Skåringsverktøy for vurdering av skrøpelighet

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Grad av skrøpelighet har stor betydning for forløpet av sykdom og overlevelse. Derfor er det behov for et felles verktøy for å klassifisere skrøpelighet.

    Personer som lever med skrøpelighet har økt risiko for negative hendelser. Skrøpelighet er en tilstand med redusert reservekapasitet og motstandskraft, og kjennetegnes ofte av lavt energinivå, nedsatt fysisk og kognitiv funksjon samt svekket helse (1). Forekomsten øker med alderen (2). Tilstanden kan betraktes som et kontinuum, der graden av skrøpelighet har stor betydning for prognose og er nært korrelert med overlevelse (3).

    Behandling og omsorgsnivå

    Behandling og omsorgsnivå

    Stadig flere lever lenger, og andelen eldre øker. De fleste vil oppleve en viss grad av skrøpelighet mot slutten av livet. Samtidig utvikles nye terapier og behandlingsmuligheter for en rekke sykdommer. For å sikre persontilpasset behandling og ivareta pasienter på best mulig måte, er det nødvendig å kunne vurdere graden av skrøpelighet. En stratifisering av skrøpelighet kan være nyttig for å planlegge riktig intervensjon ved sykdom, vurdere prognose og tilrettelegge for passende omsorgsnivå (3). Skrøpelighet er nært knyttet til risiko ved sykdom, og kartlegging av skrøpelighet er derfor avgjørende for samvalg. Samtidig kan identifisering av skrøpelighet åpne for målrettede forebyggende tiltak som kan bidra til bedret funksjon og helsetilstand, ettersom skrøpelighet ikke er en statisk tilstand.

    Skrøpelighet er en kompleks, multidimensjonal tilstand, og det finnes ingen universell gullstandard for hvordan skrøpelighet skal kartlegges. I 2005 utviklet Rockwood og medarbeidere Clinical Frailty Scale (CFS), en nipunkts skala for å vurdere grad av skrøpelighet (4). Skalaen er illustrert med bilder og korte beskrivelser som karakteriserer hvert nivå. Den er rask å bruke, svært robust (høy reliabilitet), og krever minimal opplæring. Den viser sterk korrelasjon med mer omfattende verktøy for vurdering av skrøpelighet, kan brukes i de aller fleste settinger og har høy grad av brukervennlighet og validitet (den måler det den er ment å måle) (4). Klinisk skrøpelighetsskala er oversatt til norsk og kan lastes ned fra Legeforeningens nettsider (figur 1 på tidsskriftet.no) (5, 6).

    Riktig bruk

    Riktig bruk

    Klinisk skrøpelighetsskala skal brukes som et screeningsverktøy for å identifisere personer med skrøpelighet. Pasientene skal vurderes ut fra hvordan de fremstår i sin habituelle tilstand. Ved mistanke om skrøpelighet vil det ofte være behov for en mer omfattende vurdering og kartlegging av funksjonsnivå, og i noen tilfeller en vurdering av geriater. Riktig bruk av verktøyet kan bidra til en mer pasientsentrert behandling, men skal ikke benyttes for å ekskludere pasienter fra utredning og behandling.

    Vi mener at Klinisk skrøpelighetsskala er et godt egnet verktøy som kan brukes i alle settinger og på tvers av spesialiteter, både i spesialist- og primær-/kommunehelsetjenesten. Norsk forening for geriatri ønsker derfor å arbeide for at Klinisk skrøpelighetsskala blir etablert som standardverktøy for screening for skrøpelighet i Norge.

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler