Artikkel
Lønnsoppgjøret er i havn, på den måten at forhandlingssammenslutningene i kommunesektoren har anbefalt det fremlagteforslag. Nå går forslaget ut til den enkelte organisasjon som kan si ja eller nei, innen 21. juni. De førstereaksjoner jeg har mottatt fra medlemmene har vært negative. Det forhatte kronetillegget, som automatisk gir relativtmindre til dem med høyere lønnstrinn, samt føringer mot lavlønn og kvinnedominerte yrker, har ikke falt i god jord.Legeforeningens medlemmer kan gjerne glede seg over at de lavlønte har fått et godt oppgjør. Vi må være enige i at allebør ha en lønn som det går an å leve av. Det som skiller dette oppgjøret fra fjorårets er at det i tillegg til et løftfor de lavlønte, også er midler som kan brukes på våre grupper. Det er snakk om over to milliarder kroner som skalfordeles på ca. 600000 offentlig ansatte. Selv om det står at en vesentlig del skal brukes til kvinnedominerteyrkesgrupper i lavere og midlere sjikt, vil det være en ikke uvesentlig del igjen, som vi forventer skal gå bl.a. tiluniversitetsutdannede.Hva skjer nå?Det vil variere noe i de forskjellige sektorer.I staten vil det bli førtforhandlinger om justeringene gjennom AF. Vår oppgave er å få AF til å fremme våre krav på en troverdig måte, slik aten velvillig arbeidsgiver kan imøtekomme dem. Dessuten skal vi forhandle om særavtalene, riktignok i fredsplikt. Vi fårtro at de utsagn som har kommet fra flere statsråder om legenes lønninger og arbeidsforhold, vil påvirke resultatet vedstatens egne sykehus. I fylkeskommunene er det en helt annen situasjon. Et element i det anbefalte avtaleforslaget eret nytt stillingsregulativ. Dette er en betydelig forenkling i forhold til vårt gamle. Det finnes kun trelegestillinger: turnuslege, lege og legespesialist. Disse blir innplassert i en minste grunnlønn. Det er i merknadersagt noe om hvordan bl.a. kompetanse skal føre til høyere lønnsplassering. Dessuten er det plass for faglige ogadministrative lederstillinger i systemet. Her vil mange av våre stillinger bli å finne, selv om det ikke fremgårspesifikt av stillingsregulativet. Den viktigste årsaken til at KS kunne gi så mye som 2,3% av lønnsmassen til sentralejusteringer og lokale forhandlinger, er nettopp å finne i dette nye regulativet. Det er forstått at tilpasning avstillinger fra det gamle til det nye systemet må medføre at noen stillinger flyttes. For det formålet er det innførtfire nye lønnsrammer som spenner fra lønnstrinn 31 i den laveste til lønnstrinn 55 på topp i den høyeste rammen. Det måantas at disse lønnsrammer skal brukes, og hvem skal finnes der - om ikke lege og legespesialist? For lederstillingeneer det fri lønnsdannelse, gjennom lokale avtaler. Derfor blir lokale forhandlinger mye viktigere enn tidligere. Våretillitsvalgte må forberedes på dette med tilstrekkelig opplæring, slik at de både i de kommende forhandlinger i høst,og ved senere anledninger, blir gitt mulighet til å ivareta våre medlemmers interesser. Parallelt med dissejusteringene skal nå Legeforeningen forberede og gjennomføre særavtaleforhandlinger. Når vi til slutt skal godta ellerforkaste årets oppgjør, må vi være i en situasjon hvor vi med en stor grad av sikkerhet kan forutsi hva det totalesluttresultatet vil bli. Det er dette som skal være beslutningsgrunnlaget. I Oslo fikk vi en helt annen situasjon. Oslokommune henviste til "Avtale om forhandlingsordningen", og insisterte på at Legeforeningens særavtalekrav skulletrekkes inn i hovedoppgjøret og forhandles av AF. Det ble gjort klart for kommunene at en fastholdelse av dette synville bety konflikt med Legeforeningen. Det er selvfølgelig helt utenkelig at Legeforeningen kan overlate til AF, ellerandre for den saks skyld, å forhandle om våre vitale interesser som reguleres i særavtalen. Da Oslo kommune kom med etultimatum 29.4., sa Legeforeningen takk for seg, trakk seg ut av AFs forhandlingsdelegasjon og varslet plassoppsigelsefor legene. I øyeblikket ligger initiativet hos Riksmeglingsmannen. Medio mai må det komme en løsning, ellers erkonflikten et faktum. Kan vi være fornøyd med årets oppgjør?Det kan vi ikke besvare ennå. Det vi kan si, er at det ioppgjøret er lagt noen elementer som vil gjøre det mulig for arbeidsgiverne å komme legene i møte. Det er denne viljedet nå står på. Kommer det ikke et sluttresultat som vi kan si ja til, har arbeidsgiverne misbrukt en sjanse de ikkevil få igjen på lenge. Vi kan ikke vente så romslige oppgjør hvert år. Legenes tynnslitte tillit til systemet vil ogsåfå en knekk som det vil ta lang tid å rette opp. Det vil ikke bedre rekrutteringen av leger til det offentligehelsevesen.
Hans Petter Aarseth