10.04.1997: Regjeringen har nå lagt frem Stortingsmelding nr. 23 (1996-97) Trygghet og ansvarlighet - om legetjenesten ikommunene og fastlegeordningen - hvor de foreslår at alle skal få anledning til å velge fast lege. I Legeforeningenshelsepolitiske manifest Fra medisinsk kunnskap til bedre helse, har foreningen gått inn for et slikt prinsipp på vissevilkår. Det er også et mål i vårt prinsipprogram. Spørsmålet nå er om den ordningen som foreslås er hensiktsmessig, ogom den lar seg gjennomføre på en slik måte at den gir en bedre helse for befolkningen og gjør den akseptabel for våreberørte medlemmer. Også...

20.03.1997: I utgangspunktet kreves det autorisasjon for å utøve legevirksomhet i Norge. Dersom kravene til autorisasjon ikkeoppfylles, kan det gis midlertidig lisens med det for øye at kandidaten skal skaffe seg det formelle grunnlag. Det kanogså gis midlertidig lisens til utenlandske leger som har planer om et kortere arbeidsopphold her i landet. Prosedyrene for å nå frem til autorisasjon har vært enkle for leger med nordisk utdanning. For andre utenlandskeleger har det vært mer tungvinte prosedyrer hvor både Universitetet i Oslo og Fylkeslegen i Oslo har arbeidskrevendeoppgaver. Ved siden av krav til...

10.03.1997: Siden 1984 har det vært et formalisert samarbeid mellom de europeiske legeforeningene og Verdens helseorganisasjonseuropakontor. Dette samarbeidet organiseres i European Forum of Medical Associations and WHO, EFMA. Samarbeidet har sommål å bidra til bedret folkehelse og bedret helsetjeneste i Europa, WHOs målsetting er helse for alle i år 2000. Forumet møtes en gang i året og har nettopp avsluttet årets møte i København, hvor også WHOs regionkontor for Europahar hovedsete. På møtet fikk vi rapport om utbredelsen av smittsomme sykdommer i Europa. Et storstiltvaksinasjonsprogram i WHOs regi har...

28.02.1997: To nye utvalgsinnstillinger har kommet på bordet. Det såkalte Strøm-utvalget har vurdert omsetningsleddene forlegemidler, mens blåreseptutvalget har vurdert kriterier og retningslinjer for refusjonsordninger når det gjeldermedisiner. Begge utvalg har sin begrunnelse i folketrygdens økende utgifter til medisiner på blå resept. Det kan derforikke være tvil om at økonomistyring er vesentlig for begge utvalg, selv om andre elementer også er trukket inn ivurderingene. Det mest kontroversielle sett fra vår synsvinkel er Strøm-utvalgets forslag om å prøve ut terapeutiskereferansesystemer. I sin...

20.02.1997: Legeforeningen har i sitt prinsipp-program sluttet opp om WHOs målsetting fra 1993 om å arbeide for å redusere dettotale alkoholkonsum med 25% frem til år 2000. Utviklingen så langt kan tyde på at målet er oppnåelig. Men selv omdette er en idealistisk målsetting, vil ikke alle interesser trekke i samme retning. Noen vil også ha interesse av atalkoholkonsumet øker, eller i hvertfall at enkelte alkoholprodukter får økt omsetning. I den siste tiden har vi kunnet lese om en eksplosiv økning i bruk av alkoholholdige fruktdrikker. Det gjøres ingenhemmelighet av at målgruppen for markedsføringen...

10.02.1997: Legeforeningen har om og om igjen pekt på at uklare ledelsesstrukturer er et hovedproblem for sykehuseneseffektivitet. Vi hadde håpet Steineutvalgets innstilling kunne gi grunnlag for en avklaring av de viktigsteforholdene. Vi er meget tilfreds med at utvalget enstemmig foreslår å forskriftsfeste at det skal være en leder. Vi slutter ossogså til at denne lederen skal ha basis i et team. Det synliggjør den innflytelse de forskjellige yrkesgrupper må ha iet moderne ledelseskonsept. Legeforeningen slutter seg også til utvalgets enstemmige innstilling om at det må stilles krav til reell og...

30.01.1997: Vi har fem års erfaring med ventelistegaranti. Før man eventuelt går videre på samme vei, bør vi stoppe opp ogspørre om retningen er riktig. Garantiordningen har satt fokus på ressursmangelen i helsevesenet, men kritiske røster har hevdet at den favorisererbehandling av enkelte sykdommer på bekostning av andre. Hvis dette var et resultat av en reflektert prioritering, villeinnvendingen miste mye av sin kraft. Det er imidlertid grunn til å tro at nettopp prioriterte grupper som psykiatriskepasienter og kronisk syke taper i konkurransen i forhold til pasienter som har diagnoser som egner seg...

20.01.1997: I sin nyttårstale tok statsminister Thorbjørn Jagland til orde for en folkereisning mot vold. I dette nummeret avTidsskriftet er det artikler som dokumenterer fysiske helseskader av vold. Volden som helseproblem går imidlertid langtvidere enn dette. Forebygging av vold blir derfor et sentralt anliggende for helsevesenet. I den folkereisning mot voldsom statsministeren ønsker, har derfor legene en sentral plass. I mediene fokuseres det mye på den blodige gatevolden. Temmelig sikkert er dette bare toppen av et isfjell. Skalvold forebygges, må man arbeide langsiktig, og man må starte på bunnen...

10.01.1997: Den norske lægeforening er på plass i nye lokaler i Legenes hus. Vi er klare for utfordringene i 1997. Legenes husvil gi oss et nytt og bedre utgangspunkt for kontakten med medlemmene, med våre tillitsvalgte og med det pulserende,nyskapende samfunnslivet rundt oss. Og det er i samhandlingen mellom Legeforeningen og de organisasjoner oginstitusjoner som preger samfunnsutviklingen, at våre største utfordringer ligger. Med helseministerens bebudede utredninger og meldinger, vil ikke oppgavene avta i 1997. For å gi faglige korrektivtil de fremlegg som kommer vil det kreve stor innsats av oss som...

10.12.1996: Et begivenhetsrikt år for Legeforeningen går mot slutten. Året vil bli husket som spesielt. Vi har hatt et lønnsoppgjør uten sidestykke i vår tid. Det endelige resultat er ikke helt klart ennå. Fortsattventer vi på de lokale forhandlinger, i enkelte statsetater vil de ikke komme før langt inn i neste år. Heller ikkesæravtalene i staten er forhandlet. I hvor stor grad de øvrige særavtaler vil medføre inntektsøkninger for våremedlemmer er det også for tidlig å si noe sikkert om. Noen grupper blant våre medlemmer har åpent gitt uttrykk formisnøye med forhandlingsresultatet, foreløpig kan vi...

30.11.1996: Landsstyremøtet i Haugesund vedtok kontingentforhøyelse på 500 kroner for alle medlemmer. Det var et enstemmiglandsstyre som mener at skal foreningen gjøre den jobb medlemmene ønsker, må både tillitsvalgte og sekretariat settes istand til dette. Derfor gikk et enstemmig landsstyre lenger enn sentralstyret hadde foreslått; fra 1.1.1997 erkontingenten 2500 kroner. Økningen gjør det mulig å styrke tillitsvalgtarbeidet og opplæringen i tråd med landsstyrets ønsker. Tillitsvalgtemed store belastninger må kunne få anledning til frikjøp i perioder. En forutsetning for å få dette til, er at vi...

20.11.1996: Leger over hele verden står overfor er en rekke sykdommer og epidemier som kjenner verken landegrenser eller andrestengsler og vi har et felles ansvar for å finne løsninger på problemene som AIDS-epidemien skaper. Likeledes har legeryrkesetiske og profesjonelle utfordringer som er grenseoverskridende og hvor leger fra U-land og leger fra I-land kanhøste av hverandres erfaringer. Selv om Legeforeningen ikke har prioritert sitt internasjonale engasjement på topp, harvi nå i en rekke år gradvis økt engasjementet. Legeforeningen er stolt av det engasjementet som enkeltleger viser gjennom sin...

10.11.1996: Regulering av hvilke leger som har adgang til å praktisere med godtgjøring fra det offentlige ellerforsikringskasser, er vanlig i land vi kan sammenlikne oss med. Dette har vært ansett som helt nødvendig for å ha entilstrekkelig kontroll med utgiftsøkningen på offentlige budsjetter. Imidlertid har ingen av disse landene slik legemangel som Norge har. Ingen av disse har en dato som kriterium forhvilke leger som er innenfor eller utenfor refusjonssystemet. Leger som drev praksis i Norge før 10.10.1992 fårrefusjon, de andre er ute, dersom de ikke får driftsavtale med en kommune eller et fylke...

30.10.1996: Forsikringsselskapenes behov for legeattester og legeattestenes innhold har vært debattema gjennom noen tid. Det harvært hevdet at forsikringsselskaper enkelte ganger krever informasjon som ikke er relevant for det forhold attestenomfatter. Dette kan gjøres ved at forsikringstakeren avkreves en generell fullmakt til innhenting av helseopplysninger.Datatilsynet har varslet at de vil se på denne praksis og vurdere om den kommer i konflikt med lover og regelverk. Legeforeningens etiske regler inneholder en bestemmelse om at en legeerklæring skal inneholde de opplysninger somansees nødvendig for...

20.10.1996: Vi har nå nylig fått presentert det første statsbudsjettet hvor helseminister Gudmund Hernes legger frem forslag tilhvordan han mener problemene i helsevesenet kan løses. Det skal ikke legges skjul på at hans forslag ble sett frem tilmed store forventninger. Sett fra pasientenes og legenes synsvinkel er det imidlertid lite å glede seg over. Detforeslås en marginal økning av statens utgifter til spesialisthelsetjenesten, dels for å øke poliklinisk kapasitet,dels for å behandle flere inneliggende pasienter. Vi vet fra tidligere år at økte statlige overføringer ikkenødvendigvis fører til en...

10.10.1996: Vi kan nå se hovedtrekkene i våre nye tariffavtaler i alle avtaleområder. Fortsatt gjenstår de lokale elementene.Disse skal våre tillitsvalgte i kommuner, fylker og ved de statlige institusjoner ta hånd om. Legeforeningen gikk i år til forhandlinger med det mål å få hevet grunnlønnen. Assistentlegene var vår prioritertegruppe, men vi ville også ha substansielle resultater for de andre gruppene av offentlig ansatte leger. Legeforeningensa tidlig fra om at vi ville se på helheten i de resultater som ble oppnådd. Våre forhandlingsmotparter sa at de villese oppgjøret for alle leger under ett. Med...

30.09.1996: Diskusjonen om alternative behandlingsformer er høyst aktuell. Sentralstyret oppnevnte i november 1994 et utvalg somskulle se nærmere på hva begrepet alternativ medisin omfatter, hvor utbredt slik behandling er i Norge i dag, gi envurdering av de mest sentrale alternative medisinske fagtradisjoner og utarbeide forslag til retningslinjer forLegeforeningens forhold til disse områdene. Utvalget har nå avgitt sin innstilling, og den blir i disse dager sendt påhøring i organisasjonen. Arbeiderpartiets leder, Thorbjørn Jagland, hadde på partiets landsmøte i 1995 et utspill hvor han tok til orde...

20.09.1996: I debatten om legenes lønns- og arbeidsforhold har Lastebileierforbundet hatt et innspill som peker på det urimeligei at en lastebilsjåfør har hvileplikt etter et visst antall timer, mens en lege kan arbeide så lenge hun eller han viltil tross for det store ansvar og krav til aktpågivenhet som legeyrket medfører. I tillegg har Arbeidstilsynet i et brev til Oslo kommune stilt spørsmål ved lovligheten av den overtidsbruk som erpraktisert med hjemmel i avtaler inngått mellom kommunen og Legeforeningen. Arbeidstilsynet trekker inn både hensynettil forsvarlig pasientbehandling og hensynet til...

10.09.1996: Debatten omkring aktiv dødshjelp kommer opp med jevne mellomrom. Legeforeningen har en fast holdning til dettespørsmål. Da våre etiske reglers første del ble revidert i 1994, ble de etiske problemer omkring livets slutt utdypetog spesifisert i kapittel I, § 5. Det slås fast at aktiv dødshjelp og hjelp til selvmord ikke kan aksepteres. Detpresiseres også at det å ikke iverksette behandling, eller å avslutte behandling, ikke er å betrakte som aktivdødshjelp. Flere forhold har gjort at debatten nå blusser opp igjen. Den vesentligste årsak er Christian Sandsdalensegenanmeldelse av sitt forhold...

30.08.1996: Antall klagesaker til tilsynsmyndigheter og erstatningssaker til pasientskadeerstatningsordningen har vært økende.Om det er et uttrykk for at flere feil begås, eller om det er et utslag av endret holdning hos våre pasienter, vet viikke. Den økende mediefokuseringen på forhold som karakteriseres som feilbehandling og legetabber, kan også ha flereårsaker. De færreste av oss vil gå gjennom en lang yrkeskarriere uten å bli konfrontert med en klage eller få et søksmål motseg. Bare i sjeldne tilfeller skyldes klagen eller søksmålet grov uaktsomhet fra legens side, men nyansene i dettekommer sjelden...

20.08.1996: Undersøkelser viser at sykehuslegenes jobbtrivsel er lav, at mange nyutdannede leger angrer på sitt yrkesvalg, atleger føler seg lite verdsatt og at mange føler belastningen av negative presseoppslag om legestanden eller omenkeltleger. Gjennom Legeforeningens fokusering på legers lønns- og arbeidsforhold ved sykehusene, har vi nå bak oss et godtlønnsoppgjør. Dette bør gi nødvendig arbeidsro ved sykehusene, slik at vi nå kan konsentrere oss om å utvikle sider vedlegerollen som lenge har vært nedprioritert. Jeg tenker først og fremst på å gjenskape arbeidsgleden i legeyrket og fåtrivselen...

10.08.1996: Vårt forhold til Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) har vært varierende gjennom AFs 20-årige historie.Legeforeningen var en av de fremste aktører ved dannelsen av AF i januar 1975. Sentralstyret den gang følte et behovfor en forlenget politisk arm og så en mulighet i en større sammenslutning av akademiske yrker. Alt i 1982 kom denførste skilsmissen. Legeforeningen meldte seg ut fordi man fryktet at AF skulle tre inn som avtalepart også på denkommunale sektor. Legeforeningen ville i så fall miste sitt partsforhold i kommunesektoren, slik som det er istatssektoren. Legeforeningen mente også...

30.06.1996: Årets lønnsoppgjør har vært fulgt med spent oppmerksomhet, og det er ingen tvil om at særlig Legeforeningensforventninger, krav og mulige resultater har vært et hett tema gjennom flere måneder. At Legeforeningen nå har kommet ihavn i KS-området vil bli hilst med glede fra sykehuseiere landet rundt, og forhåpentligvis også av våre medlemmer. Detaljene i resultatet av årets lønnsoppgjør vil bli omtalt i Tidsskriftet senere. Når sentralstyret etter nøyeoverveielser fant å kunne si ja til oppgjøret i KS, er det fordi vi mener at vi har oppnådd det som i denne omgang varmulig, og til tross for at...

20.06.1996: Legeforeningen har nylig avgitt høringsuttalelse på NOU 1996: 5 Hvem skal eie sykeusene? (Hellandsvik-utvalgetsinnstilling). I denne leder er hovedmomenter i Legeforeningens uttalelse gjengitt. Hellandsvik-utvalgets mandat var å vurdere ulike eiermodeller i lys av Stortingets ønske om en nasjonal og helhetlighelsepolitikk. Legeforeningen mener at helsetjenestens nåværende organisering ikke primært er valgt ut fra helsetjenestens formål,mål og aktuelle strategier. Den er tilpasset den generelle organisering av norsk forvaltning med fylkeskommunene ogprimærkommunene som ansvarlige organer. En...

10.06.1996: I november 1995 sa arbeidsgiveren opp de lokale avtalene om forlenget arbeidstid, såkalte F-planer, for legene vedSentralsjukehuset i Møre og Romsdal. Mot vanlig praksis aksepterte legene oppsigelsene, og begrunnet dette med atkummerlige arbeidsforhold medførte at de ikke lenger orket de lange arbeidsdagene. Denne hendelsen førte til en vekkelse blant kolleger ved mange sykehus. Man oppdaget at det faktisk gikk an å si oppF-planer, og det kom slike oppsigelser ved en rekke sykehus. Oppsigelsene bredte seg Kommunenes Sentralforbund (KS) hevdet at legene ved sykehuset i Ålesund ikke hadde rett...

30.05.1996: Det har gjennom flere måneder vært en konflikt om hvordan ledelsesstrukturen skal være ved Rikshospitalet. Styretbesluttet i oktober 1995 en todelt, enhetlig ledelsesmodell. Stortinget vedtok senere at det også i helsevesenet skullevære en leder på alle nivåer. Den best kvalifiserte etter en totalvurdering skulle velges, men det ble også uttalt atden som hadde det medisinsk-faglige ansvar måtte ha nødvendig myndighet. Rikshospitalets styre måtte etter dette trekke sitt opprinnelige vedtak. I den videre prosess ble det fremmet et nyttforslag, basert på en leder av de planlagte klinikker...

20.05.1996: Lønnsoppgjøret er i havn, på den måten at forhandlingssammenslutningene i kommunesektoren har anbefalt det fremlagteforslag. Nå går forslaget ut til den enkelte organisasjon som kan si ja eller nei, innen 21. juni. De førstereaksjoner jeg har mottatt fra medlemmene har vært negative. Det forhatte kronetillegget, som automatisk gir relativtmindre til dem med høyere lønnstrinn, samt føringer mot lavlønn og kvinnedominerte yrker, har ikke falt i god jord.Legeforeningens medlemmer kan gjerne glede seg over at de lavlønte har fått et godt oppgjør. Vi må være enige i at allebør ha en lønn som det...

10.05.1996: Sykehuslegers lønns- og arbeidsforhold har vært i fokus på lederplass i Tidsskriftet de siste månedene. Detgjenspeiler landsstyremøtet i Trondheim i oktober 1995 hvor den nåværende ledelse ble valgt, og det mandatsentralstyret fikk derfra. Den første og hittil viktigste oppgave har vært forberedelse til, og gjennomføring av forhandlinger om nyhovedtariffavtale og nye særavtaler, som i alle sektorer forfalt 1.5.1996. Det har vært nedlagt et betydelig arbeid istyrende organer, bl.a. av tillitsvalgte ved sykehus og av medlemmer rundt om i landet. Vi skal heller ikke glemme deninnsats som er gjort...

30.04.1996: I skrivende stund er årets lønnsoppgjør så vidt startet. Fellesforbundet har kommet i havn med et generelt tilleggpå kr 1,50 per time. Dette innebærer en lønnsvekst på ca. 2,8% for 1996, når man også tar inn ettervirkningene av1995-oppgjøret (det såkalte overheng). Fellesforbundet organiserer arbeidstakere i private bedrifter med godinntjening. Det er allerede varslet at det er ventet betydelige tillegg i de kommende lokale forhandlinger. Den totalelønnsveksten vil derfor bli vesentlig større enn de 2,8%. Man snakker om det beste lønnsoppgjør på flere tiår. Hotell- og...

20.04.1996: Den 1. april, i den stille uke, "slapp" Gudmund Hernes sitt syn på problemene i helsevesenet. Samtidig lanserte hannoen ideer til mulige løsninger. De 100 dager han gav seg selv til voksenopplæring har han brukt meget effektivt. Vedselvsyn har han observert helsevesenets mangfold fra innsiden. Deretter har han tenkt. Konklusjonene De to viktigste konklusjoner er: 1) Problemene er så komplekse at kjappe, greie løsninger ikke kan forventes, og 2)Helsevesenet må tilføres mer penger. Han konkretiserer noen problemstillinger og legger spesiell vekt på at man må sepå struktur, organisering og...