Antall klagesaker til tilsynsmyndigheter og erstatningssaker til pasientskadeerstatningsordningen har vært økende.Om det er et uttrykk for at flere feil begås, eller om det er et utslag av endret holdning hos våre pasienter, vet viikke. Den økende mediefokuseringen på forhold som karakteriseres som feilbehandling og legetabber, kan også ha flereårsaker.
De færreste av oss vil gå gjennom en lang yrkeskarriere uten å bli konfrontert med en klage eller få et søksmål motseg. Bare i sjeldne tilfeller skyldes klagen eller søksmålet grov uaktsomhet fra legens side, men nyansene i dettekommer sjelden frem i mediene.
Hva skal den enkelte lege gjøre når han eller hun får en klage- eller erstatningssak mot seg? Det viser seg gang pågang at dokumentasjonen omkring slike saker, ikke er tilfredsstillende. I en akutt situasjon hvor uhell oppstår, er detsærdeles viktig å sørge for fullstendig og detaljert dokumentasjon fra første stund.
Ofte kommer klagesaker lenge etter hendelsen, og da er det for sent å begynne dokumentasjonsarbeidet. Av hensyn tilpasientsikkerheten, og av hensyn til den enkelte leges rettssikkerhet, må vi bli flinkere til å dokumentere grundig ogsystematisk alle forhold ved diagnostikk og behandling. Det er et krav at sykehusene har dokumentasjonssystemer ogkontortjeneste med tilstrekkelig kapasitet til å ivareta dette hensynet. Hvis sykehuset mottar øyeblikkelighjelp-pasienter, må det også ha døgnkontinuerlige dokumentasjonssystemer og kontortjeneste.
Mange pasientklager kan unngås eller løses i minnelighet hvis legene møter pasientene på riktig måte. Det er derforviktig at det i videre- og etterutdanningen ved den enkelte avdeling legges vekt på mellommenneskelig kommunikasjon.Legeforeningens serie av videofilmer om dette temaet anbefales til bruk i internundervisningen ved sykehus oglegesentre.
De fleste erstatningssaker går til pasientskadeerstatningsordningen. En fordel ved denne ordningen er at det ikkespørres om personlig ansvar, slik at den enkelte lege blir satt litt på sidelinjen i prosessen. Men vi har setteksempler på at tidligere avgjørelser i pasientskadeerstatningssaker er tatt frem ved senere saker mot en lege. Også avdenne grunn må den enkelte lege legge vekt på dokumentasjon og riktig fremstilling i slike saker.
I klagesaker hvor det reises spørsmål om uforsvarlig legevirksomhet er fylkeslegen, ev. Helsetilsynet saksbehandler.Helsetilsynet vil som oftest fatte vedtak som kan munne ut i en tilrettevisning eller advarsel på bakgrunn avinnhentede sakkyndighetserklæringer. Selv om slike reaksjoner er ment som meningsytringer fra Helsetilsynets side,hefter de ved legen for all fremtid. Hvem som helst kan henvende seg til Helsetilsynet og spørre om det tidligere harvært klagesaker mot en bestemt lege. Legeforeningen mener at legens rettssikkerhet ikke er ivaretatt når en avgjørelsei Helsetilsynet ikke kan overprøves. Legeforeningen vil derfor støtte et søksmål mot Helsetilsynet for å få detterettslig belyst. Det er ventet at saken kommer opp i løpet av 1997.
I Danmark har man en liknende ordning uten overprøvingsrett, og Den danske legeforening vurderer å legge saken fremfor menneskerettighetsdomstolen i Haag.
Hvis en klagesak er av så alvorlig karakter at legelovens ¼ 53, eller ev. straffeloven kan komme til anvendelse, harden enkelte lege rett til å få juridisk bistand betalt av rettshjelpsordningen for leger. Advokat bør da komme inn ibildet så tidlig som mulig. I henhold til rettshjelpsordningens vedtekter, har legen krav på en rettslig vurdering som,hvis kriteriene er oppfylt, skal munne ut i en juridisk rådgivning innen tre dager. Legeforeningen har avtale med enrekke advokatfirmaer med spesiell kompetanse. Medlemmene tilrådes å ta kontakt med Legeforeningen sentralt for å fåjuridisk bistand.
I de mest dramatiske saker som ofte er knyttet til melding om unaturlig dødsfall, vil politiet bli koblet inn ogiverksette etterforskning. Påtalemyndigheten bruker Kripos til slik etterforskning. Fordi det heldigvis er få slikesaker, blir den enkelte polititjenestemanns erfaringsgrunnlag mangelfullt. Det er derfor tjenlig også for legensrettssikkerhet at etterforskning ivaretas av spesielt utdannet personell fra politiet. I saker som er underpolitietterforskning, tilrår vi at medlemmene søker juridisk bistand fra første stund.
Leger som får klager eller søksmål mot seg, opplever dette som svært belastende. Istedenfor å ta denne belastningenalene, bør de benytte seg av de muligheter som finnes for å få hjelp og støtte. Medlemmene anbefales å ta kontakt medsin tillitsvalgte, med fylkesavdelingens støttegrupper eller med Legeforeningen sentralt. Det aller viktigste erimidlertid at alle leger forbereder seg mentalt for å takle slike situasjoner.
Hans Petter Aarseth
president