15.07.2025: Alkoholmarkøren fosfatidyletanol (PEth) er mye brukt, men foreløpig gir den kun informasjon om moderat eller skadelig alkoholinntak og ikke om mengden etanol som er konsumert. PEth er en gruppe fosfolipider (ulike homologer) som kun dannes i nærvær av etanol via enzymet fosfolipase D. Ved norske laboratorier analyseres det for PEth 16:0/18:1. Nivåer på 0,03–0,30 µmol/L tolkes foreløpig som et moderat alkoholforbruk. Verdier i øvre del av dette området utelukker imidlertid ikke skadelig bruk. Konsentrasjoner over 0,30 µmol/L representerer vanligvis mer omfattende, regelmessig og skadelig...

05.06.2025: Nevrofilament lettkjede frigjøres ved nevronskade, og har blitt omtalt som «nevrologens troponin». Måling av nevrofilament lettkjede i spinalvæske har lenge vært mulig. Med single molecule array (Simoa) kan nevrofilament lettkjede nå også måles i blod (1), og Akershus universitetssykehus kan tilby analyser av både spinalvæske og serum. Diagnose og prognose De høyeste nivåene av nevrofilament lettkjede ses ved sykdommer med stor aksonal skade, som frontallappdemens, Creutzfeldt-Jakobs sykdom og amyotrofisk lateral sklerose, mens lett økte eller normale verdier kan ses ved mer langsomt...

02.06.2025: Om vi i Norge ikke klarer å tilby plasser for studentutveksling, mister vi muligheten til å sende ut våre egne studenter. Situasjonen er kritisk. The International Federation of Medical Students Associations (IFMSA) er en av verdens største studentforeninger og representerer over 1,5 millioner medisinstudenter fra over 120 land (1). Gjennom IFMSA reiser over 15 000 medisinstudenter på klinisk utveksling eller forskningsutveksling hvert år (1). Norsk medisinstudentforening (NMF) inngår i dette programmet (2), slik at norske studenter kan reise til andre land, samtidig som vi tar imot...

02.06.2025: Grad av skrøpelighet har stor betydning for forløpet av sykdom og overlevelse. Derfor er det behov for et felles verktøy for å klassifisere skrøpelighet. Personer som lever med skrøpelighet har økt risiko for negative hendelser. Skrøpelighet er en tilstand med redusert reservekapasitet og motstandskraft, og kjennetegnes ofte av lavt energinivå, nedsatt fysisk og kognitiv funksjon samt svekket helse (1). Forekomsten øker med alderen (2). Tilstanden kan betraktes som et kontinuum, der graden av skrøpelighet har stor betydning for prognose og er nært korrelert med overlevelse (3). Behandling og...

28.05.2025: Ved NTNU har vi etablert en faggruppe for klinisk anatomi som arbeider for å styrke læringsmiljøet og fellesskapet blant medisinstudentene på første studieår. Arbeidet vårt bygger på en helhetlig forståelse av læring – hvor faglig utvikling, emosjonell trygghet og profesjonell danning henger tett sammen. Dette er i tråd med NOKUTs evaluering av profesjonsutdanningen i medisin (1), som understreker betydningen av tilhørighet, systematisk veiledning og særlig behovet for formative vurderinger i hele studieløpet. Førsteårsstudentenes skriftlige refleksjoner rundt spørsmålet «Hvordan har det gått...

04.04.2025: En stabil sko er ofte det beste tiltaket mot en smertefull barneplattfot. Fleksibel plattfot hos små barn er vanlig, og flertallet utvikler en normal lengdebue før ti års alder (1, 2). De aller fleste er symptomfrie og kan bruke hva de ønsker av fottøy. Det er ingen evidens for at barn med plattfot bør ha spesialsko eller såler (2, 3). Noen barn med plattfot har plager med diffus ømhet og blir slitne ved aktivitet. Dersom rigid plattfot er utelukket, kan disse barna ha nytte av støttende skoinnlegg som symptomatisk behandling (2, 4). Kjennetegn Plattfot er dårlig definert, men har flere...

24.03.2025: Vi har undersøkt om elektroniske briller kan bedre funksjonen for personer med tunnelsyn på grunn av retinitis pigmentosa og for personer med tap av synsfelt etter hjerneslag. Vi har publisert teoretiske grunnlag for bruk av elektroniske briller ved tap av synsfelt (1). Noen briller bedrer funksjonen for personer med tunnelsyn grunnet retinitis pigmentosa, som vist i video 1 og 2, og ved hemianopsi etter slag – som vist i video 3 (2–4). Nytte for personer med makuladegenerasjon er ikke vist med de brillene vi har undersøkt. Eksisterende elektroniske briller som er på markedet i dag, er først...

13.03.2025: En ny evidensbasert tverrfaglig veileder om screening, behandling og oppfølging av hofter hos nyfødte er publisert. Hofteleddsdysplasi kjennetegnes av en grunn eller dysplastisk hofteskål, noe som øker risikoen for utvikling av hofteleddsluksasjon, tidlig artrose og betydelig funksjonstap. Alvorlighetsgraden varierer fra et stabilt, velformet ledd med beskjedne morfologiske forandringer til total luksasjon. Tilstanden affiserer 2–3 % av alle nyfødte (1). Om lag en fjerdedel av pasienter under 40 år som får innsatt totalprotese i hofteleddet, har en underliggende hofteleddsdysplasi (2). Tidlig...

25.02.2025: Verktøyet STOPP og START anbefales for enklere legemiddelgjennomgang og bedre behandling hos eldre. Den nyeste versjonen er nå oversatt til norsk. Å seponere legemidler som er unødvendige og å vurdere om det er legemidler som bør legges til, er viktig – spesielt hos eldre med multimorbiditet og polyfarmasi. STOPP (Screening Tool of Older People's potentially inappropriate Prescriptions) og START (Screening Tool to Alert doctors to Right Treatment) ble utviklet i Irland og lansert i 2008 (1). Verktøyet ble utvidet og validert av en europeisk ekspertgruppe i 2015 (2) og 2023 (3). I 2024 fikk...

24.01.2025: Pusteprøvebasert diagnostikk av bakteriell overvekst i tynntarm bør unngås hos pasienter med funksjonelle tarmlidelser. Bakteriell overvekst i tynntarm ( small intestinal bacterial overgrowth) er kolonisering av tynntarmen med mikrober som normalt ikke er der, og er et kjent problem ved kronisk intestinal stase på grunn av avvikende anatomi (strikturer, divertikler, post-operative blinde lommer) eller fysiologi (alvorlige motilitetsforstyrrelser) (1). Det er foreslått at bakteriell overvekst i tynntarm fører til irritabel tarm-syndrom, og at tilstanden kan påvises ved måling av hydrogen og...

16.01.2025: Postpolio-syndrom er en aktuell tilstand med stort behandlingsbehov. Landsforeningen for polioskadde har nylig oppdatert et informasjonshefte om tilstanden. Postpolio-syndrom er en følgetilstand etter gjennomgått polio. Sykdommen innebærer forverring av en stabil funksjonstilstand med økende lammelser. De som er rammet, har behov for aktiv og spesialisert rehabilitering som følge av nytt funksjonstap (1). Det lever omkring 5 000 personer i Norge med vesentlig funksjonssvikt etter gjennomgått polio (2). De største polioepidemiene inntraff på 1950-tallet, med over tusen syke barn i flere år. De...

02.01.2025: Innføring av blodtypescreening med påfølgende anti-D-profylakse er en suksesshistorie innen perinatalogien. Nå utvikles nye behandlingsprinsipper for svangerskap med alloimmunisering. Hemolytisk sykdom hos foster og nyfødt pleide å være en viktig årsak til perinatal morbiditet og mortalitet. Behandlingen ved fosteranemi er transfusjon til fosteret. Etter at RHD-genotyping av fosteret (ved hjelp av ikke-invasiv prenatal testing) og antenatal profylakse til rhesusnegative kvinner ble innført i Norge i 2016, har antallet transfusjoner til foster på grunn av rhesusimmunisering gått ned. I perioden...

27.12.2024: Det første sykdomsmodifiserende legemiddelet for behandling av Alzheimers sykdom vil kreve mye av en allerede presset spesialisthelsetjeneste. Det europeiske legemiddelverket (EMA) anbefalte 14.11.2024 at lecanemab blir godkjent for behandling av Alzheimers sykdom (1). Legemiddelet er et monoklonalt antistoff i form av humanisert immunglobulin G1, rettet mot aggregerte løselige og uløselige former av amyloid betaprotein. Lecanemab fikk ordinær godkjenning i USA i juli 2023. Den estimerte årlige totalkostnaden for behandlingen var da 109 000 dollar, inkludert MR-diagnostikk og infusjoner...

12.12.2024: Kreft i spiserøret er en alvorlig sykdom. Med dagens behandling overlever langt flere kreftsykdommen enn tidligere. Omkring 400 pasienter får diagnosen kreft i spiserøret hvert år og 1/3 av disse blir operert (1). Forekomsten har vært relativt stabil i Norge de senere årene (1). Plateepitelkarsinomene var tidligere vanligst, men i dag er adenokarsinom hyppigst forekommende (1). Kirurgisk behandling Kirurgi er bærebjelken for kurativ behandling av kreft i spiserøret. Behandlingen krever oftest tilgang både til buken, lungehulen og iblant hals, med risiko for alvorlige komplikasjoner. Den...

