Hofteleddsdysplasi hos nyfødte

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    En ny evidensbasert tverrfaglig veileder om screening, behandling og oppfølging av hofter hos nyfødte er publisert.

    Hofteleddsdysplasi kjennetegnes av en grunn eller dysplastisk hofteskål, noe som øker risikoen for utvikling av hofteleddsluksasjon, tidlig artrose og betydelig funksjonstap. Alvorlighetsgraden varierer fra et stabilt, velformet ledd med beskjedne morfologiske forandringer til total luksasjon. Tilstanden affiserer 2–3 % av alle nyfødte (1). Om lag en fjerdedel av pasienter under 40 år som får innsatt totalprotese i hofteleddet, har en underliggende hofteleddsdysplasi (2).

    Tidlig påvisning og behandling av nyfødte med alvorlig hofteleddsdysplasi er viktig for et godt sluttresultat. Nytten av tidlig behandling er mer omdiskutert hos barn med lett dysplastiske og stabile hofter. Nyere forskning har imidlertid indikert at potensialet for normalisering synes å være størst i de første levemånedene (3–5), og at det kan finnes to ulike typer hofteleddsdysplasi: én type der hofteskålen normaliseres raskt, oftest i løpet av tre måneders putebehandling, og én type der normaliseringen går langsommere (6, 7). Hele 3–19 % av alle 18-åringer, avhengig av hvilket røntgenmål man benytter, har en viss grad av hofteleddsdysplasi (8).

    Med den kliniske hofteundersøkelsen av alle nyfødte er målet å fange opp barn med ustabile hofter. Imidlertid vil denne undersøkelsen kun fange opp 50 % av barna med behandlingstrengende dysplasi (9). Det er derfor gradvis innført selektiv ultralydscreening av de om lag 15 % nyfødte med kjente risikofaktorer for hofteleddsdysplasi. Frem til nå har det ikke vært tverrfaglig enighet om ultralydmetode, tidspunkt for undersøkelsen eller indikasjoner for behandling eller oppfølging (10). Dette har skapt uro og engstelse blant kolleger, men også blant nybakte foreldre.

    Derfor ble det høsten 2023 etablert en tverrfaglig ekspertgruppe bestående av barneortopeder, barneleger og barneradiologer fra alle universitetssykehusene, samt representanter fra mellomstore sykehus og brukere. Arbeidet er delvis finansiert av Den norske legeforening, og utført i henhold til NEATS-standardene (National Guideline Clearinghouse Extent Adherence to Trustworthy Standards) (11), der bl.a. tverrfaglighet, metodologisk ekspertise (7, 12), pasient- og brukerperspektiv, systematisk litteraturgjennomgang (9, 13), gradering av anbefalingenes styrke, ekstern høring og plan for oppdatering vektlegges.

    Veilederen er publisert i Norsk barnelegeforenings Nyfødtveileder (14) og på hjemmesidene til Norsk forening for pediatrisk radiologi og Norsk barneortopedisk forening.

    På vegne av Norsk forening for pediatrisk radiologi, Norsk barnelegeforening og Norsk barneortopedisk forening.

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler