30.08.1996:
De fleste av oss har meninger om hva som er viktig for god studiekvalitet, men den aktuelle mediedebatten omundervisning og eksamen for lærerhøgskolestudenter og andre avslører at det finnes dyptgående ulikheter i synet pådette. Når det opptrer høy strykprosent eller andre forhold som tolkes som tegn på dårlig studiekvalitet, pekes detraskt ut noen enkle årsaker. Dessverre bygger slike raske slutninger som oftest på en mangelfull forståelse av de mangefaktorer som virker sammen når det gjelder studiekvalitet. Studiekvalitetsutvalget (1), under ledelse av professorGunnar Handal, gav en...
30.08.1996:
Større kjeve- og munnhulerekonstruksjoner har alltid vært vanskelige kirurgiske inngrep. De senere tiåreneskirurgiske utvikling har ikke bare bedret resultatene, men også bedret pasientenes livskvalitet. Krevende behandling Dersom ikke defektene kunne rekonstrueres ved hjelp av lokalt vev, gjorde man før 1970 sutur av slimhinne mot hud oggav maksimal strålebehandling. Sterkt mutilerte pasienter måtte vente 3-6 måneder eller mer, for å se om det kom lokaltresidiv eller fjernmetastaser, før rekonstruksjonen kunne begynne. Man rekonstruerte ved at bløtdeler ble flyttet tilansiktet ved hjelp av...
20.08.1996:
Norsk allmennmedisin i 1990-årene Norsk allmennmedisin har seilt i medvind de siste årene. Allmennmedisin har vært godkjent som fullverdig spesialiteti over ti år. Av landets ca. 3500 allmennpraktikere var 1782 godkjent spesialist i allmennmedisin per 25.6.1996(Taraldset A, Den norske lægeforening, personlig meddelelse), og ytterligere 700-800 er under spesialistutdanning. Allmennmedisinen er også i ferd med å bli stueren som akademisk disiplin. Et jevnt tilsig av allmennmedisinskedoktorgrader vitner om det. I de nye studieplanene for medisinstudiet i Oslo og Bergen er allmennmedisin blitt ett...
20.08.1996:
Cytogenetiske undersøkelser er nå tilgjengelige i Norge I flere år har cytogenetisk diagnostikk av leukemier og andre neoplastiske beinmargssykdommer vært en integrert delav moderne klinisk praksis også i vårt land (1). Forskningen er nå ved å flytte også solid tumor-cytogenetikken inn iuniversitetssykehusenes kliniske hverdag, i alle fall hva gjelder bløtvevssarkomer og, i særdeleshet, småcellede,rundcellede tumorer hos barn. For disse svulsters vedkommende kan en kromosomundersøkelse i gitte tilfeller væredirekte avgjørende for at korrekt diagnose stilles. I erkjennelsen av dette forhold har...
20.08.1996:
Lårhalsbrudd er et stort og voksende problem verden over (1), og en av de viktigste risikofaktorene for slike ogandre brudd er lav beintetthet (2). Livstidsrisikoen for å rammes av lårhalsbrudd for kvinner er f.eks. større enn densamlede risiko for bryst-, endometrie- og ovariecancer. Pasienter med lårhalsbrudd har en overdødelighet på 10-20%, ogmer enn en tredel blir avhengig av hjelp på en eller annen måte etter bruddet. WHO (3) definerer i dag osteoporose som beintetthet minst 2,5 standardavvik under beintetthetsgjennomsnittet forunge kvinner (T-verdi 22,5 eller lavere). Med en slik...
10.08.1996:
Luftforurensningen i norske byer og tettsteder har endret seg betydelig de siste 20-30 årene. Fra en situasjondominert av utslipp fra industri og boligoppvarming, har vi nå en situasjon som i høy grad er preget av utslipp framotorkjøretøyer. Utslippskrav til industri og redusert svovelinnhold i fyringsolje har ført til atmiddelkonsentrasjonen av svoveldioksid om vinteren i større byer er redusert med over 85%. For sot er reduksjonenomtrent 50% fra 1977 til 1994 (1). Derimot har konsentrasjonen av nitrogendioksid, som i hovedsak skyldes utslipp framotorvogner, holdt seg så å si konstant siden...
10.08.1996:
Det er eit merkbart press på norske legar om å opne for samarbeid med alternativ medisin. Det blir teke nærast forgitt at eit slikt samarbeid er eit gode og til beste for pasientane (1). Og det blir gjerne framstilt som eit problemnår legane er motvillige til å prioritere eit slikt samarbeid. Erik Jesman Pedersen og medarbeidarar har spurt over2000 norske legar om deira haldning til homøopati (2). Dei finn at 6% har eller ønsker eit pasientrelatert samarbeidmed homøopatar, mens 50% ikkje stiller seg avvisande til homøopatisk behandling ved enkelte gitte tilstandar. Korleisskal ein forstå desse...
10.08.1996:
En ubrukt eller misbrukt ressurs? Hvem er de pårørende innen psykiatrien? Er de en ensartet gruppe med like behov? Er de en forsømt gruppe eller envanskelig gruppe å forholde seg til? Pårørende innen psykiatrien har ofte vært forstått som foreldrepar til unge mennesker med alvorlig langvarigsinnslidelse. Den pårørende innen psykiatrien kan også være ektefelle eller søsken, samt en gruppe som man mer og merer blitt oppmerksom på - barn av psykisk syke foreldre. Disse ulike gruppene har til tider vært forsømt (1). De hargjerne forskjellige behov og må møtes på ulike måter. Men voksne pårørende...
30.06.1996:
Det er nylig publisert grundige oversikter over folkehelsesituasjonen i Norge (1) og på verdensbasis (2). Bådenasjonalt og internasjonalt konkluderes det med at det viktigste for folkehelsen er folks levekår. Dette er ingen nyobservasjon, men det er en viktig observasjon som er gjort i ulike kulturer og til ulike tider. Selv i vårtsosialdemokratiske velferdssamfunn har sosiale ulikheter stor betydning for helsetilstanden til folk, og fortsatt ersosial klasse den sosioøkonomiske indikatoren som best forklarer ulikheter i helseproblemer (3). Mange vil nok blioverrasket over at det selv blant...
30.06.1996:
Ved inngangen til 1996 var det halvparten så mange innbyggere per yrkesaktiv lege i Norge som i 1972, 336 mot 689(1). I samme periode ble de offentlige helseutgiftene tredoblet, målt i faste kroner (2). I tillegg viser bådenasjonalregnskapets beregninger og forbruksundersøkelsens registrering en betydelig økning i husholdningenes privateutgifter til behandling og helsepleie i perioden (2). Vi har altså flere leger og bruker mer penger på helse enn noengang. Samtidig ropes det om krise i helsevesenet, og man kan få inntrykk av at man i mindre grad enn før vil fånødvendig medisinsk hjelp hvis...
30.06.1996:
Vald er eit stort og stigande samfunnsproblem. Det er også eit så stort helseproblem at det bør bli eitsatsingsområde for førebyggjande helsearbeid (1). Ikkje minst møtet med flyktningar som har vore utsette for tortur ogkrigsskader, aktualiserer problemet her til lands (2). Den mest bestialske valden skjer i land med krig og folkemord. Lagnaden til innbyggjarane i Bosnia og Rwanda er viblitt kjende med. Men vestleg sivilisasjon er ingen garanti mot vald. USA er det landet i vest der valdsskader er mestutbreidde (3). Og i Noreg er det i 30-årsperioden 1960-90 skjedd ei tidobling av valdelege...
30.06.1996:
Det er en økende oppmerksomhet omkring unge menneskers helse. I mediene dreier det seg bl.a. om mentale lidelser,svangerskapsavbrudd, seksuelt overførbare sykdommer, spiseforstyrrelser og rusmisbruk. Statens helsetilsyn har gitt uten rekke veiledninger som beskriver strategier for arbeidet med å fremme barns og unges helse (1-4). Nylig har Grimsmo og medarbeidere publisert undersøkelser om alkoholforbruket blant unge i tre norske kommuner (5,6), og i dette nummer av Tidsskriftet publiseres to artikler som tar opp selvrapportert helse hos ungdomsskoleelever oghelsestasjon for ungdom (7, 8). Som...
30.06.1996:
En av idrettens bærende og motiverende ideer er at den skal være helsefremmende. Helsefremmende behøver i dennesammenheng ikke bare bety at idretten bedrer den fysiske helsen. Idrett kan også bedre trivselen i et lokalmiljø, i etområde og i en nasjon. På den måten vil idretten kunne bidra til å fremme både den individuelle og samfunnsmessigetotale helsetilstand. Gjennom ulike informasjonskanaler konfronteres man imidlertid jevnlig med negative sider ved idretten (1-4), ogbegrepet overbelastning går ofte igjen i meldinger om idrettsaktivitet. Overbelastning i idrett kan bety at for storebyrder...
20.06.1996:
En ny variant i Storbritannia Med bakgrunn i den epidemien av bovin spongiform encefalopati som startet blant storfe i 1986, ble overvåking avCreutzfeldt-Jakobs sykdom gjenopptatt i Storbritannia i mai 1990. Formålet med overvåkingen var å påvise eventuelleforandringer i sykdomsmønsteret og om de kunne indikere en mulig sammenheng med bovin spongiform encefalopati. I mars1996 ble resultatet av en rapport meddelt via den britiske regjeringens rådgivende komite for spongiformeencefalopatier til regjeringen og mediene. Rapporten fra overvåkingsenheten for Creutzfeldt-Jakobs sykdom i Edinburghble...
20.06.1996:
Slagpasienten er omsider kommet i søkelyset. Slag er blitt aktuelt stoff i mediene. Forfattere har skildret hvordanslaget og hjelpeapparatet oppleves. En nasjonal pasientforening er pådriver for større aktivitet i behandling ogrehabilitering. Legenes interessegrupper er slått sammen i Norsk forening for hjernslagsykdommer. Aktivitetenkulminerte foreløpig i 1995, hjernens år, med den nasjonale konsensuskonferanse (1), utsendelse av Legeforeningensskriftlige veileder (2), og med det nordiske slagmøtet i Trondheim i august 1995 (3). Aktiviteten har gitt øktkompetanse i slagbehandling, men også...
20.06.1996:
Det er 100 år siden Beatson fjernet ovariene hos en 33 år gammel pasient med avansert brystkreft. Hun respondertepåbehandlingen i 42 måneder noe som forårsaket et generelt aksept for denne behandlingen (1). En serie av endokrineterapiformer ble introdusert etter dette. De fleste er ikke i bruk lenger. Eksempler på endokrine behandlinger utenomkirurgisk eller stråleindusert kastrasjon, er bruk av høydose østrogen som nå er erstattet med tamoxifen, fjerning avbinyrer og androgene hormoner. Virkning og indikasjon Tamoxifen ble syntetisert i 1966 og tenkt brukt som et prevensjonsmiddel, men viste...
20.06.1996:
Hjerteklaffelidelser kan behandles kirurgisk enten med implantasjon av kunstig ventil (mekanisk eller biologisk)eller ved hjelp av klaffeplastikk med bibehold av pasientens egne hjerteklaffer. Innsetting av mekanisk mitralventilgjør at pasienten må ha livslang antikoagulasjonsbehandling med warfarin (Marevan). Tromboemboli ogblødningskomplikasjoner som følge av behandlingen er fortsatt et problem som rammer ca. 4-5% av pasientene årlig (1).Biologiske ventiler har kortere holdbarhet enn mekaniske, men fordelen er at antikoagulasjon kan unngås dersompasienten har sinusrytme. Hos begge...
10.06.1996:
Hva betyr likeverdige legemidler? Erling Gjengedal & Gisle Uppheim publiserer i dette nummer av Tidsskriftet resultatet av en undersøkelse som settersøkelyset på uheldige sider ved å sentraldirigere innkjøp av potente legemidler. En regional innkjøpskomité forlegemidler for de fire største sykehusene i Oslo hadde pålagt avdelingen å skifte ut Fragmin (dalteparin) med Klexane(enoxaparin) av økonomiske grunner. Komiteen hadde ansett de to medikamentene for likeverdige, samtidig som Klexane varbilligst. Ved innføring av Klexane observerte Gjengedal & Uppheim en påfallende økning av...
