Felles fagprosedyrer for barn med atopisk eksem

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Behandlingsetterlevelsen hos pasienter med atopisk eksem er lav. Nye felles fagprosedyrer for barn kan bidra til å avhjelpe dette.

    Barn med atopisk eksem behandles i allmennpraksis og på sykehus, både ved hud- og barneavdelinger. Basal behandling er fuktighetsbevarende midler mot hudbarrieredefekt og topikale kortikosteroider mot hudinflammasjon. Antiseptiske midler kan brukes ved hudinfeksjon, og våtbandasjer ved kløe og kloring. Fagprosedyrene for topikal behandling har ikke vært samkjørt. Det var bred enighet i det norske fagmiljøet om behov for felles fagprosedyrer for barn med atopisk eksem.

    Det er flere årsaker til lav behandlingsetterlevelse. Behandlingen er kompleks, og pasientene forstår ikke hvorfor de må utføre behandlingen. Opplæringen kan være mangelfull, pasientene kan bli møtt med ulik informasjon og noen kan ha frykt/fobier for behandlingen. Det er vist at en skreddersydd behandlingsplan samt deltagelse på eksemskole bidrar til økt behandlingsetterlevelse (1). Lik informasjon om behandlingen er viktig og vil kunne øke etterlevelsen.

    Arbeidet med å oppdatere fagprosedyrene pågikk fra februar 2020 til juni 2023. Prosjektet bestod av fire tverrfaglige arbeidsgrupper som inkluderte representanter fra alle helseforetak, med 20 sykepleiere og leger fra hud- og barneavdelinger samt Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet. Prosjektet mottok stipend til gjennomføring av arbeidsmøter fra Norges Astma- og Allergiforbund og ble meldt inn til Helsebiblioteket.no (2) med tildeling av veiledere. AGREE-metoden (Appraisal, Guidelines, Research and Evaluation) ble benyttet. Utkast til fagprosedyrer med pasientinformasjon og instruksjonsfilm ble sendt til høring hos hudavdelingsledere ved de fire universitetssykehusene, Legemiddelverket, aktuelle pasientorganisasjoner (3–5), faggrupper og fagforeninger.

    I juni 2023 ble fagprosedyrene med tilhørende pasientinformasjon for fuktighetsbevarende midler, topikale kortikosteroider, antiseptisk behandling og våtbandasjer publisert på helsebiblioteket.no (2).

    Her er et sammendrag av fagprosedyrene:

     Fuktighetsbevarende midler: Brukes daglig selv under remisjonsfase. Påføres rikelig (250–500 g/uke) minst morgen og kveld og etter kontakt med vann. Fuktighetsbevarende midler reduserer alvorlighetsgraden, bruken av topikale kortikosteroider og forebygger oppbluss. Pasientpreferanse er viktig ved valg av fuktighetsbevarende middel. De må tilfredsstille lovkrav, være uten parfyme, planteproteiner og i tillegg bør de ha færrest mulig innholdsstoffer.

    • Topikale kortikosteroider: Dosering måles i fingertuppenhet (figur 1). Brukes én gang daglig som reaktiv og proaktiv behandling. Reaktiv behandling ved eksemoppbluss krever daglig behandling. I fredeligere fase skal det være proaktiv behandling annenhver dag i en lengre periode og så to ganger i uken (vedlikeholdsbehandling/weekendbehandling). Det mangler studier på rekkefølgen av smøring med topikale kortikosteroider og fuktighetsbevarende midler. Vi anbefaler å la det ene trekke inn før det andre påføres.

    • Antiseptisk behandling: Infeksjonsbehandling vurderes hvis topikale kortikosteroider ikke har effekt. Huden rengjøres og påføres topikalt antiseptisk middel. Topikale kortikosteroider og fuktighetsbevarende midler skal benyttes parallelt.

     Våtbandasjer: Kan brukes ved mye kløe og kloring.

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler