Kreft i spiserøret – betydelig bedre overlevelse

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Kreft i spiserøret er en alvorlig sykdom. Med dagens behandling overlever langt flere kreftsykdommen enn tidligere.

    Omkring 400 pasienter får diagnosen kreft i spiserøret hvert år og 1/3 av disse blir operert (1). Forekomsten har vært relativt stabil i Norge de senere årene (1). Plateepitelkarsinomene var tidligere vanligst, men i dag er adenokarsinom hyppigst forekommende (1).

    Kirurgisk behandling

    Kirurgisk behandling

    Kirurgi er bærebjelken for kurativ behandling av kreft i spiserøret. Behandlingen krever oftest tilgang både til buken, lungehulen og iblant hals, med risiko for alvorlige komplikasjoner. Den perioperative mortaliteten er i dag under 5 % på nasjonalt nivå (1). I en artikkel i Tidsskriftet fra 2001 ble det rapportert om 13 % perioperativ mortalitet (2). De fleste pasientene opereres med minimal invasiv operasjonstilgang – ofte robotassistert. Komplikasjoner håndteres i stor grad med endoskopi eller intervensjonsradiologi. Den operative behandlingen er sentralisert i hver helseregion og med et godt interregionalt samarbeid i et nasjonalt nettverk (NORECa) støttet av Kreftforeningen.

    Pasienter med «tidlig kreft» uten dyp innvekst i submukosa vurderes i dag for endoskopisk reseksjon. Risikoen for lymfeknutemetastaser øker jo dypere svulsten infiltrerer i spiserøret, og svulstens vekstmønster benyttes i valget mellom kirurgisk eller endoskopisk reseksjon.

    Behandling med kurativ intensjon

    Behandling med kurativ intensjon

    Omkring 3/4 av pasientene mottar perioperativ kjemoterapi eller preoperativ radiokjemoterapi (1). Flere oppnår tumorrespons på behandlingen, og hos noen finner man i operasjonspreparatet ikke-viabelt tumorvev. Immunterapi benyttes hos pasienter som har mottatt radiokjemoterapi før kirurgi dersom det er resttumor i operasjonspreparatet.

    Det pågår studier med mål om å bedre den onkologiske håndteringen før og etter kirurgi og for å vurdere om flere kan gjennomgå potensiell kurativ behandling. Tumorspesifikke markører vil trolig i nær framtid bidra til å individualisere behandlingen i større grad.

    Definitiv radiokjemoterapi benyttes hos enkelte pasienter som alternativ til kirurgi. Ut over dette er det ikke etablert evidens for organsparende onkologisk behandling alene som del av rutinebehandlingen. Flere pasienter vil trolig på sikt kunne behandles med onkologisk behandling primært og eventuell kirurgi om tumorvekst påvises under oppfølging.

    Overlevelsen for pasientgruppen samlet og for pasientene som opereres, har bedret seg betydelig fra tidligere (2–4). Etter kirurgi med kurativt siktemål er i dag femårsoverlevelsen nærmere nærmere 60 %, mot omkring 30 % i 2003 (1). Samlet sett har det således de siste tiårene vært en svært positiv utvikling i resultatene av behandling av kreft i spiserøret.

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler