10.12.1996:
Når Den norske lægeforening i disse dager flytter sitt hovedkvarter, skjer nyetableringen på historisk grunn. Detnye Legenes hus ligger nemlig i hovedstadens eldste del, i den såkalte Kvadraturen, omgitt av historiske bygninger.Legeforeningen trekker også med seg sine historiske røtter inn i sitt nye hus. Det kommer blant annet til uttrykk vedat møterom og fellesarealer har fått navn som er knyttet til norsk medisinsk historie. Et eksempel på dette er det åpnekantine- og møtelandskapet like innenfor inngangen som har fått navnet Bjærget. Mye av grunnlaget forLegeforeningens dannelse i 1880...
30.11.1996:
Et syndrom hos barn karakterisert av røntgenologiske forandringer forenlig med multiple brudd i uliketilhelingstadier ble beskrevet i 1940-årene. Årsaken til syndromet forble ukjent, inntil behandlerne endelig erkjenteat barna faktisk var påført skader av sine foresatte. Legene funderte i ettertid over tidligere tiders feilslutninger.Det at utad høyt respekterte voksne kunne gjøre slike uhyrlige handlinger mot hjelpeløse barn, var for vondt ogvanskelig å ta innover seg. Hjelperne var rammet av kulturell blindhet, og opplagte sammenhenger ble oversett (1). Også seksuelle overgrep mot barn ble...
30.11.1996:
Mens antall diabetikere i verden var beregnet til ca. 100 millioner i 1990, er tallet forventet å passere 200millioner før år 2010 (1). Økende levealder og omlegging til et mer usunt kosthold ("cola og hamburgere") i store delerav verden vil føre til en global diabetesepidemi; dvs. en rask økning av prevalensen av ikke-insulinavhengig diabetes(2). I de land hvor ikke-insulinavhengig diabetes er blitt et stort folkehelseproblem, ser det også ut til at sykdommenopptrer hyppig også i yngre aldersgrupper, bl.a. hos kvinner i fertil alder, slik at sykdommen representerer en trusselbåde for mor og...
30.11.1996:
Diabetes mellitus under svangerskapet omfatter flere ulike tilstander. De fleste gravide diabetikere i Norge liderav insulinavhengig diabetes. I land med høy forekomst av ikke-insulinavhengig diabetes vil de fleste kvinner meddiabetes i svangerskapet lide av dette. Svangerskapsdiabetes er diabetes som blir oppdaget for første gang undersvangerskapet. Det kan være ikke-insulinavhengig diabetes som ikke er oppdaget tidligere, debut av insulinavhengigdiabetes, eller glukoseintoleranse, som oppstår etter hvert som insulinbehovet stiger i siste halvpart av graviditeten.Ofte blir glukosetoleransen...
20.11.1996:
Et av de mest debatterte medisinske spørsmål har i mange år vært om reduksjon av blodets kolesterolinnhold kanforebygge iskemisk hjertesykdom uten at det oppstår risiko for annen sykdom. I løpet av de siste to år har tre randomiserte, kliniske undersøkelser besvart dette spørsmålet. I ScandinavianSimvastatin Survival Study (4S) inngikk 4444 pasienter med iskemisk hjertesykdom og kolesterol 5,5-8 mmol/l(gjennomsnitt 6,8 mmol/l) (1). Det primære endepunktet var overlevelse. Etter 51/2 år var 11,5% av pasientene iplacebogruppen og 8,2% av pasientene i simvastatingruppen døde, en relativ reduksjon...
20.11.1996:
I dette nummer av Tidsskriftet publiseres tre artikler som omhandler mangelen på spesialister innenfor henholdsvisgastroenterologisk kirurgi, neurologi og nyresykdommer (1-3). Den problematiske situasjonen innenfor laboratoriefagene (4) er vel dokumentert. Også for anestesiologi og radiologier det levert tilsvarende rapporter (5, 6). Det kunne ha vært publisert 42 slike artikler, fordi vi får signaler fra alle spesialitetskomiteer ogspesialforeninger om at det utdannes for få spesialister, og at spesialistmangelen øker. Hvis man relaterer mangelen på spesialister til antall ubesatte stillinger...
20.11.1996:
Samfunnets sårbarhet når mange mennesker får sine næringsmidler fra samme kilde Vårt samfunn er på mange områder preget av sentralisering, også våre fødemidler. Når det gjelder vann, kan vikanskje heller snakke om en desentralisert sentralisering i og med at vi får færre, men større vannverk. Vanligvishilses en slik utvikling på vannsiden velkommen: Det gir bedre muligheter for å sikre så vel tilsigsområde, vannkildeog andre deler av vannforsyningssystemet. På næringsmiddelsiden for øvrig har vi de siste ti årene opplevd en betydeligendring i distribusjonsformene, ikke minst pga. fremveksten...
10.11.1996:
I Norge rammes hvert år 12000-18000 mennesker av hjerneslag (1). Hjerneslag er en alvorlig sykdom med høydødelighet, og mange får alvorlige og varige funksjonstap. Forebygging og behandling av hjerneslag må derfor ha høyprioritet. Det foreligger nå god dokumentasjon på effekten av enkelte forebyggende tiltak, blant annet effekten avhypertensjonsbehandling og antitrombotisk behandling. Det er også klart dokumentert at systematisk organisering av denakutte slagbehandlingen kan redusere dødelighet og funksjonsutfall (2). Imidlertid har vi hittil manglet dokumentasjonpå effekten av medikamentell...
10.11.1996:
Hyperbilirubinemi er en av de vanligste komplikasjoner i nyfødtperioden, særlig hos for tidlig fødte barn.Hyperbilirubinemi kan gi alvorlig hjerneskade hos nyfødte, og ved bilirubinkonsentrasjoner utover det som kan regnessom fysiologisk, må tilstanden behandles. Vanligvis gis såkalt lysbehandling eller fototerapi; barnet bestråles medsynlig lys, oftest fra lysstoffrør av forskjellig type. 5-10% av alle nyfødte her i landet blir gitt lysbehandling forå hindre at konsentrasjonen av bilirubin i blodet stiger til nivåer som medfører risiko for neurotoksiske skader. Ingenannen behandling gis til...
10.11.1996:
Losjesyndrom (kompartmentsyndrom) i ekstremitetene er rimelig godt kjent som en komplikasjon til ekstremitetsskader,i første rekke frakturer. Disse kan gi muskeliskemi på grunn av karskade, eller ødem. Muskeliskemien gir ødem imusklene der de ligger i sine fascielosjer, hvor fascien forhindrer musklene i å få mer plass når de blir ødematøse.Kompartmentsyndrom oppstår når losjetrykket overstiger vevsperfusjonstrykket. Vi kjenner alle Volkmanns kontraktur somsluttstadiet etter muskeliskemi, med muskeldød og fibroseutvikling. Diagnosen av losjesyndrom fordrer en høy grad av pågåenhet ved aktuelle...
10.11.1996:
Behandlingen av pasienter med hjertestans er en av de tilstander som er mest gjennomdiskutert. Det finnes europeiskeretningslinjer som i detalj beskriver tiltak, medikamentdoser og rekkefølge i behandlingen (1). Dette er viktig, fordidet er veldokumentert at det nettopp ved hjertestans er av avgjørende betydning at behandlingen gis raskt og i korrektrekkefølge (2). Intravenøs tilførsel av buffer, for å motvirke acidose oppstått under sirkulasjonsstansen, har lenge inngått i disseretningslinjene, men dette tiltaket fikk en vesentlig lavere prioritet ved siste revisjon. Det er ennå ikke avklart...
30.10.1996:
Nyfødtmedisinen har de siste 15-20 år gjennomgått en dramatisk utvikling. Dette har gitt bedre forståelse avsykdomsårsakene hos de forskjellige grupper av nyfødte og bedre behandlingstilbud. Ny kunnskap og nye teknikker(respiratorbehandling) har spesielt bedret overlevelsen hos premature i de lavere vektgrupper. For eksempel vil ca. 60%av barn med fødselsvekt under 1500 g trenge respiratorbehandling. Effekten av moderne nyfødtmedisinsk behandling ergodt dokumentert i vårt land, bl.a. gjennom statistikk fra Medisinsk fødselsregister. Som alle medisinske nyvinninger har også nyfødtmedisinen...
30.10.1996:
Nitter-kuren ble lansert for ca. 25 år siden av overlege Lorenz Nitter som da hadde arbeidet i en 20-årsperiode vedDet Norske Radiumhospital. Kuren ble opprinnelig definert som en støttebehandling til pasienter med langtkommetkreftsykdom, men Nitter-kuren har gjennomgått forandringer og brukes ulikt slik at det ikke lenger er et entydigbegrep. Fra midten av 1950- årene hadde Nitter gitt B-vitaminer til en gruppe kreftpasienter for at de skulle tålestrålebehandlingen bedre. På begynnelsen av 1960-tallet ble det anabole steroidet Primobolan-Depot ognæringskonsentratet Meritene introdusert. Ti år...
30.10.1996:
I løpet av de siste ti år har det skjedd en markert økning av interessen for brudd i distale radius. Abraham Colles'optimistiske formulering i 1814 om at dette var et brudd som ville tilhele uten å gi pasienten varige plager, passerdårlig med de siste års rapporter med en komplikasjonsfrekvens etter konservativ behandling på omkring 30% (1, 2).Etter at de nordiske land fikk sine pasientskadeordninger, er følgetilstander etter håndleddsbrudd blitt den vanligstegrunn til klage (3). Utilfredsstillende anatomisk sluttresultat er vanligst. Dette har fremtvunget en radikal endring ibehandlingen av...
20.10.1996:
Universitetssykehusene har vanskelige og viktige oppgaver å løse. Forskning, undervisning og formidling er tre slikeoppgaver formulert av universitetet. Forskning Naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig forskning står sentralt. I første rekke er det naturlig at dette må bliklinisk medisinsk forskning. Den må fortrinnsvis foregå der pasientene er. Derfor er universitetssykehusenesforskningsoppgaver viktige og sentrale. Denne kliniske forskning genererer linjer til basalmedisinsk forskning, menlinjene kan også gå den andre veien. Undervisning Spesialistkandidater og medisinstudenter...
20.10.1996:
Evaluering av kostnadseffektivitet ved ortopediske inngrep er en vanskelig øvelse. Det er mulig å beregne degjennomsnittlige utgifter til utstyr, implantater, engangsmateriell, medikamenter og personell. Dette er underlaget forberegningene i systemet for diagnoserelaterte grupper (DRG-systemet), som skal bestemme det økonomiske oppgjøret forsykehusene. "Inntektene" ved et ortopedisk inngrep er langt vanskeligere å kalkulere. Majoriteten av protesepasienteneer ute av arbeidslivet både før og etter operasjonen. Hos disse dreier gevinsten seg om en bedring i livskvalitet. Somkjent er denne...
20.10.1996:
Norsk anestesi markerer i høst to begivenheter. 16.10.1996 er det 150 år siden generell anestesi, den gang med eter,ble brukt for første gang. Metoden spredde seg raskt, også til vårt land. Helt frem til etter den annen verdenskrig vardet imidlertid spesialopplærte sykepleierei operasjonsstuene som administrerte narkose, vanligvis eter på åpen maske.Det skulle gå 100 år før den medisinske utvikling førte til opprettelse av den første stillingen for anestesilege iNorge. Denne begivenhet fant sted høsten 1946, da Otto Mollestad ble ansatt ved Rikshospitalet. Legene var den gangansatt ved...
10.10.1996:
Behandling av stein i urinveiene tilhører medisinens historie. Operasjon for blærestein har vært utført i flerehundre år. Når man vet de forhold inngrepene ble utført under og har sett på museer de instrumenter som ble benyttet itidligere tider, innser man at komplikasjonsraten måtte være formidabel. Det har skjedd en enorm utvikling når detgjelder behandling av urolithiasis, spesielt de siste 15 år. Som urolog kan man med stolthet fastslå at moderne urologier et medisinsk fagområde som har tatt moderne høyteknologi i bruk på en måte som savner sidestykke, og dette gjelderikke minst moderne...
