10.06.1997: I dette nummer av Tidsskriftet presenterer Fanneløp og medarbeidere et materiale fra Kristiansand (1) som gjør detaktuelt å ta opp diskusjonen om operativ behandling av overvekt på nytt, og å drøfte hvilke inngrep som ev. børbenyttes. Overvekt medfører helseproblemer når vekten er mer enn 30% over den normale. Pasienter med sykelig overvekt(definert som mer enn 100% overvekt) har 12 ganger så høy dødelighet som normalvektige og betydelig økt forekomst avbl.a. diabetes, hypertensjon, hyperlipidemi, lungesymptomer, belastningssykdommer og psykososiale problemer. Nyereforskning kan tyde på at...

10.06.1997: Kreftpoliklinikker er ett av flere tiltak som kan bedre smertebehandling og terminalomsorg for kreftpasienter. IBuskerud har en ny poliklinikk bidratt til at primærlegene oppfatter kreftomsorgen som forbedret, ifølge to artikler idette nummer av Tidsskriftet (1, 2). Artiklene inspirerer til å stille det mer prinsipielle spørsmål om hvem som børgjøre hva i kreftomsorgen. Mange har tatt til orde for at allmennpraktikerens rolle bør defineres bedre, ogforsøksprosjekter er startet, bl.a. i Trondheim i tilknytning til Seksjon lindrende behandling ved Kreftavdelingen. Til nå har allmennpraktikere...

10.06.1997: Primær hypotyreose er en vanlig tilstand. Den rammer kvinner 4-5 ganger så hyppig som menn, øker i insidens medalderen, og sees hos ca. 4% av kvinner over 70 år (1). Hypotyreose kan gi symptomer fra nærmest alle kroppens organsystemer. I klassiske tilfeller har pasienten asteni,kuldefølelse, obstipasjon, heshet, langsom puls, muskelsmerter osv. Men også andre, mer sjeldne, manifestasjoner kansees, så som endret trombocyttfunksjon med et von Willebrand-liknende bilde (2). Dette mangfold av symptomer gjør at hypotyreose kan sies å være en "imitatorsykdom". Det vanskelige med slikesykdommer er å...

10.06.1997: I dette nummer av Tidsskriftet presenteres et materiale som belyser mange sider ved thyreoideakirurgien (1).Forfatterne kommenterer også organisering og utdanning. En fersk rapport fra Norsk institutt for sykehusforskning (NIS)gir interessant bakgrunnsinformasjon i denne sammenheng (2). Norge 1990-94 I NIS-rapporten analyseres pasientadministrative data for thyreoidea- og parathyreoideakirurgien i femårsperioden1990-94 og resultatene fra en spørreundersøkelse for året 1994 (2). I årene 1990-94 ble det utført i gjennomsnitt 1144 thyreoideaoperasjoner per år, derav ca. 200 for cancerthyreoideae...

30.05.1997: Sykdommer i hjertets kransarterier er resultatet av fettrik kost, sigarettrøyking og lite mosjon. Slik er det blittprediket i flere tiår. Da er det ikke så merkelig at antydninger om at sykdommen er resultatet av en infeksiøs agensblir mottatt med skepsis. Men i New England Journal of Medicine tidligere i år sier Maseri at "time has come toreexamine the pathogenetic components of myocardial infarction and ischemic stroke..." (1). Utgangspunktet var Ridkerog medarbeideres rapport om at forhøyet nivå av C-reaktivt protein i plasma økte risikoen for hjerteinfarkt uavhengigav andre risikofaktorer...

30.05.1997: Med screening forstås undersøkelse av antatt friske personer i den hensikt å oppdage sykdom på et tidlig tidspunkt,før sykdommen har gitt kliniske manifestasjoner, slik at tidlig behandling kan tilbys i kurativt øyemed. I Norge har vi hatt screeningprogrammer for hyppig forekommende kreftsykdommer hos kvinner, nemlig cancer cervicisuteri og cancer mammae. Det er dokumentert at screening for brystkreft reduserer dødeligheten (1, 2). Det samme synes ågjelde for livmorhalskreft (3). Det har aldri vært noe tilsvarende screeningprogram for menn. Per Å. Høisæters artikkel i dette nummer...

30.05.1997: Spørsmålet om screening for cancer dukker stadig opp i rike land, sterkere for hver runde med erkjennelse av athelsevesenets kamp mot kreftsykdom ikke er vunnet, og sterkere for hver gang nye screeningforsøk gir lovenderesultater. For tiden er screening for kolorektal cancer et hett tema. Men skal vi virkelig bruke ressurser påbefolkningsundersøkelser når vi ikke får unna helsekøene og korridorpasienter er en normaltilstand ved sykehusene? Temaet er tidligere belyst av Harald Siem på denne plass i Tidsskriftet (1). Prinsipielt dreier screening seg omsiling av befolkningen med en grovmasket sil...

30.05.1997: Lokalbehandling med ß-blokkere er den vanligst brukte medikamentelle behandling ved glaukom. I dette nummer avTidsskriftet diskuterer Harald Nygaard & Gunnar Høvding bivirkninger knyttet til denne behandlingen (1). To ß-blokkereer registrert i Norge på indikasjonen glaukom: den ikke-selektive timolol (blokkerer både ß 1- ogß 2-reseptorer) og den selektive betaxolol (blokkerer ß 1-reseptorer). Både timolol og betaxololøyedråper foreligger i to konsentrasjoner (2,5 mg/ml og 5 mg/ml), og timolol finnes også som depotpreparat ogi kombinasjon med pilokarpin. Selektiviteten av betaxolol er relativ...

20.05.1997: Registreringer fra små, men velavgrensede geografiske områder kan være verdifulle fordi de kan gi en oversikt overtilnærmet total utbredelse og utfall av en sykdom. En slik registrering er Klosters artikkel om subaraknoidalblødning iVestfold i dette nummer av Tidsskriftet (1). Materialet er pasienter innlagt i Nevrologisk avdeling, Vestfold sentralsykehus, som mottar samtlige pasienter mederkjent subaraknoidalblødning i fylket. Antall pasienter som døde før de nådde sykehus er ikke medregnet eller forsøktvurdert, men ut fra litteraturen er det i størrelsesorden 15% (2, 3). Det er videre...

20.05.1997: Sivilt mot og bruk av profesjonell innsikt til å tale makt og øvrighet midt imot har gjennom tidene vært sett på meden viss beundring. Medisin og legestand har hatt mange personligheter med slike egenskaper - både ekte og litterærefolkefiender. Blant disse kan vi telle Karl Evang, distriktslegene Krohn og Collett (1) og psykiateren TrygveBraatøy. Per Fugelli har etterlyst et tilsvarende faglig mot blant dagens samfunsmedisinere (2). De er blitt for snille ogfor systemlojale, hevder han. Og kanskje er det slik at tidsånden ikke innbyr til markerte standpunkter. En anelsepostmodernistisk...

20.05.1997: Førebyggjande medisin er under press for tida. Ikkje først og fremst på grunn av manglande medisinsk kunnskap, menfordi det blir stilt spørsmål ved legitimiteten legen har til å drive førebyggjande arbeid. Det er særleg detprimærførebyggjande arbeidet som er i søkjelyset, og då helst det som handlar om å få folk til å endre levemåte. JanHelge Solbakk meiner såleis at det ligg utanfor legens kunnskaps- og kompetanseområde å avgjere kva som representererdet gode livet (1). Sekundærførebyggjande tiltak tykkjest ha større legitimitet (2). Det blir i praksis ganskeproblematisk når skiljet mellom...

20.05.1997: Effektiv behandling er tilgjengelig Spasmodisk torticollis er en cervikal dystoni med abnorm skjevstilling av hodet, ofte ledsaget av en uregelmessighodetremor. Mekanismen er sannsynligvis abnorme motoriske programmer for kontroll av hodets stilling forårsaket avdysfunksjon i basalgangliene. Dystoni er en type ufrivillige bevegelser som kan opptre ved en rekke forskjellige basalganglielidelser, og er ofteledd i et dyskinetisk-dystont syndrom (1). Det er langsomme, komplekse og vridende ikke viljestyrte bevegelser, oftemed vedvarende muskelkontraksjoner som kan medføre feilstillinger i...

