20.03.1997: Vitenskapelige forsøk med dyr er et omstridt tema som engasjerer mange mennesker. I USA er det ikke noe annetvitenskapelig tema som påkaller så stor offentlig interesse og engasjement som bruk og stell av dyr i vitenskapeligeinstitusjoner (1). Motstanderne av dyreforsøk markerer seg sterkt i mediebildet, og det finnes også grupperinger sombruker vold for å bekjempe dyreforsøkene. Brevbomber og mordtrusler rettet mot forskere som driver med dyreforsøk,tilspisser konflikten. Motstanden mot dyreforsøk er ikke like markert i vårt land, selv om vi i senere tid har sett tegn som kan tyde på atmer...

20.03.1997: Flyulykken på Svalbard 29.8.1996 kjørte et russisk fly inn i fjellveggen i Bassen i fjellmassivet Operafjellet på Svalbard, ca. 11 kmfra bestemmelsesstedet, flyplassen i Longyearbyen. Flyet, en Tupolev 154-maskin, hadde 128 passasjerer og et mannskappå 13. Passasjerene var ukrainske og russiske kullgruvearbeidere og deres familier som skulle til Barentsburg ogPyramiden, de to russiske gruvesamfunnene på øygruppen. Redningsmannskaper som raskt kom til, kunne straks konstatereat ingen hadde overlevd. Som vanlig ved slike ulykker, ble det stor oppmerksomhet omkring arbeidet med å finne frem til...

10.03.1997: I en verden som stadig blir mindre med elektronisk kommunikasjon og nye reisemål, har mikrobene fått sin renessanse.De har ikke ligget på latsiden med hensyn til å utvikle nye forsvarssystemer. Noen mikrober harde fleste av oss aldrihørt om før, andre er gamle kjenninger. Sumpfeberen er en gammel kjenning. Den var utbredt i mange deler av Europainntil siste verdenskrig. Karl Evang fortalte meg at da Verdens helseorganisasjon startet i 1948, ble det raskt satt igang en diskusjon om et flaggprosjekt for organisasjonen. Russerne ville utrydde kopper. Det var ikke stort nok foramerikanerne. De...

10.03.1997: Alle gjør det av og til. Mange gjør det hver natt, og plager dermed både seg selv og andre. Snorking er denvelkjente og karakteristiske lyden som oppstår ved vibrasjon av bløtdelene i pharynx under søvn. I løpet av de siste10-15 årene er det blitt klart at snorking er mer enn en sosialt uakseptabel vane som kan gjøres til gjenstand forhumoristisk omtale. Snorking er akseptert som en medisinsk tilstand, og antallet publikasjoner om snorking har økt årfor år. Den essensielle patofysiologiske forstyrrelse ved snorking og obstruktiv søvnapné er en større eller mindreobstruksjon i øvre luftveier...

10.03.1997: Allmennlegen mellom pasient og samfunn Allmennlegens rolle har i vårt land tradisjonelt gått utover konsultasjonsrommets grenser. Det er ikke mer enn 15 årsiden distriktslegen satt som formann i helserådet, fremmet samfunnsmedisinske saker og brukte sin dobbeltstemme nårdet trengtes. Komunehelseloven av 1984 hadde som hovedmål å fremme en enhetlig helse- og sosialtjeneste, bl.a. ved åintegrere primærlegen i den kommunale strukturen. Fastlønnssystemet var et viktig hjelpemiddel for å få legen til åtenke helhetlig, miljørettet, tverrfaglig og forebyggende. Noe må ha blitt borte på veien. At vi...

10.03.1997: Sosiologene har vist hvordan legene, etter hvert som de gjennom de siste 20-30 år er blitt utsatt for et økendepress mot "deprofesjonalisering", svarer med å reorganisere seg internt i tre segmenter: den administrative eliten,kunnskapseliten og grasrota (engelsk "rank and file") (1, 2). Hensikten med en slik segmentering er å gjøre profesjonenmer fleksibel og motstandsdyktig mot press utenfra. Men det kan tenkes at en slik prosess også øker muligheten for enindre splittelse. Den administrative eliten Tidligere helsedirektør Karl Evang plasserte bevisst sine leger i sentrale administrative...

28.02.1997: Da John Langdon Down (1828-96) beskrev syndromet som bærer hans navn i 1866 var han overrasket over at det ikke varomtalt tidligere. Senere historisk forskning viser imidlertid at det var beskrevet i franske medisinske håndbøker avEsquirol i 1838 (1). Først i 1959 ble man klar over at syndromet skyldtes et ekstra kromosom, trisomi 21. Forskning påkromosom nummer 21 har i de senere år gitt oss en bedre forståelse av hvorfor medisinske komplikasjoner oppstår vedDowns syndrom, og hvorfor det ofte blir kalt et multihandikapsyndrom. Forskning og erfaring har også vist athabilitering av mennesker...

28.02.1997: De totale driftsutgifter for somatiske sykehus i Norge beløper seg til ca. 20 milliarder kroner årlig. Ca. 3%, dvs.600 millioner kroner, antas å bli brukt til medisinsk utstyr og utstyrsvedlikehold (1). Er dette et rimelig stort beløpog gir det en tilfredsstillende situasjon på utstyrssiden? En gruppe fra Rikshospitalets medisinsk-tekniske avdeling fikk i 1996 i oppdrag av Sosial- og helsedepartementet åforeta en undersøkelse blant landets sykehus om situasjonen på utstyrssiden. Undersøkelsen ble gjennomført ved utsendtespørreskjemaer og intervjuer. Spørsmålene ble stilt både til leger...

28.02.1997: Nesten alle mennesker får én eller flere episoder med ryggsmerter i løpet av sitt liv. De fleste tilfeller avryggsmerter går heldigvis over av seg selv. Det er likevel ingen tvil om at prolaps fra mellomvirvelskiven med isjiaseller lumbago til følge kan ansees som rene folkesykdommen i vårt land. Konservativ behandling med bl.a. sengeleie kan være en effektiv behandling, men hos et betydelig antall pasienter erdette ikke tilstrekkelig. Etter at kirurgi ble tatt i bruk ved behandling av prolaps for første gang i 1934 (1), er detutviklet flere kirurgiske behandlingsmetoder. Den kirurgiske...

20.02.1997: I enkelte medisinske forskningsmiljøer finnes det fortsatt en sterk skepsis til bruk av kvalitative metoder.Informasjon som ikke kan måles og kvantifiseres betraktes som mykdata og dermed som mindre vitenskapelig (tvilsomvaliditet og reliabilitet) enn kvantitative data, da først og fremst måling av fysiologiske parametere. Medisinsk forskning er i dag et svært sammensatt forskningsfelt. Problemstillinger knyttet til hvordan leger, annethelsepersonell og pasientene opplever og vurderer helse, behandlingstilbud og forebyggende tiltak, samt organisering ogkvalitetssikring av helsetjenestene har...

20.02.1997: Kaasa S. Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 641-2 Pasienter med alvorlig/dødelig sykdom har mange symptomer. Hoskreftpasienter har man i gjentatte studier kunnet påvise at når pasientene har kort tid igjen å leve, har degjennomsnittlig 5-10 forskjellige symptomer/plager (1). Mange av disse symptomene er det mulig å gjøre noe med dersomman har gode kunnskaper og ferdigheter om diagnostikk og behandling. For å oppnå tilfredsstillende behandlingsresultatmå denne gruppen prioriteres på lik linje med dem som får kurativ behandling. Denne gruppen er prioritert påførsteplass sammen med livstruende...

20.02.1997: Bør tannkrem erstatte tabletter som basisprofylakse for førskolebarn? I Norsk legemiddelhåndbok 1996-97 for helsepersonell anbefales fluoridtabletter fra ca. 1/2 års alder med endagsdose tilpasset alder og drikkevannets fluorinnhold (1). Slik bruk av fluortabletter er anbefalt i mer enn 30 år iNorge. Nylig har Statens helsetilsyn sendt ut endrede retningslinjer, der fluortannkrem anbefales som basis ikariesprofylaksen for alle, inklusiv førskolebarn (2). De nye forskriftene har utløst heftig diskusjon, bl.a. i Dennorske tannlegeforenings tidende. Det er enighet om at fluortannkrem er...

10.02.1997: "Studieplanen forteller hva lærerne gjør; eksamenssystemet forteller hva studentene gjør." Denne uttalelsen fra enerfaren lærer poengterer eksamens betydning. Hvis vi ønsker å ha kontroll over studiekvalitet i grunn- ogspesialistutdanningene, må vi kjenne målemetodene vi bruker. Når det gjelder medisinsk forskning og praksis krever vidokumentasjon av metoders reliabilitet og validitet - det vil si at observerte forskjeller skal være reelle, ogmåleresultatene skal fortelle om det vi ønsker å måle. Mye tyder på at vi forholder oss mindre kritisk til eksamen sominstrument. Hva vet vi for eksempel...

10.02.1997: De siste ti års forskning har utvetydig vist at ubehandlet atrieflimmer gir opphav til alvorlige komplikasjoner ogubehag. Imidlertid gir moderne behandling mulighet for å opprettholde tilfredsstillende livskvalitet uten alvorligkomplikasjonsrisiko (1). Atrieflimmer opptrer med økende hyppighet ved økende alder; og inntreffer sjelden før 60 års alder. I utenlandskedata antydes en prevalens på 2-3% i 60-årsalderen, 6-8% i 70-årsalderen og ca. 10% hos dem over 80 år (2). Atrieflimmer er som regel en markør for tilstedeværende, oftest avansert hjertesykdom (1, 3). Særlig seesatrieflimmer hos...

10.02.1997: En rekke alvorlige og viktige infeksjonssykdommer som difteri, poliomyelitt, kikhoste, meslinger, kusma og rødehunder er utryddet eller i det minste blitt svært sjeldne i vårt land. Alle disse sykdommene forekommer imidlertidellers i verden, flere til og med i Europa og i våre naboland. Det kreves derfor fortsatt en god beredskap overforslike sykdommer og en kontinuerlig overvåking av situasjonen (1). Vaksinasjon gjennom systematisk opplagte vaksinasjonsprogrammer er et viktig tiltak for å redusere antallmottakelige personer. Løpende evaluering ved måling av sykdommenes forekomst, hyppighet og...

30.01.1997: Toksoplasmose er en parasittsykdom forårsaket av Toxoplasma gondii. Smittekildene er rått kjøtt med parasittcyster,og avføring fra infiserte katter. I Norge er det vist at smitte er assosiert med inntak av rått eller lite behandletkjøtt, inntak av uvaskede rå grønnsaker og frukt, dårlig vask av kniver etter tillaging av kjøttvarer og med rengjøringav katteavtreder (1). Hvis en gravid kvinne blir smittet, kan parasitten overføres til fosteret. I noen tilfeller kanføtal smitte forårsake mental retardasjon som følge av skader i sentralnervesystemet, og svekket syn som følge avkorioretinitt...

30.01.1997: I dette nummer av Tidsskriftet diskuteres ventetidsproblematikken fra flere synsvinkler. Artiklene dokumentererlangt på vei at måten vi fokuserer på ventelister og garantibrudd i sykehus i dag er fullstendig meningsløs.Kristoffersen & Piene (1) fant at andelen av dem som venter på innleggelse ved norske sykehus og som fårventelistegaranti, varierer betydelig fylkene imellom, og at bruk av et skåreskjema utviklet ved Statens helsetilsynikke økte overensstemmelsen mellom legene når det gjaldt hvem som skulle tildeles garanti (2). Åbyholm og medarbeiderefant at det blant langtidsventerne var få...

30.01.1997: 1,2 millioner nordmenn er i dag dagligrøykere, dvs. en tredel av befolkningen mellom 16 og 74 år. Siden begynnelsenav 1980-årene har det vært små endringer i andelen dagligrøykere (1). Tidligere var det menn med lang utdanning somrøykte mest. I 1952 røykte således 74% av norske mannlige leger. I dag finner vi flest dagligrøykere blant folk medkort utdanning, og norske kvinner røyker like mye som menn. Aasland & Nylenna gjennomgår røykevanene blant norske legeri dette nummer av Tidsskriftet (2). De finner at andelen dagligrøykende leger nå er 14% for menn og 8% for kvinner. Omlag like mange...

20.01.1997: I dette nummer av Tidsskriftet advarer Ebba Wergeland og medarbeidere mot forsøk på å kvantifisere en bestemtårsaksfaktor i et konkret sykdomstilfelle (1). Årsaksforskningen gir kunnskap om at visse eksposisjoner kan forårsakesykdom. Hvis en person med kronisk obstruktiv lungesykdom som har røykt hele sitt voksne liv, også har vært betydeligeksponert for støv i jobben, har imidlertid ikke legen kunnskap som gjør det mulig å avgjøre hvor mye avfunksjonsnedsettelsen som skyldes røyking hos denne personen. Også tre andre artikler demonstrerer at legene harproblemer med rådgivningen mht...

20.01.1997: Effektiv hemostase krever både normal blodplatefunksjon (primær hemostase) og normale koagulasjonsfaktorer (sekundærhemostase). Ved invasive prosedyrer og operative inngrep, vil hereditære eller akvirerte defekter i den primære ellersekundære hemostase kunne føre til alvorlig blødning. Hvilke undersøkelser bør derfor gjøres forut for slike inngrepfor å forutsi og eventuelt hindre blødningskomplikasjon? Defekter i koagulasjonssystemet kan påvises ved enkle screeningtester. Dette gjelder aktivert partielltromboplastintid (cefotest) og protrombintid (normotest eller trombotest). Kombinert påviser...

20.01.1997: Vi bør bli meget bedre! Arteriosklerotiske sykdommer har etter siste krig utviklet seg til å bli industrilandenes største epidemi, og erf.eks. i Norge årsak til død hos ca. 50%. Nesten uten unntak oppstår epidemier som følge av uheldig samvirke av flerefaktorer, og en epidemi dør ofte når én eller flere av disse faktorene fjernes. Et godt eksempel er tuberkulosen somviste en rask tilbakegang - lenge før vi fikk effektive antituberkuløse medikamenter - som følge av godt smittevern,bedring i allmennhelsen, bedret kosthold og bedret hygiene. Koronare risikofaktorer Epidemiologiske prinsipper har...

20.01.1997: Vold er en dyster del av dagens samfunn. Krigens vold rammer ikke bare soldatene, men ofte enda harderesivilbefolkningen. Massegravene fra 1996 for både sivile og soldater i det tidligere Jugoslavia er uhyggelige ogufattelige. Også slikt har imidlertid skjedd før - den eldste massegrav er fra 2000 år f.Kr. med 60 soldater skadet ogdrept av spikerklubber, med gapende sår og piler fast i kroppen (1). Volden i fredstid har hatt en formidabel økning de siste årene og har forandret sitt vesen. Mens antall årligedødsulykker i trafikken i USA er redusert med 21% (fra 57000 til 44000) fra 1968 til...

10.01.1997: "Det er ganske merkeligt, hvor utilbøielige vi læger er til at skrive. Hvorledes er det f.eks. med dette tidsskrift?Det ser ud til at være noksaa vanskeligt at erholde stof for disse faa blade, og dog har vi alle et og andet at berettefra vor praksis, som har sin interesse, men som nu gaar tabt, fordi vi enten ikke gidder eller maaske ikke tør betro ostil offentligheden af frygt for en kritik, som ikke kan bæres", skrev distriktslege H. Juell i Tidsskriftet i 1896 (1).Tidsskriftets stofftilgang har utvilsomt bedret seg siden den gang, men fortsatt skjuler det seg både erfaringer ogoppfatninger...

10.01.1997: Et eksempel på helseeffekter av globale miljøproblemer Globale miljøproblemer har fått en økende oppmerksomhet i medisinsk litteratur de senere årene. Den første lærebokensom tar for seg mulige helseeffekter av globale miljøproblemer kom i 1993 (1). Både British Medical Journal og Lancethar hatt artikkelserier om emnet (2, 3). Også i Norge er jordens helseproblemer som følge av miljøforandringer blittomtalt (4, 5), og den første norske læreboken er under trykking (6). I dette nummeret av Tidsskriftet presenterer Preben Ottesen & Jørgen Lassen det første eksemplet på en konkretanalyse av...

10.01.1997: Sykdommer og sykdommers ytringsformer er påvirket av kulturelle forhold, noen mer enn andre. Nyesymptomkonstellasjoner vi ikke helt forstår, blir lett oppfattet som overveiende kulturelt betinget, slik somnakkeslengsskader, fibromyalgi og kronisk tretthetssyndrom. Én tilnærmingsmåte har vært å betrakte tilstandene som kulturelt smittsomme fenomener, en epidemi der "smittekilden"må oppspores og fjernes. Det er iverksatt ulike tiltak fra helse-, trygde- og forsikringsvesenets side for åuskadeliggjøre "smittekildene", det gjøres blant annet ved benekting, bagatellisering og ved at man nekter å...

10.01.1997: Dette nummer av Tidsskriftet inneholder to artikler som beskriver den såkalte østrogenteorien og den mulige nedsatteforplantningsevnen til enkelte dyre-, fugle- og fiskearter (1, 2). Forfatterne diskuterer inngående om kjemiske stofferkan ha innvirkning på menneskets og særlig menns reproduksjonsevne. Ringvold & Røttingen spissformulerer "detmiljømedisinske dilemma": Vet vi nok til at føre var-prinsippet bør komme til anvendelse, eller skal vi fortsatt ventetil ytterligere studier dokumenterer hormonskade på mennesket (1)? Holme & Dybing er mer reservert til atøstrogenhermerne skulle utgjøre...

10.12.1996: Når Den norske lægeforening i disse dager flytter sitt hovedkvarter, skjer nyetableringen på historisk grunn. Detnye Legenes hus ligger nemlig i hovedstadens eldste del, i den såkalte Kvadraturen, omgitt av historiske bygninger.Legeforeningen trekker også med seg sine historiske røtter inn i sitt nye hus. Det kommer blant annet til uttrykk vedat møterom og fellesarealer har fått navn som er knyttet til norsk medisinsk historie. Et eksempel på dette er det åpnekantine- og møtelandskapet like innenfor inngangen som har fått navnet Bjærget. Mye av grunnlaget forLegeforeningens dannelse i 1880...

10.12.1996: Hva skal vi med vevstyper? Nobelprisen i fysiologi og medisin for 1996 er tildelt de to immunologene Peter C. Doherty (1941) og Rolf M.Zinkernagel (1944). Nobelkomiteens begrunnelse er deres oppdagelser vedrørende spesifisiteten av cellulærereaksjoner i immunforsvaret. Begrunnelsen kunne like gjerne ha vært at de fant ut hvorfor vi er utstyrt med vevstyper.Deres forskning har fått meget stor betydning for klinisk immunologi og medisin. Tidligere ble vevstyper bare betraktet som et problem for transplantasjonskirurger, fordi de induserteavstøtningsreaksjoner. Noen "nyttige" funksjoner var det...

10.12.1996: Etter Estonia-katastrofen var det mange som avbestilte turer over Østersjøen. Ekspertene harselerte over dette. Desom lot være å ta fergeturen, forlenget livet med brøkdeler av et sekund. Gevinsten kan beregnes ved at man ser hvormange som til enhver tid reiser over Østersjøen og hvor mange som omkommer. De reisendes livstap blir så fordelt på demsom lot være å reise. Det blir ikke meget på hver. Likevel avbestilte man reisen. Er det fordi man ikke kan regne? De fleste av oss bruker bilbelte. Gevinsten for hver enkelt av oss er ukjent, fordi vi ikke vet hvem av oss som skalunngå dødsfall...

10.12.1996: Forfatterbegrepet knyttet til vitenskapelig publisering er kommet på dagsordenen og var tema for konferansenVitenskapelig publisering - forfatterskap og merittering, som nylig ble avholdt i regi av Norges forskningsråd, Områdetfor medisin og helse. Initiativet til konferansen ble tatt av Nasjonalt utvalg for vurdering av uredelighet ihelsefaglig forskning. Misvisende forfatterliste kan, i henhold til den definisjon for vitenskapelig uredelighet somutvalget arbeider etter, representere vitenskapelig uredelighet. Derfor er en klargjøring av forfatterbegrepet sterktønskelig. I dette nummer av...