Villedende rapport
På oppdrag fra Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten presenterte Folkehelseinstituttet i 2024 en rapport som skulle gi en oversikt over e-sigarettbruk blant unge voksne (11). Rapporten peker på en økning i forbruk blant 16–30-åringer, men konkluderer samtidig med at bruken er uregelmessig og med et lavt avhengighetsnivå. Dette er en farlig tolkning, siden studier viser at ungdom som begynner med e-sigaretter, har 3–5 ganger høyere risiko for senere å starte med tradisjonell røyking (12).
Rapporten referer til at bruk av e-sigaretter, som erstatning for tradisjonell røyking, sannsynligvis vil være forbundet med redusert risiko for helseskade, noe som sår tvil om skadepotensialet: «[E]-sigaretter [vil] kunne fungere som et skadereduserende – men ikke risikofritt – alternativ til tobakkssigarettene» (11). Uttalelsen ser bort ifra kjente, og ukjente, skadelige langtidseffekter som utvikling av luftveissymptomer, astma, kols og lungefibrose, og alvorlige konsekvenser som kreft (2, 13, 14). Det er i seg selv eiendommelig at såkalt e-cigarette or vaping use-associated lung injury (EVALI), en livstruende lungetilstand som har krevd mange sykehusinnleggelser og flere dødsfall i USA, ikke er nevnt (15).
Potensering av skadeeffekter ved dobbeltbruk (kombinasjon av e-sigaretter og tradisjonelle sigaretter) er også et oversett tema i FHI-rapporten. Dobbeltbruk er utbredt blant e-sigarettbrukere og kan være forbundet med en høyere risiko for sykdom sammenlignet med bruk av kun vanlige sigaretter (14). I en senere studie fant man fire ganger økt risiko for lungekreft ved kombinasjonsbruk (13). Dersom dette kan bekreftes av ytterligere forskning, står vi overfor den samme effekten vi kjenner fra utallige tidligere studier: at røyking i kombinasjon med andre inhalerte skadelige stoffer, som asbest, arsenikk og radon, potenserer skadeeffekten og risikoen for lungekreft (16).
Med økende bevis for at e-sigaretter ikke er et trygt alternativ – og med en tydelig trend som viser økt bruk blant unge – er det på høy tid at vi setter folkehelsen først
Debatten om e-sigaretter handler om mer enn bare et nytt produkt på markedet. Det er en kamp mellom en helsefremmende politikk som har gitt resultater, og en industristrategi som truer med å reversere disse gevinstene. Med økende bevis for at e-sigaretter ikke er et trygt alternativ – og med en tydelig trend som viser økt bruk blant unge – er det på høy tid at vi setter folkehelsen først. Å åpne døren for nikotinholdige e-sigaretter kan gi kortsiktige fordeler for enkelte røykere, men den langsiktige kostnaden i form av økt nikotinavhengighet i befolkningen og påfølgende ukjente langtidseffekter vil være altfor høy.
Dette er ikke bare et spørsmål om politikk, men også om etikk og ansvar. Norske myndigheter må vurdere den samlede helserisikoen og ikke la fravær av bevis for skade feiltolkes som bevis for fravær av skade. Vi må stå samlet om å beskytte våre unge og sikre at fremtidige generasjoner får en sunnere start på livet – uten byrden av en ny, sykdomsfremkallende nikotinfelle.