10.05.1997: Knut W. Ruyter og medarbeidere presenterer i dette nummer av Tidsskriftet erfaringene fra et prosjektarbeid medutprøvning av kliniske etikkomiteer ved tre norske sykehus (1). Utøvelse av medisinsk virksomhet har til alle tiderkrevd etiske overveielser og beslutninger, og legene har tradisjonelt oppfattet dette som en selvfølgelig del av sittpersonlige legeansvar. Det kan derfor virke uvant å opprette etiske komiteer til å vurdere kliniske problemstillingersom den enkelte behandlende lege blir gjort ansvarlig for bl.a. med hjemmel i legeloven. Det har lenge vært akseptert at klinisk forskning...

10.05.1997: Da René Laennec (1781-1826) i 1816 oppfant stetoskopet, fjernet han samtidig legen fra pasienten. Legen kunne nå fåinformasjon fra kroppens indre uten selv å måtte berøre pasientens hud. Den taust lyttende lege og den enda tauserepasient ble idealtypen for det kliniske møtet (1). Medisinen utviklet seg videre i kraftfeltet fra de nye naturvitenskaper, og målet var allmenngyldig kunnskap omsykdom og helbredelse. Objektivitet i observasjon og måling ble den største dyd. Folks fortellinger og egne vurderingerble ansett som upålitelige og uinteressante. Selv legens egen sanseinformasjon ble...

10.05.1997: I løpet av de siste 5-10 år har det gradvis gått opp for både politikere, publikum og fagfolk at så vel selvmord somselvdestruktiv atferd uten dødelig utgang er blitt et av de alvorligste folkehelseproblemene i Norge. Særlig dyster harutviklingen vært hos de unge der selvmordsraten ble tre- til firedoblet fra slutten av 1960-tallet frem til slutten av1980-tallet (1). Mens selvmord var årsaken i 5-7% av dødsfallene blant ungdom tidlig på 1970-tallet, skyldes i våredager 25-30% av disse dødsfallene selvmord. Nyere undersøkelser, blant annet Ingeborg Rossow & Lars Wichstrøms arbeid idette nummer...

10.05.1997: Store kunstnere har ofte en profetisk innsikt. Tenk på George Orwell og hans begrep "newspeak", og lytt til dagenspolitikerspråk, hvordan ordene langsomt har skiftet mening. Vi får håpe Pablo Picassos uttalelse: "Blant mennesker erdet langt flere kopier enn originaler," vil vise seg å ha mindre med vår fremtid å gjøre. Rapporten fra en gruppeforskere ved Roslin Institute i Edinburgh (1) om den vellykkede kloningen av en sau med et genom tatt fra en voksensøye, reiser både dette og mange andre spørsmål. Man må antakelig ha skylapper for ikke å oppdage at vi lever under en molekylær genetisk...

10.05.1997: Avveiningen mellom frihet og tvang har alltid vært vanskelig innen psykiatrien. Hensynet til den enkelte personsrett til å velge skal ivaretas, men samtidig må den sykes behov for å komme under behandling bli tillagt nødvendigvekt. Da lov om psykisk helsevern kom i 1961, var en av lovens hensikter å gi en åpnere adgang til å anvende frivilliginnleggelse. Senere revisjoner av lov og forskrifter har bidratt til å understreke dette. De to første årtiene med dennye loven var klart preget av viljen til å fremme en stadig økende grad av frivillighet. En høy andel frivilligeinnleggelser i en...

30.04.1997: Telemedisin er et relativt gammelt konsept. Det første telemedisinske arbeid ble publisert av Einthoven (1) alleredei 1906, hvor han beskrev sine forsøk rundt fjernkonsultasjon med elektrokardiografi via datidens telenettverk. I Norgevar Haukeland Sykehus pionerer da de i 1922 åpnet for medisinske konsultasjoner mellom skip og sykehuset via Bergenradio. Internasjonalt refereres det ofte til etableringen av International Radiomedical Center i Roma i 1937 somstarten på medisinsk telematikk. Her hjemme har den telemedisinske satsingen i helseregion 5 hatt stor betydning, ogsom kjent startet den...