10.06.1996:
Akutt infarkt fører til en forbigående reduksjon av venstre ventrikkels funksjon som kompenseres vedmyokardhypertrofi utenfor, og fibrose inne i infarktet. Dette fører i de fleste tilfeller til fullstendig gjenvinningav funksjonen. Ikke sjelden medfører større transmurale infarkter at infarktet ekspanderer, dvs. det kommer enfortynning og en forlengelse av infarktsegmentet. Både hypertrofi og infarktekspansjon medfører økt risiko for senerekardiovaskulære komplikasjoner som angina pectoris, hjerteinfarkt, hjertesvikt og plutselig død (1-3). Mer enn 60% avpasientene som dør av...
10.06.1996:
En av de mest vellykkede prosedyrer i rekonstruktiv kirurgi er innsetting av totalprotese i et smertefullt hofteleddsom er ødelagt av artrose, artritt, fraktur eller infeksjon. De fleste pasienter kan regne med et smertefritt, stabiltog bevegelig hofteledd etter operasjonen. I store kliniske undersøkelser fra produsentuavhengige institusjoner er det rapportert fortsatt godt resultat hosover 90% av pasientene etter ti års implantasjonstid (1). Også etter reoperasjon av hofteprotese kan en stor del avpasientene regne med et godt resultat i mange år. De kliniske resultater med ikke-hengslede...
30.05.1996:
Er behandlingstilbudet godt nok? Akutt mage- og tarmblødning er en alvorlig tilstand med mortalitet på vel 10%, med andre ord i samme størrelsesordensom akutt hjerteinfarkt. Tradisjonelt har behandlingen ligget i skjæringspunktet mellom indremedisin og kirurgi.Utviklingen av endoskopisk behandling har medført at de fleste pasientene i dag kan behandles vellykket uten operativtinngrep. Kvaliteten på den endoskopiske undersøkelse og behandling vil derfor være avgjørende for mange pasienter. Lokale forhold avgjørende I dette nummer av Tidsskriftet redegjør forfattere fra flere norske sykehus for...
30.05.1996:
Melatonin har vært førstesidestoff i mediene, og er i ferd med å oppnå kultstatus. Når stoffet fritt kan kjøpes påsupermarkeder i USA og det samtidig skrives ukritiske bøker om at det hjelper mot alt fra alderdom til kreft ogsøvnløshet (1, 2), vil også norsk helsepersonell få mange spørsmål om melatonin. I Norge er melatonin klassifisert somlegemiddel, og det er reseptpliktig liksom i Danmark, Sverige og England. Melatonin syntetiseres av pinealocyttene i epifysen, som av René Descartes ble foreslått som sjelens tilholdssted.Melatonin har en sentral rolle i å opprettholde biologiske cirkadiane...
30.05.1996:
Uttrykket risikofaktor i forhold til kardiovaskulær sykdom ble benyttet første gang i 1961 i en artikkel fraFramingham-undersøkelsen (1). Begrepet beskriver biologiske variabler som predikerer økt risko for sykdom, men sierintet om faktorenes patogenetiske betydning (2). De siste 50 år er det identifisert en rekke faktorer som er knyttet til forekomst av hjerte- og karsykdommer, hvoravde mest omtalte er forhøyet kolesterolnivå, hypertensjon, røyking og diabetes. Artikkelen av Mohammad Mansoor ogmedarbeidere i dette nummer av Tidsskriftet omtaler en relativt "ny" kardiovaskulær risikofaktor...
20.05.1996:
Forebyggelse og behandling av hjertesvikt er en av de største utfordringer i klinisk medisin. I løpet av sistedekade er det dokumentert at medikamentell behandling kan bedre livskvalitet og redusere dødelighet for denne storepasientgruppen. Likevel ser det ut til at mindre enn halvparten av norske hjertesviktpasienter får optimal medisinskbehandling. Dette har bl.a. sammenheng med at symptomene ofte er uspesifikke og at diagnostikken er vanskelig. Særliggjelder dette hos eldre individer. Hjertesvikt aktiverer en rekke neurohumorale faktorer. En av disse er atrial natriuretisk faktor (ANF) som...
20.05.1996:
Fra "engelsk syke" til sykdom hos innvandrere i Norge Det norske kostholdet gir oss tilstrekkelig av praktisk talt alle næringsstoffer. Det viktigste unntaket er vitaminD, der tilførselen gjennom kosten kan bli mangelfull for dem som er lite ute i sollys. I tidligere tider var dette erstort helseproblem. Rakitt eller "engelsk syke" var ikke uvanlig, og særlig ble barn fra den fattige del avbefolkningen hardt rammet. Så sent som i 1930 fant Kloster (1) i en undersøkelse fra Finmark at 50% av alle barn underto år led av aktiv rakitt eller hadde påvisbare tegn på tilheling av rakitt. Øgrim & Homb...
20.05.1996:
Høsten 1991 startet den etterlengtede, landsomfattende masseundersøkelse av alle kvinner mellom 25 og 70 år i Norge.En viktig forutsetning for å lykkes i å redusere forekomsten av cervixcancer er høy kvalitet i alle ledd. Cervixcancerer en av de få sykdommer hvor dødeligheten kan reduseres drastisk ved forebyggende helsearbeid, som bl.a. vist imasseundersøkelser i Sverige, Finland og Østfold (1, 2). Østfoldundersøkelsen, som startet allerede i 1959, var etstorstilt forsøk på å kartlegge cervixcancerens epidemiologi, og medførte en betydelig redusert cervixcancerinsidens(2). I Norge...
10.05.1996:
De siste 10-20 årene har man i økende grad vært opptatt av arvematerialets oppbygning og de muligheter dette gir forbiomedisinsk forskning og terapi. Arvematerialet er bygd opp som en ca. 1 meter lang dobbelttrådet DNA-spiral der fireforskjellige baser parer seg to og to etter et fastlagt mønster. Sammen med oppdagelsen av enzymer som kan "klippe oglime" DNA og RNA, er dette selve grunnlaget for moderne genterapi.Det pågående humane genomprosjekt (HUGO), der allegenene i det humane genom (ca. 70000) skal kartlegges, vil gi et strukturelt grunnlag for målrettet terapi mot defekteeller fremmede...
10.05.1996:
Primærlegetenesta er ein hjørnestein i norsk helsevesen. Dette er gjentatte gonger slått fast i faglege og politiskedokument, sist i Helsemeldinga frå 1994 (1). Regjeringa understrekar der den sentrale verdien av primærlegearbeidet, -det samfunnsmedisinske så vel som det kurative. Det blir lagt fram som ei nasjonal helsepolitisk målsetting atprimærlegetenesta skal vere eit lett tilgjengeleg lågterskeltilbod. Likeverd krev variasjon Egalitetsprinsippet er eit anna sentralt element i norsk helsevesen (1). Norma om likeverdig tilbod for alle stårframleis sterkt, trass i ideologiske vindar i...
10.05.1996:
I tillegg til å forekomme svært hyppig (ca. 9000 per år i Norge) medfører lårhalsbrudd mange komplikasjoner. Defleste materialer angir omkring 30% alvorlige komplikasjoner. Moderne, mindre traumatiserende osteosyntesemetoder syneså ha redusert utviklingen av caputnekrose, mens andre alvorlige komplikasjoner som redislokasjon og manglende tilhelinger omtrent like vanlige som før (1). Etter en osteosyntese medfører komplikasjoner behov for ny operasjon hos omkring20% av pasientene, og mer enn 10% får senere innsatt protese i hoften (2). Synet på hva som er den beste behandling av lårhalsbrudd...
30.04.1996:
Mulige helseskader av et uheldig inneklima har fått mye offentlig oppmerksomhet de senere år. I massemediene skrivesdet om skolebygg med dårlig ventilasjon og renhold, om moderne boliger som er for tette og om bruk av nyebyggematerialer som fører til ulike helseplager. Massemediene tenderer til å overdrive helseskadene, kanskje fordidårlige nyheter synes å selge bedre enn gode. Forskere, konsulenter og andre rådgivere kan dessuten komme meduttalelser som enten blir mistolket eller som det ikke er tilstrekkelig vitenskapelig belegg for. Motivene for slikeuttalelser kan variere, men en...