Research and Quality's National Guideline Clearinghouse Extent of Adherence to Trustworthy Standards (NEATS) Instrument. Ann Intern Med 2019; 170: 480–7.

2. Langeland EA, Pisani SER, Kalager M et al. Følger Helsedirektoratets retningslinjer internasjonale standarder for troverdighet? Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143. doi: 10.4045/tidsskr.23.0110.

3. Müller C, Stensvold A. Troverdighet av nasjonale retningslinjer. Tidsskr Nor Legeforen 18.10.2023. https://tidsskriftet.no/2023/10/kommentar/troverdighet-av-nasjonale-retningslinjer#comment-2983 Lest 19.3.2024.

4. Hodt-Billington C, Græsli M. Slik lager vi nasjonale faglige retningslinjer. Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.23.0822.

5. Helsingen LM, Langeland EA, Pisani SER et al. Glansbilder av nasjonale faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet. Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0141.

Publisert: 26.04.2024