30.04.1997: Hjernemetastasene er - i motsetning til gliomene - oftest godt avgrenset fra hjernevevet. Til tross for operasjon ogetterfølgende fraksjonert fullhjernebestråling er imidlertid prognosen ved hjernemetastaser ofte dårlig, selv hospasienter i relativt god allmenntilstand. Særlig dårlig prognose er det ved multiple og dyptliggende metastaser, og vedsvulsttyper som er lite påvirkelige av vanlig røntgenbehandling. Når prognosen er dårlig og gjenværende levetid kort, får behandlingstiden i institusjon stor betydning. Kraniotomiog fraksjonert strålebehandling, som ofte vil foregå langt fra...

30.04.1997: Nordiske studier antyder at 6-11% av den voksne befolkning har obstruktiv lungesykdom (1). Nærmere to tredeler avdisse pasientene har lettere grader av irreversibel og/eller variabel luftstrømsobstruksjon, mens nesten halvparten avden gjenværende tredel har en meget alvorlig sykdom som til tider kan være livstruende. Disse pasientene med akuttalvorlig astma eller en akutt forverring av en kronisk luftveisobstruksjon, med eller uten respirasjonssvikt, blirinnlagt ved lokal-, sentral- og regionsykehus når de trenger øyeblikkelig hjelp. Primærlegens inndeling av obstruktivlungesykdom etter...

30.04.1997: Forskning, fagutvikling og utdanning er forutsetningene for kontinuerlig læring og kvalitetsforbedring, dvs. at manevner å gjøre det som tilgjengelige forskningsresultater tilsier at man bør gjøre. Det er slik allmennheten forestillerseg at norsk medisin stort sett er, og fagfolk inderlig ønsker at den skal være. Da kan vi snakke om vitenskapsbasertmedisin. Satsingen på forskning om kvinners helse har allerede gitt oss ny innsikt av stor betydning for praktisk medisin,som beskrevet i dette nummer av Tidsskriftet (1). Dette er et lyspunkt i norsk medisinsk forskning, og dem er detdessverre ikke...

20.04.1997: Tall fra Kreftregisteret de siste 40 år har vist en jevn økning i nye tilfeller av brystkreft. Heldigvis er dettedelvis kompensert av en bedring i prognosen fra 62% fem års overlevelse i perioden 1956-60, til 76% i perioden 1986-90.I 1993 fikk 2035 personer her i landet diagnosen brystkreft, og 793 døde av sykdommen (1). En tilsvarende økning er detogså på verdensbasis, fra 541200 nye brystkrefttilfeller i 1975 til 719000 i 1985, en økning på 33% på ti år (2). For en sykdom som er så hyppig, og som til tross for bedring i overlevelsen representerer et så stort helseproblem,er det ønskelig å...

20.04.1997: Fremskritt i jakten på årsaker gir nye utfordringer for den behandlende lege Psykisk utviklingshemning er et hyppig klinisk problem. I de nordiske land er det anslått at 7-13 av 1000 barn haren IQ under 70 (1), men bare hos ca. halvparten av disse kjenner man årsaken (2). I løpet av de siste årene hargenteknologien gitt helt nye muligheter for diagnostikk av psykisk utviklingshemning. Dette innebærer nye utfordringerfor leger som behandler barn med psykisk utviklingshemning, fordi den genteknologiske diagnostikk ofte er spesifikk ogderfor basert på klinisk mistanke om ett bestemt syndrom...

20.04.1997: Folketrygdens utgifter til sykelønn var i 1995 11,4 milliarder kroner (1). Selv om ingen kjenner det eksakte beløpsom utbetales av arbeidsgiverne i de første to ukene av et sykefravær, blir det vanligvis antatt å være bortimot detsamme. I så fall betyr det at vel 20 milliarder kroner utbetales i sykepenger årlig. Fordelt på alle innbyggere i Norgebetyr det i underkant av 5000 kroner på hver. Analyser av fraværsutviklingen på begynnelsen av 1990-tallet viser at reduksjonen i det totale fravær mellom 1990 og1993 primært var knyttet til fall i antall fraværstilfeller. Vi har nå fått en stigende...

