Undersøkelser viser at sykehuslegenes jobbtrivsel er lav, at mange nyutdannede leger angrer på sitt yrkesvalg, atleger føler seg lite verdsatt og at mange føler belastningen av negative presseoppslag om legestanden eller omenkeltleger.
Gjennom Legeforeningens fokusering på legers lønns- og arbeidsforhold ved sykehusene, har vi nå bak oss et godtlønnsoppgjør. Dette bør gi nødvendig arbeidsro ved sykehusene, slik at vi nå kan konsentrere oss om å utvikle sider vedlegerollen som lenge har vært nedprioritert. Jeg tenker først og fremst på å gjenskape arbeidsgleden i legeyrket og fåtrivselen tilbake i legenes hverdag.
Mange sykehuseiere har tatt legenes arbeidssituasjon på alvor, og vi stoler på at de tiltak som er avtalt, nå settesut i livet. Det er ingen tvil om at en rimelig lønn og akseptable arbeidsforhold er grunnleggende for at også legerskal trives med sitt arbeid. Det alene er imidlertid ikke nok. Å gjenskape arbeidsglede og trivsel krever at vi gjørnoe med vår aktivitet og vår arbeidsmåte.
Vi vet at pasientene i stor grad er fornøyd med legen sin, til tross for hva man til tider kan få inntrykk avgjennom pressen. Pressens oppgave er bl.a. å påpeke kritikkverdige forhold, og fokuseringen kan oppleves tungt forflere av våre kolleger. Noen ganger er kritikken berettiget, og må tas til etterretning, men er kritikken urettferdigog usaklig, er det viktig å ta til motmæle for å få frem synspunkter som nyanserer bildet. Men uansett hva medieneformidler, må vi ikke la presseoppslagene ta fra oss gleden ved å være lege.
Det er et privilegium å være lege, og vi skal være stolte av vårt yrkesvalg. Vår stolthet skal være basert på høyfaglig standard og ydmykhet overfor oppgavene vi skal løse. En forutsetning for å møte utfordringene er høy fagligstandard som oppnås gjennom videre- og etterutdanning. Vi må fortsatt bruke mye tid og energi på faglig virksomhet ogutvikling, men vi må ikke glemme å ivareta de mykere sidene ved legerollen.
Det er vårt eget ansvar å gjenskape arbeidsgleden, utvikle gode kollegiale relasjoner og samarbeid med egne kollegerog andre yrkesgrupper. En kaffekopp og noen minutter til en prat i forbindelse med morgenmøtet er kanskje ikkebortkastet tid? Vi må også bruke tid til å medvirke i de lokale prosesser på arbeidsplassen. Avdelingsoverlegene ogandre i ledende stillinger har et spesielt ansvar for dette. Vi må arbeide for at presset om maksimal produksjonerstattes av aksept for optimal produksjon som ivaretar både pasienten og de som har med pasienten å gjøre påsykehuset. Et virkemiddel er å legge forholdene til rette for at legenes tid blir brukt mest mulig effektivt, foreksempel ved å sørge for tilstrekkelige støttefunksjoner for legene. På den måten opprettholdes behandlingskapasiteten,samtidig som legene får tid til å delta i styrende prosesser og utvikle sitt eget arbeidsmiljø.
Jeg vil oppfordre dere til å engasjere dere faglig, fagpolitisk og sosialt på arbeidsplassen. Gå inn i deres egenvirksomhet og se hva dere kan bidra med for å gjenvinne trivselen i arbeidet.
Hans Petter Aarseth
president