28.11.2024: Ved Akershus universitetssykehus tilbys CT-veiledet kryoablasjon av benigne og maligne nyretumorer. Pasienter med små nyretumorer (≤ 4 cm) har tradisjonelt blitt behandlet med nefrektomi eller nefronsparende kirurgi i form av partiell nefrektomi. Norske og internasjonale retningslinjer inkluderer nå termal ablasjon som et behandlingsalternativ for nyrekreft (1, 2). Videre anbefaler de nasjonale faglige rådene for kreftkirurgi at helseforetak som utfører kirurgi for nyrekreft, etablerer ablasjonsbehandling (3). Termal ablasjon innebærer lokal tumordestruksjon ved bruk av varme...

25.11.2024: Vi satte søkelys på kulturen for rekvirering av laboratorieprøver og oppnådde raskt resultater. Laboratorieklinikken ved Haukeland universitetssjukehus rapporterte i 2022 stor økning av analyserte prøver. Året etter satte vi ned en arbeidsgruppe sammen med Medisinsk klinikk for å analysere årsaker og foreslå tiltak. Gjør kloke valg-kampanjen har ført til en rekke velbegrunnete forslag for å redusere overdiagnostikk og -behandling (1). Systemer basert på minste anbefalte retestingsintervall og portvokterfunksjon er velprøvd (2) og anbefalt av laboratoriefagmiljøer, spesielt for kostnadskrevende...

07.11.2024: Ny oppgavefordeling gir legene mer tid til klinisk arbeid. Vi kaller det merkantilpoliklinikk, og pasientene er fornøyde. I dag opplever mange leger at administrative oppgaver beslaglegger en betydelig del av arbeidstiden deres, noe som fører til redusert tid til pasientbehandling og klinisk opplæring. Legeforeningen har gjentatte ganger fremhevet behovet for å redusere denne administrative byrden, slik at leger kan prioritere sine medisinske kjerneoppgaver (1, 2). Blant annet har det blitt fremmet forslag om å overføre enkelte oppgaver til sykepleiere og helsefagarbeidere for å frigjøre tid...

30.10.2024: Fødselsvekten økte mest hvis intervallet mellom første og andre svangerskap var kort. Verdens helseorganisasjon råder kvinner til å ha minst 24 måneder mellom hvert svangerskap (1). Mange studier har vist at ved svangerskap rett etter hverandre øker risikoen for uheldige svangerskapsutfall, som lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og spedbarnsdød (2). Fødselsvekt er en indikator for helse i barndommen og i videre liv (3). Mange av disse tidligere studiene er gjort i land hvor mange kvinner er fattige og heller ikke har tilgang til god og gratis svangerskapsomsorg, slik vi har i Norge. Muligens...

06.09.2024: Helsetjenesten har fått et nytt prioritert telefonnummer til Giftinformasjonen. Det nye egne nummeret for helsepersonell er 22 59 13 25. Giftinformasjonen har besluttet å åpne en linje for helsetjenesten og gi denne prioritet ved kø på vakttelefonen. Ved å skille henvendelser fra publikum og helsetjenesten kan talebeskjeden også skreddersys på de to linjene, slik at informasjonen som gis er mest mulig relevant for innringeren. Det vil ikke bli innført tiltak som hindrer allmenheten i å ringe nytt prioritert nummer, men nummeret vil kun bli distribuert på kanaler eller plattformer som er ment...

18.06.2024: Trykket har lettet, og alle er glade – kateteret er inne. Skal det ligge noen dager, eller kan vi bare trekke det ut igjen? En ikke helt uvanlig nødssituasjon for godt voksne menn: Det er full stopp i vannlatingen, og smerten sprenger på. Akuttbehandlingen er opplagt. Pasienten må til legevakt eller fastlege for å få lagt inn et kateter. Trykket letter. Neste trinn er imidlertid ikke like opplagt. Skal kateteret få ligge noen dager, eller kan det like gjerne trekkes ut igjen umiddelbart? Ingen sikker forskjell I en systematisk oversikt som omfattet 61 studier, fant vi ingen sikker forskjell...

21.05.2024: Mange ungdommer lever med en diagnose som medfører synlige kjennetegn. Et nytt selvhjelpsverktøy kan styrke psykososial mestring hos denne gruppen. Somatiske diagnoser kan være synlige for andre, som hudsykdommer (f.eks. vitiligo, akne), medfødte tilstander (f.eks. leppe-kjeve-ganespalte, dysmeli, kortvoksthet) eller ervervede skader (f.eks. brannskader, behandlingsrelaterte skader). Synlige kjennetegn kan føre til nysgjerrighet, spørsmål eller stirrende blikk. Dette kan være psykisk belastende, spesielt for ungdom, i et samfunn med et sterkt fokus på «det perfekte utseendet». Sosiale...

16.05.2024: Raskere diagnostisering og bedre kvalitet i oppfølgingen av trigeminale autonome hodepiner er mulig – og nødvendig. Norsk kvalitetsregister for alvorlige primære hodepiner, etablert i 2022, er et samtykkebasert nasjonalt kvalitetsregister som inkluderer pasienter med klasehodepine, paroksysmal hemikrani, hemikrania continua og kortvarige ensidige nevralgiforme smerter med ledsagende autonome fenomener. Det er begrenset dokumentasjon på ulike behandlingsalternativer for flere av disse tilstandene, mens utvalgte pasientgrupper kan tilbys nye behandlingsformer. Derfor er videre forskning basert...

13.05.2024: Miljøgifter er en trussel for helsen. Derfor er det viktig at leger og andre faggrupper har interesse for og kompetanse om helseeffekter av miljøgifter og at de engasjerer seg i problemstillinger knyttet til miljøgifter i samfunnet. Miljøgifter – giftstoffer som sirkulerer i miljøet – er en global helseutfordring og utgjør en trussel mot både dyr og mennesker. Selv om dette er noe vi alle eksponeres for og stoffene har kjente negative helseeffekter, har norske leger og andre helsearbeidere i liten grad engasjert seg i temaet. Oppslag i media om miljøgifter blir sjelden fulgt opp, og vi tør...

30.04.2024: Stortinget har vedtatt innføring av kikhostevaksine til gravide for å beskytte spedbarn. Med innføringen planlegger Folkehelseinstituttet også viktige forbedringer i overvåking av vaksinasjon av gravide. Spedbarn er særlig sårbare for luftveisinfeksjon med Bordetella pertussis, som forårsaker kikhoste. Alvorlig sykdom med pustestans kan være det første symptomet. De vanligste komplikasjonene til kikhoste er pustevansker, ernæringsproblemer og sekundære infeksjoner. Encefalopati eller dødsfall forekommer i sjeldne tilfeller. Kikhostevaksine har inngått i barnevaksinasjonsprogrammet siden 1952...

19.04.2024: Allmennlegene tar grep om bærekraft for vår felles solidariske helsetjeneste. Norske allmennleger henviser i gjennomsnitt litt over tre pasienter per dag til spesialisthelsetjenesten (1). Bak hver henvisning ligger vurderinger som påvirker bærekraften i hele helsetjenesten. Bli med på følgende tankeeksperiment i henhold til føre-var-prinsippet (2): For en fastlege som møter 20 pasienter daglig, vil det ikke utgjøre noen stor forskjell å henvise fire i stedet for tre pasienter. For spesialisthelsetjenesten vil det derimot medføre 33 % økning i etterspørsel etter tjenester. Ifølge en OECD...

01.04.2024: Ved Oslo universitetssykehus, Ullevål tilbys avansert behandling av pasienter med lekkasjer fra lymfesystemet. Radiologisk behandling av lymfelekkasje er et tilbud til en pasientgruppe som tidligere har hatt begrensede behandlingsmuligheter. Lymfelekkasje er en plagsom og truende tilstand for pasienten, og det er viktig at behandlingsmuligheten er kjent i det medisinske miljøet. Et komplekst nettverk av lymfekar og lymfeknuter spiller en avgjørende rolle i kroppens immunforsvar og væskebalanse. Lymfevæske kan variere i utseende fra klar til et karakteristisk melkehvitt preg (kylus), som...

22.03.2024: En ny studie gir verdifull innsikt om viktigheten av å handle raskt når hørselen blir borte. Akutt hørselstap kan forårsakes av sykdommer som varierer i alvorlighet fra ørevoks til hjerneslag. Dersom øregangen er blokkert eller mellomøret er fylt av væske, som ved mellomørebetennelse, kan det påvises ved otoskopi. Ved stemmegaffelprøve med Webers test høres lyden best på det syke øret. Dette kalles mekanisk hørselstap, og prognosen er vanligvis god. Dersom hørselstapet skyldes skade av sansecellene i det indre øret, eller av nervecellene i hørselsnerven eller i hjernen (sensorinevralt...