10.10.1996:
Den första stora framgången i kampen mot AIDS var identifieringen och isoleringen av HIV som etiologiskt agens.Därmed öppnades möjligheterna till blodtestning men också till utveckling av antivirala medel och förhoppningsvis ettvaccin. För antiviral behandling var en naturlig angreppspunkt det virusspecifika enzymet omvänt transkriptas (RT).Nukleosidanalogen 3'-azidothymidin (AZT) var den första RT-inhibitor som godkändes för behandling av symptomatiskaHIV-positiva patienter (1) och i början verkade behandlingen lovande. Ett välkänt problem i behandling avmikroorganismer (bakterier såväl som...
10.10.1996:
Det er ca. 30 år siden de første systematiske rapportene kom om interferens av legemidler på laboratorieresultater,og halvparten så lang tid siden problematikken ble tatt opp på lederplass i Tidsskriftet (1). Det er to grunner til atemnet nå tas opp på nytt: Problemer som ikke blir nevnt, blir ofte glemt. Det er dessuten nettopp kommet en ny utgaveav et ypperlig oppslagsverk på feltet, som bør omtales nærmere. Legemiddeleffektene forekommer så vel in vivo som in vitro. De fleste medikamenter induserer forandringer i pasienten, som så gir utslag i biokjemiske prøver. Eksempler på slikin vivo...
30.09.1996:
Resultatene av den brokkirurgi som utføres i Norge, vet vi lite om, fordi gode forskningsprosjekter har glimret medsitt fravær i mange år. Endog fortløpende "produktkontroll" er mangelvare ved de fleste norske sykehus, og det erderfor svært prisverdig at materiale fra henholdsvis Lillehammer fylkessykehus (1) og Regionsykehuset i Tromsø (2) blirpublisert i dette nummer av Tidsskriftet. Kvalitetsparametere ved brokkirurgi Mange faktorer påvirker totalkvaliteten. For pasienten har sluttresultatet størst betydning: Er brokket borte foralltid eller oppstår det på ny? Fra land med spesialsykehus...
30.09.1996:
Ved elektiv kirurgi bør behov for blodtransfusjon betraktes som en komplikasjon. Ved Ullevål sykehus er regelen atdet ikke skal klargjøres blod til rutineoperasjoner. Blodtransfusjon er en form for organtransplantasjon, med fare for immunologiske komplikasjoner og smitteoverføring.Mens noen blodkomponenter kan virusinaktiveres, gjelder ikke dette røde blodceller og trombocytter. Blodprodukter kanbetraktes som legemid- ler. Bruken skal forordnes av lege som påtar seg ansvaret for å avveie risiko mot nytte. Erytrocyttransfusjon skal bedre den oksygentransporterende evne i pasientens sirkulasjon...
30.09.1996:
Humanistisk medisin som fagområde Serien om allmennmedisin avsluttes i dette nummeret av Tidsskriftet. Ifølge initiativtakerne (1) har det vært stillerundt norsk allmennmedisin de siste årene, og målsettingen for serien var derfor å skape blest og debatt rundt norskallmennmedisin igjen, for "hvem kan seile foruten vind?". I 1970- og deler av 1980-årene representerte allmennmedisinen en motkultur i norsk medisin som gjenreisteprimærhelsetjenesten og den personlige legens prestisje (2, 3). Helsehuset fikk en solid kjeller i disse årene gjennombl.a. forskning og fagutvikling innen...
20.09.1996:
Medisinsk vidunder og økonomisk gullgruve som har krevd sin pris Jonas Lie forteller om Jo i Sjøholmene fra Thjøttø i Helgeland som lærte båtbyggerkunsten av draugen (1). Han inngåren pakt med ham og får hjelp til å bygge båter som farer gjennom strømsjøen så skummet vasker om dem, blir borte ogdukker opp igjen som sjøfuglen, og stryker forbi odder og skjær som pilen. Og Jo blir viden kjent, og det blir etbåtskifte over hele Nordland. Det var rent som en nåde om noen kunne få kjøpt eller bestilt. Men litt avgift må Jo betale. I hver 7. båt han bygger, er det draugen som setter inn det underste...
