27.05.2025: I en tid der røyking nesten er denormalisert, er det besluttet å tillate nikotinholdige e-sigaretter – et vedtak som setter folkehelsen og ungdoms fremtid på spill. Med bakgrunn i regjeringens ambisjon om at unge skal vokse opp uten nikotinavhengighet, stiller vi oss kritiske til at en liberalisering av e-sigarettmarkedet er veien å gå. Det er en reell fare for at tillatelse til salg og bruk av e-sigaretter vil føre til en renormalisering av røyking og – mot alle hensikter – en ny bølge av nikotinavhengighet. Etter tiår med strenge tiltak har vi sett hvordan statlig regulering og...

12.05.2025: En mann i 50-årene utviklet enterokolitt med påfølgende elektrolytt- og proteintap, immunsvikt og alvorlige infeksjoner. Diagnosen er sjelden og alvorlig. En mann i 50-årene var tidligere behandlet for residiverende bilateral iridosyklitt og skleritt med prednisolon 17,5 mg daglig og metotreksat 20 mg injeksjon ukentlig. Fire år før det aktuelle fikk han påvist kronisk lymfatisk leukemi / småcellet lymfocytært lymfom på bakgrunn av tilfeldig oppdaget lymfeknutesvulst på halsen. Ett år før det aktuelle viste hudbiopsi av nytilkomne pigmenterte plakk under øynene funn som var forenlig med...

05.05.2025: Ved å styrke legenes portvokterrolle kan legemiddelkostnadene holdes nede og behandling gis der den er mest effektiv. Det gjelder også for sjeldne tilstander. En økende kostnadsutfordring for norske sykehus gjelder nye, målrettede behandlinger for sjeldne sykdommer, som tar en større andel av allerede pressede legemiddelbudsjetter (1–3). Forskning viser at klinikere i liten grad forholder seg til behandlingskostnader, og at det for såkalt sjeldenmedisin er spesielt utfordrende å avslutte kostbar behandling med suboptimal effekt (4, 5). Vi ønsker her å sette denne kliniske...

03.03.2025: Livmorhalskreft kan både forebygges og kureres, men fortsatt får over 300 kvinner i Norge livmorhalskreft og over 70 dør av sykdommen hvert år. Hvert 2. minutt dør en kvinne av livmorhalskreft. 90 % av dødsfallene er i lav- og mellominntektsland (1). Verdens helseorganisasjon har satt ambisiøse mål for å eliminere livmorhalskreft globalt (1). Norge er godt på vei med < 4 tilfeller per 100 000 kvinner per år, og med dagens tiltak vil livmorhalskreft trolig være eliminert innen 2038 (2). Livmorhalsprogrammet administreres av Kreftregisteret og har siden 1995 tilbudt screening til kvinner i...

03.03.2025: Allogen stamcelletransplantasjon er en potensielt kurativ behandling for pasienter med maligne blodsykdommer, lymfom og enkelte ikke-maligne tilstander. Den medfører imidlertid risiko for alvorlige komplikasjoner og transplantasjonsrelatert død grunnet organskader, infeksjoner og transplantat-mot-vert-sykdom. Behandlingen er aktuell for pasienter med lymfom som får tilbakefall eller ikke responderer på standardbehandling (1). For enkelte pasienter med spesielt alvorlige sykdomskarakteristika, kan behandlingen være aktuell allerede som ledd i førstelinjebehandlingen. Lymfom er en samlediagnose...

24.02.2025: Ved akutt leukemi hos barn har blinatumomab i kombinasjon med kjemoterapi bedre effekt og mindre bivirkninger enn kjemoterapi alene. Akutt lymfatisk leukemi er den vanligste kreftformen blant barn. De fleste overlever som følge av store fremskritt i behandlingen de siste 50 årene. Pasientene kategoriseres etter celletype og risikofaktorer. For barn med akutt B-cellelymfatisk leukemi med høy risiko har man ikke lyktes å øke overlevelsen ytterligere de siste par tiårene, delvis grunnet uakseptable bivirkninger av intensivert kjemoterapi. Blinatumomab er et monoklonalt antistoff som binder seg...

16.01.2025: Kreftforsker Åsmund Flobak bruker både tegnefilm, kunstbilder og piano i sine prisbelønte forelesninger. Men om han skal skrive lærebok, må han slutte med TV-spill. – Riktig svar! Du er den heldige vinneren av en splitter ny lærebok! Åsmund Flobak står halvveis opp trappa i auditoriet blant førsteårsstudentene i medisin ved NTNU i Trondheim, og hyller den oppvakte unge mannen som svarte riktig på dagens åpningsquiz. Foreleser Flobak slår ut med hendene så Hawaii-skjorta flagrer: – Skal vi kjøre på med fettstoffskiftet da? Gjennom de neste 2 ganger 45 minuttene skal de vordende legene få...

19.12.2024: «Alle prøver tilsier at du er kreftfri!» Legen smiler, og jeg forstår at hun venter en positiv reaksjon fra meg. Men den kommer ikke. Det er tomt. Jeg er jo lettet, absolutt. Og glad. På en måte. Men det er egentlig ikke kreften jeg har vært mest redd for. Jeg er redd for å ikke bli meg selv igjen. Da jeg fikk kreftdiagnosen, traff det hardt. Jeg var redd, men prognosene var gode. Som lege forsto jeg dette, og som pasient fikk jeg en plan å forholde meg til. Operasjoner, behandling. Jeg visste hva jeg skulle gjøre, og jeg mestret det. Fulgte alle instruksjoner fra kolleger. Men da jeg gikk ut...

12.12.2024: Kreft i spiserøret er en alvorlig sykdom. Med dagens behandling overlever langt flere kreftsykdommen enn tidligere. Omkring 400 pasienter får diagnosen kreft i spiserøret hvert år og 1/3 av disse blir operert (1). Forekomsten har vært relativt stabil i Norge de senere årene (1). Plateepitelkarsinomene var tidligere vanligst, men i dag er adenokarsinom hyppigst forekommende (1). Kirurgisk behandling Kirurgi er bærebjelken for kurativ behandling av kreft i spiserøret. Behandlingen krever oftest tilgang både til buken, lungehulen og iblant hals, med risiko for alvorlige komplikasjoner. Den...

10.12.2024: Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 2024 går til forskere bak oppdagelsen av mikro-RNA og hvordan de deltar i reguleringen av genuttrykk. Menneskekroppen består av anslagsvis 30–40 billioner celler, som alle har sine funksjoner. Noen celler produserer fordøyelsesenzymer, noen leder signaler i nervesystemet, og noen sørger for at hjertemuskelen jobber som den skal. Alle cellene hos ett og samme individ har den samme genetiske oppskriften. Likevel blir cellene svært ulike. MikroRNA (miRNA) bidrar til denne reguleringen av genuttrykk, og feil i miRNA-funksjoner kan gi sykdom. Prisvinnerne...

01.11.2024: Nasjonale faglige råd og anbefalinger om forhåndssamtaler ved livets slutt er vedtatt. Men må det forskningsmidler til for å få dem implementert? Oppsummert forskning viser at såkalte forhåndssamtaler mellom lege og pasient om planlegging av livets slutt, øker pasientens følelse av å bli hørt og fremmer gjensidig forståelse og avklaring av forventninger og behov (1). Fra 2023 er forhåndssamtaler også anbefalt av Helsedirektoratet (2). Direktoratet skriver at slike samtaler bør tilbys «alle pasienter med begrenset forventet levetid» (2). Samtalen skal resultere i en konkret plan utarbeidet i...

30.10.2024: Beslutninger knyttet til oppstart av lindrende sedering i livets sluttfase, er vanskelige. Retningslinjer er til hjelp, men kan ikke erstatte legers kliniske skjønn og erfaring. I år 2000 startet Legeforeningen arbeidet med å lage etiske retningslinjer for lindrende sedering i livets sluttfase, og en foreløpig siste revisjon av disse ble vedtatt av sentralstyret i 2014 (1). Retningslinjene finner du på Legeforeningens nettside, ikke under Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer (2). De er utformet som en tosiders plakat med en kort redegjørelse for formål og avgrensninger...

21.10.2024: Av uklar årsak oppsto periodevise smerter i venstre tommel hos en ung kvinne. Plagene ble verre med tiden, og diverse symptomatiske behandlingsforsøk var uten effekt. Først etter 14 år ble det stilt riktig diagnose. Plagene skyldtes en glomustumor i neglesengen. En høyrehendt kvinne i 20-årene fikk uten kjent foranledning episodiske smerter i venstre tommelfinger, med utstråling oppover venstre arm. Smertene kom som støt, kunne utløses av kulde og berøring og medførte dårlig nattesøvn. Diverse analgetika og ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) ga liten eller ingen lindring...

21.10.2024: Tidligdiagnostikk kan ikke alltid forebygge kreft, men tidlig behandling kan gi bedret prognose. Ny kunnskap tilsier at alle kreftsvulster bør gentestes for å gi riktig behandling, uavhengig av mistanke om arvelig sykdom. De fleste tilfeller av mikrosatellittinstabil kreft (MSI) er ikke arvelige. Samtidig er arvelig mikrosatellittinstabil kreft, eller de fire Lynch-syndromene, den hyppigste årsaken til arvelig kreft. Disse kreftformene skyldes arvede DNA-varianter i MMR ( mismatch repair)-genene MLH1, MSH2, MSH6 og PMS2. Dette medfører ulike sykdomsbilder, og immunterapi kan være indisert både...

17.10.2024: Brystkreft er den hyppigst forekommende kreftformen under graviditet – og selv om det heldigvis er sjeldent, så øker forekomsten. Hvordan kan dette ha seg? Dette snakker vi med Kathrine Vandraas og Anna Sætersdal om i ukens episode. De er begge overleger og spesialister i onkologi ved Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus. De er også to av forfatterne bak en nylig publisert artikkel i Tidsskriftet som omhandler nettopp brystkreft under graviditet. Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger, ny forskning og hvordan det er å være...

14.10.2024: Brystkreft er den hyppigst forekommende kreftformen under graviditet. Blant kvinner mellom 25–29 år vil 1 av 5 tilfeller av brystkreft inntreffe i svangerskapet eller i løpet av det første året etter fødsel. Forekomsten øker, antakelig fordi mors alder ved graviditet øker. Tverrfaglig samarbeid er nødvendig for å sikre et godt utfall for mor og barn. Prognosen er god, men avhenger av rask diagnostikk og optimal behandling. I denne kliniske oversiktsartikkelen gjennomgås de viktigste aspektene ved behandling av brystkreft under graviditet. Brystkreft er den vanligste formen for kreft blant...

14.10.2024: Brystimplantat-assosiert anaplastisk storcellet lymfom er en undergruppe av non-Hodgkins lymfom som kan oppstå rundt overflaten på teksturerte brystimplantater eller hos pasienter som tidligere har hatt teksturerte brystimplantater. Tilstanden bør mistenkes ved sent debuterende brystasymmetri og seromdannelse rundt et brystimplantat. Hvis implantatet med omliggende bindevevskapsel fjernes, er prognosen som oftest svært god. Formålet med denne kliniske oversiktsartikkelen er å gi en kortfattet oversikt over diagnostikk og behandling av brystimplantat-assosiert anaplastisk storcellet lymfom...

09.09.2024: Uttrykket feasibility studies bør ha en norsk oversettelse. De siste tiårene har det vært en kraftig økning i det som på engelsk kalles feasibility studies. Et søk i PubMed på «feasibility» begrenset til tittel og abstrakt gir rundt 2 500 treff for året 2000 og nesten 24 000 treff for 2023. Det er også etablert et eget tidsskrift for slike studier (1). Feasibility-studier gjennomføres i økende grad før man igangsetter en større randomisert klinisk studie, men slike studier mangler ofte klare mål, og mange blir aldri publisert (1). I Oxford English Dictionary er termen feasibility study...

08.08.2024: Å undervise er tankeoverføring hvor noen tanker skal flyttes fra underviserens hode og over i studentenes hoder. «Den lengste reisen begynner med ett skritt.» Slik starter jeg min forelesning om regulering av genuttrykk til medisinstudentene. Sitatet kommer fra den kinesiske filosofen Lao Tzu, som levde for ca. 2 500 år siden (1). De samme bokstavene i setningen kan også bli til Beringstredet nedsmeltingen rynketeste, men det ville ikke gitt noen mening. Vi vet hvilke molekyler og bokstaver arvematerialet vårt, DNA-et, er skrevet med. Men det er kun når bokstavene kommer i riktig rekkefølge...

18.07.2024: En kvinne i midten av 30-årene ble innlagt med forvirring og tiltaksløshet, vekttap og søvnvansker. Vi beskriver her flere etiske dilemmaer ved utredning og behandling. En tidligere stort sett frisk kvinne i midten av 30-årene oppsøkte lege på grunn av forvirring, tiltaksløshet, søvnvansker og ufrivillig vekttap av en måneds varighet. Behandling med peroralt escitalopram 10 mg daglig ble startet på mistanke om depresjon. To uker senere ble pasienten innlagt akutt på sykehus. Da hadde hun betydelig latenstid ved samtale, og kunne ikke forklare seg sammenhengende. Allmenntilstanden var god, og...

18.03.2024: Forebyggende salpingo-ooforektomi gir økt overlevelse etter brystkreftkirurgi hos kvinner med feil i BRCA1/2-genene, ifølge en italiensk studie . Mange kvinner i Norge har genfeil i BRCA1- eller BRCA2-genet, noe som innebærer en svært høy risiko for kreft i bryst og eggstokker. Friske kvinner med påvist genfeil blir anbefalt mammografi og MR av bryst hvert år fra 25 års alder og risikoreduserende bilateral salpingo-ooforektomi ved 35–40 eller 40–45 års alder ved henholdsvis BRCA1- og BRCA2-genfeil. De får også tilbud om risikoreduserende bilateral mastektomi. En retrospektiv studie fra Italia...

23.02.2024: Et konstruert molekyl som hemmer to tyrosinfosfataser i intracellulære signalveier, kan bli et viktig legemiddel mot kreft. Pasienter med kreft har i mange år blitt behandlet med kirurgi, cellegift og/eller bestråling. Etter hvert kom forsøk på immunterapi – av og til med suksess (som ved melanom), men ofte med skuffende resultater. Et enda nyere behandlingsprinsipp har vært å påvirke molekylære signalveier mellom cellemembranen og kjernen i kreftcellene, dvs. signalveier som fortrinnsvis er mindre viktige i normale celler. Et problem er at kreftcellene muterer, slik at behandlingen oftest...

16.02.2024: Kreft kan ramme alle, og kan utarte seg svært forskjellig basert på hva slags type det er, hvor lenge den har utviklet seg og hvem som får det. I Tidsskriftet nr. 16/1963 skrev Johan Riis om hvordan leger skal forholde seg til dette og hvordan de bør møte pasientene. Det er det ikke noe enkelt fasitsvar på. Under følger et utdrag av artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1963; 83: 1271–2). Lægen og kreftsykdommene Til tross for at hjerte-kar-sykdommene etter hvert har inntatt en overlegen lederstilling på mortalitetsstatistikken, beholder cancer sin posisjon som skrekk-sykdom nummer én i den almene...