10.04.1997: Særavtalene for underordnede sykehusleger har i mange år hjemlet lokale avtaler om tjenesteplaner som overskriderarbeidsmiljølovens bestemmelser om vakters og totalarbeidstidens varighet. Det har dog vært takpå hvor store disseoverskridelsene kunne være. Erfaringer fra flere sykehus har vært at den enkelte lege blir utsatt for et betydeligpress om å ta på seg lange vakter, ekstra overtid og mange vakansvakter, ofte på eller over grensen til detforsvarlige. For den som ønsker å få forlenget sitt vikariat ved avdelingen og planlegger en karriere i faget, er detvanskelig å stå imot. Ylf har...

10.04.1997: Begrepene medisinsk ferdigbehandlet og utskrivningsklar burde være positive begreper både for pasienter, pårørende,leger og andre, gi uttrykk for at sykehuset har gjort jobben sin, og at primærhelsetjenesten har lagt forholdene tilrette for at pasienten ikke lenger trenger å være innlagt. Innenfor medisinsk samhandling finnes likevel knapt ord oguttrykk som er mer negativt ladet. Hvor stort er problemet? I 1981 var gjennomsnittlig 17% av sykehussengene i kirurgiske og medisinske avdelinger i Hedmark fylke opptatt avpasienter som ventet på utskrivning (1). Mellom ulike sykehus i samme fylke var...

10.04.1997: En kostnadseffektiv og livsforlengende behandling Forekomst av plutselig død er et stort problem i den vestlige verden. I Norge regner vi med at ca. 5000 individerårlig rammes av hjertestans. De fleste har koronarsykdom, men kardiomyopatipasienter utgjør også en betydelig gruppe.Det samme gjelder en del sjeldnere tilstander som langt QT-syndrom, takykardier utgående fra høyre ventrikkelsutløpstractus, høyre ventrikkel-dysplasi og medfødte ekstra ledningsbaner i hjertet. Antiarytmika har vært førstevalg ved behandling av ventrikulære arytmier. Imidlertid har resultater av...

10.04.1997: Helt siden spinalanestesi ble tatt i bruk av den tyske kirurgen Bier i 1898 har man vært klar over at hodepine kunneoppstå postoperativt (1). Hodepinen har ett karakteristisk særtrekk: Den er stillingsavhengig. Smertene er mest intensei oppreist stilling, og lindres i flatt leie. Denne spinalhodepinen (som mer korrekt burde kallesdurapunksjonshodepine) er velkjent så vel etter spinalanestesi som etter myelografi og diagnostisk spinalpunksjon. Alternativ til spinalanestesi Det at anestesiologer har alternativer til spinalanestesi, gjør at bruken ofte diskuteres. Ønsker man å unngågenerell...

20.03.1997: Vitenskapelige forsøk med dyr er et omstridt tema som engasjerer mange mennesker. I USA er det ikke noe annetvitenskapelig tema som påkaller så stor offentlig interesse og engasjement som bruk og stell av dyr i vitenskapeligeinstitusjoner (1). Motstanderne av dyreforsøk markerer seg sterkt i mediebildet, og det finnes også grupperinger sombruker vold for å bekjempe dyreforsøkene. Brevbomber og mordtrusler rettet mot forskere som driver med dyreforsøk,tilspisser konflikten. Motstanden mot dyreforsøk er ikke like markert i vårt land, selv om vi i senere tid har sett tegn som kan tyde på atmer...

20.03.1997: Flyulykken på Svalbard 29.8.1996 kjørte et russisk fly inn i fjellveggen i Bassen i fjellmassivet Operafjellet på Svalbard, ca. 11 kmfra bestemmelsesstedet, flyplassen i Longyearbyen. Flyet, en Tupolev 154-maskin, hadde 128 passasjerer og et mannskappå 13. Passasjerene var ukrainske og russiske kullgruvearbeidere og deres familier som skulle til Barentsburg ogPyramiden, de to russiske gruvesamfunnene på øygruppen. Redningsmannskaper som raskt kom til, kunne straks konstatereat ingen hadde overlevd. Som vanlig ved slike ulykker, ble det stor oppmerksomhet omkring arbeidet med å finne frem til...