20.09.1996:
Leger ved norske sykehus markerte seg sterkt denne våren. Oppsigelser av lokale avtaler om forlenget arbeidstid(F-plan), overtidsnekt, strid om ledelses- og ansvarsforhold og flere andre saker brakte sykehuslegers arbeids- oglønnsforhold frem i samfunnsdebatten som aldri før. Ett resultat er et lønnsoppgjør for sykehusleger som betegnes sommeget bra totalt sett. Ved Rikshospitalet gjorde legene opprør mot todelt ledelse av avdelinger og klinikker ogoppnådde først at Stortinget avviste en slik ledelsesmodell. Saken er senere utsatt til nye utredninger foreligger(Steine-utvalget). Hvorfor nå...
20.09.1996:
I dette nummer av Tidsskriftet presenterer Haakon E. Meyer og medarbeidere et arbeid der de har forsøkt åidentifisere pasienter som er spesielt utsatt for å pådra seg lårhalsbrudd (1). Alle har nok et inntrykk av atlårhalsbrudd er et problem i de vestlige samfunn, men det kan være på sin plass med en gjennomgang av noen "harde" ognoen temmelig "myke" data for å belyse dimensjonene i problemet. Helsevesenet Det har vist seg å være vanskelig å regne ut hvor mange lårhalsbrudd som forekommer i Norge hvert år. Beregninger desiste årene har variert mellom 6 000 og 10 000. Ifølge tall fra Norsk...
10.09.1996:
Til tross for klare forbedringer i behandlingen av enkelte kreftformer, som barneleukemi og testikkelkreft, erkreftbehandling i sin alminnelighet et fagfelt i langsom utvikling. Den beskjedne prognoseforbedring som er vist for devanligste kreftsykdommene de siste tiårene, er mer et resultat av den generelle medisinske og teknologiske utviklingenn av spesifikk kreftbehandling (1). I påvente av de store gjennombruddene er det naturlig at alle forbedringer av dagens behandlingsmetoder og-prinsipper blir gjenstand for stor oppmerksomhet både fra fagfolk og publikum. Sommeren 1996 ble...
10.09.1996:
Det er et stadig tilbakevendende spørsmål om vi evner å ta lærdom av fortiden. Thule-ulykken, der et amerikansk flymed fire atombomber om bord styrtet på Grønland (1), reiser spørsmålet nok en gang. Registerepidemiologi er ett eksempel på at fortiden utnyttes til ervervelse av kunnskap. Med epidemiologisk metodikkog et sykdomsregister kan man analytisk sirkle inn hendelser som har bidratt til aktuell sykdom. Det er med andre ordmulig for epidemiologer og klinikere å ta lærdom av sykehistorien og benytte erkjennelsen til forebygging ogforutsigelse. Store deler av den naturvitenskapelige medisin...
10.09.1996:
Pasienten sin rett til å la eigne preferansar og verdiar påverke medisinske val er nedfelt både i legelova og i deietiske reglane for legar. Det er prinsipielt to måtar å påvirke medisinsk behandling på, å takke nei og å kjempe for eibestemt behandling (1). Retten til å påverke val av behandling blir særleg utfordrande når pasienten har einlivstruande sjukdom. Uroa i media, politiske miljø og innanfor helseprofesjonen i det siste viser at sterke kjenslerblir sett i sving når vitskaplege krav og økonomiske rammer tørner mot kreftsjuke pasientar sine ønske om å prøve ut eipotensielt nyttig...
30.08.1996:
Hvilke prosjekter skal fremlegges for komiteene? Det er nå vel ti år siden de regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk ble opprettet. Antall prosjekter somer blitt forelagt disse komiteene, var økende inntil 1993/94. Siden da har det stabilisert seg på omkring 600prosjekter årlig. Dette viser at komiteene er godt kjent. Likevel tyder de mange henvendelser til komiteenes formenn ogsekretærer med spørsmål om hvilke prosjekter som skal forelegges komiteene, på at de regler som gjelder, ikke er godtnok kjent, ev. at de er vanskelige å tolke. Mandatets pkt. 1 lyder: "Komitéene skal veilede...