12.02.2024: I Norge har vi lenge hatt en sterk nedgang i dødelighet av kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes og kronisk lungesykdom før 70-årsalderen. De siste fire årene har nedgangen flatet ut. Kreft, hjerte- og karsykdommer, kroniske lungesykdommer og diabetes er fire ikke-smittsomme sykdomsgrupper (på engelsk: noncommunicable diseases), som har til felles at de kan forebygges ved å redusere tobakksbruk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol. De to største sykdomsgruppene, kreft og hjerte- og karsykdom, har størst betydning. Bakgrunnen for utflatingen i 2019–22 kan være at vi...

18.01.2024: Alle norske sykehus med kreftavdeling deltar i en nasjonal kreftbehandlingsstudie. Den er aktuell for pasienter med avansert kreftsykdom etter standard behandling. Etter studieinklusjon utføres utvidet molekylær analyse av DNA og RNA fra svulstvev (og eventuelt blod) med genpanelanalysen TSO500 (Illumina, 523 gener). Hensikten er å påvise biomarkører (genforandringer) som forutsier mulig effekt av eksperimentell kreftbehandling. Den eksperimentelle behandlingen er legemidler som er godkjente for andre sykdommer. Så langt har 228 pasienter fått tilbud om eksperimentell behandling, og i tillegg...

21.12.2023: De nye nordiske kostrådene (NNR2023) er vitenskapelige råd til helsemyndighetene i nordiske og baltiske land. Rapporten er utarbeidet av flere hundre internasjonale forskere og har fått internasjonal anerkjennelse. Psykolog Siv Hilde Berg, høyskolelektor Marit Kolby og professorene Elling Bere og Simon Nitter Dankel har i en rekke artikler kritisert de vitenskapelige metodene og konklusjonene i NNR2023. Senest i et debattinnlegg 27. november 2023 skriver de at «de nye kostrådene har metodiske svakheter» (1). Bakgrunnen for kritikken er en rapport som et amerikansk analysefirma, EpiX Analytics...

11.12.2023: Hovedpersonen i Lev Tolstojs kortroman Då Ivan Iljitsj døydde har et godt liv. Men når han blir syk og døden nærmer seg, hjemsøkes han av tvil og eksistensiell angst. Ivan Iljitsj´ dødsprosess kan hjelpe oss til å forstå våre egne liv, og til å få nye perspektiver på medisinens rolle i vårt samfunn. Menneskets grunnvilkår er brutale. Våre liv kan være korte eller lange, men ender uansett med døden. Vi kan bli syke eller utsettes for ulykker. Vi vet ikke hvorfor vi er her, og heller ikke hva som skjer når vi dør. Hever vi blikket og ser tilværelsen i et historisk perspektiv, blir denne...

06.12.2023: Tarmkreftscreening har nå blitt innført i Norge for alle fra 55 år. USA har redusert startalderen for screening til 45 år. Bør vi følge etter? Screening for tarmkreft blir nå et tilbud til alle personer som fyller 55 år i Norge (1). Samtidig rapporteres det i flere land at forekomsten av tarmkreft er økende også blant yngre (2). Av den grunn endret amerikanske retningslinjer sine anbefalinger i 2021 til at alle skal få tilbud om tarmkreftscreening fra 45 årsalder (3). Også i Norge har det kommet medieoppslag om «dramatisk økende forekomst» av tarmkreft hos yngre (4, 5). Er det dermed grunn til...

05.12.2023: Cytostatika kan medføre akutte kardiovaskulære bivirkninger som potensielt kan bli fatale. En tidligere frisk kvinne i 40-årene med lokalavansert endetarmskreft ble strålebehandlet (5 Gy x 5) før oppstart av cytostatika med FOLFOX-kurer (fluorouracil, oksaliplatin og folinsyre) etter RAPIDO-regimet (1). Det var videre planlagt kirurgi i kurativ hensikt. Omtrent halvannet døgn etter oppstart av første infusjon med fluorouracil fikk hun brennende smerter i bryst og epigastrium, kvalme og oppkast, og hun ble allment redusert. Uten avbrudd i infusjonen ble hun tilsett av lege ved onkologisk...