Universitetssykehusenes oppgaver

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Universitetssykehusene har vanskelige og viktige oppgaver å løse. Forskning, undervisning og formidling er tre slikeoppgaver formulert av universitetet.

    Forskning

    Naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig forskning står sentralt. I første rekke er det naturlig at dette må bliklinisk medisinsk forskning. Den må fortrinnsvis foregå der pasientene er. Derfor er universitetssykehusenesforskningsoppgaver viktige og sentrale. Denne kliniske forskning genererer linjer til basalmedisinsk forskning, menlinjene kan også gå den andre veien.

    Undervisning

    Spesialistkandidater og medisinstudenter, fremtidens leger, må få undervisning der pasientene er, dvs. i sykehus ogi kommunehelsetjenesten. Dårlige substitutter er laboratorier, lesesaler og tykke bøker. Derfor eruniversitetssykehusene sentrale også for denne universitetsfunksjonen.

    Formidling

    Formidling av nytt og gammelt i diagnostikk og behandling er viktig for sykehusenheten og dens etablerte og vordendepasienter. Vi må også lære pasienten å leve med sin sykdom. Formidlingen må imidlertid ikke bli markskrikerskreklamevirksomhet. Er den det i vårt samfunn?

    Det vanskelige

    Men så kommer det vanskelige. Sykehuset skal også stille diagnoser, behandle pasienter og gi pleie og omsorg. Densom ikke kan kommunisere og samarbeide og heller ikke finner slik aktivitet formålstjenlig, som lever på siden avvirkeligheten, får problemer. Dessverre opplever studenten at både leger og sykepleiere vegrer seg for å gi veiledningog undervisning, det får de universitetsansatte professorer eller lektorer ta seg av. Dette er bare delvis riktig. Forselv om de universitetsansatte åpenbart har delt funksjon, gjelder dette også alle de øvrige ansatte påuniversitetssykehusene. Alle har en lærerrolle overfor dem som spør, som vil lære mer om sin kommende arbeidsplass,eller som vil videreutvikle seg på sin arbeidsplass. Da er det trist stadig å fornemme negative holdninger og høreformuleringen: Vi skal ta oss av pasienter, ikke drive forskning og undervisning. Eller det blir gjort regnestykker -undervisning og forskning i fem timer betyr et produksjonstap på to operasjoner.

    Myndigheter og politikere har sett denne virkelighet - Legeforeningen også. Etter tariffavtalen for sykehusleger haralle overleger, universitetsansatt eller ikke, plikt til å gi undervisning til medisinstudenter. Spesialistutdanningenhar sine avtalefestede tidsfastsettelser: To timer undervisning per uke, fire måneder permisjon per fem år foretterutdanning og kvalitetssikringsarbeid. Forskning og utviklingsarbeid er i fokus. I en interessantspørreundersøkelse rettet mot leger ved Haukeland Sykehus svarte 68% at de kunne tenke seg en arbeidssituasjon med likfordeling mellom sykehus- og universitetsarbeid (1). Interessen for å inneha kombinerte stillinger var således stor.Mange ønsket å drive kvalitetskontroll, kvalitetssikring og utvikling av helsetilbudet i kombinasjon med og som ledd iforskning og undervisning.

    Stortinget har også sett dette, siden de fra og med 1991 innførte en ny finansieringsordning foruniversitetssykehusene og la inn store økonomiske midler. Således gir Sosial- og helsedepartementet årlig 800 millionerkroner som funksjonstilskudd (den viktigste og største del av regionsykehustilskuddet) til våre fem regionsykehus, somheller burde hete universitetssykehus for å få frem disse sykehusenes oppgaver. Nye modeller for sykehusenes eierskap,f.eks. statlig eierskap av regionsykehusene, skal sørge for at forskning, undervisning og formidling av medisinskkunnskap får bedre vilkår enn i dag. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har også for skams skyld faktisk enslant på sitt budsjett til disse formål, som nettopp er dette departements anliggende. Til forskjell fra budsjettet girikke regnskapet tilbakemelding om hva pengene er benyttet til. Hvor er Riksrevisjonen når det gjelder disse storebeløpene? Onde tunger hevder at statstilskuddet som gis som et øremerket rammetilskudd på toppen av budsjettet, barebetyr at fylkeskommunene tar ut et tilsvarende beløp fra bunnen og bruker det til noe annet.

    Går det an, da?

    Kaare Solheim

    Kommentarer  ( 0 )

    Anbefalte artikler