29.07.2025: Funksjonell nevrologisk lidelse sees hyppig i nevrologisk praksis. I denne kliniske oversikten presenterer vi oppdatert kunnskap om tilstanden. I motsetning til hva man tidligere har antatt, kan lidelsen oppstå uavhengig av psykologiske stressorer. Diagnosen kan ofte stilles med stor sikkerhet ved påvisning av positive kliniske tegn. Pasienter med funksjonell nevrologisk lidelse har i over 100 år befunnet seg i et ingenmannsland der hverken somatisk eller psykisk helsevesen har påtatt seg et reelt medisinsk ansvar. God kommunikasjon om tilstanden og en tverrfaglig tilnærming kan være...

22.07.2025: Kognitiv svikt og demens er en av de største helseutfordringene i vår tid, og behovet for tidlig og presis diagnose er avgjørende for bedre behandling og omsorg. Hvordan kan en enkelt blodprøve for Alzheimers sykdom bidra til bedre utredning, og hvilke konsekvenser har det for pasientene og helsevesenet? Blodbaserte biomarkører for Alzheimers sykdom vil snart tas i bruk i Norge, og en enkel blodprøve vil kunne påvise Alzheimer-patologi i hjernen også før man får symptomer. Implementeringen av blodbaserte biomarkører vil føre til en endring i utredningen av pasienter med kognitiv svikt. For å...

23.06.2025: Svikt i det enteriske nervesystemet kan ligge bak redusert tarmfunksjon ved sjeldne lysosomale avleiringssykdommer. Tarmsvikt forekommer hyppig hos pasienter med lysosomal avleiringssykdom, en gruppe arvelige multiorgansykdommer som ofte affiserer sentralnervesystemet. I en ny studie ble tarmen og tarmfunksjonen i musemodeller for to sjeldne lysosomale avleiringssykdommer undersøkt (1). Ved å tilsette fargestoff i musefôret påviste forskerne at tarmpassasjen ble forsinket med musenes alder. Tarmbiopsier viste tilsynelatende normal utvikling av nettverket av nevroner i tarmveggen ved én måneds...

05.06.2025: Nevrofilament lettkjede frigjøres ved nevronskade, og har blitt omtalt som «nevrologens troponin». Måling av nevrofilament lettkjede i spinalvæske har lenge vært mulig. Med single molecule array (Simoa) kan nevrofilament lettkjede nå også måles i blod (1), og Akershus universitetssykehus kan tilby analyser av både spinalvæske og serum. Diagnose og prognose De høyeste nivåene av nevrofilament lettkjede ses ved sykdommer med stor aksonal skade, som frontallappdemens, Creutzfeldt-Jakobs sykdom og amyotrofisk lateral sklerose, mens lett økte eller normale verdier kan ses ved mer langsomt...

29.05.2025: Færre pasienter får hodepine etter spinalpunksjon hvis man bruker en tynn og atraumatisk nål. Likevel brukes den for sjelden. Hodepine, eller postdurapunksjonshodepine, er en velkjent komplikasjon til spinalpunksjon (1). Smertene kan være intense (skår 7–10 på visuell analog skala (VAS)), og fører ofte til mange dagers sengeleie, spesielt dersom en tykk nål med skjærende (traumatisk) spiss blir benyttet (2). Bruk av traumatisk nål øker også forekomsten av postdurapunksjonshodepine uavhengig av nålens tykkelse (2). Lenge kjent og lenge glemt Det har lenge vært konsensus om at en nål med...

29.04.2025: Viral myelitt skyldes som regel reaktivering av herpes simplex-virus og er uvanlig hos immunkompetente. Her beskriver vi en pasient som utviklet herpes simplex-myelitt med pareser i forløpet av akutt lungeemboli. En mann i 60-årene ble innlagt i universitetssykehus etter akutt oppstått dyspné og brystsmerter. Prehospitalt hadde han hatt en kortvarig hjertestans med ST-elevasjon i avledning V3 på EKG, og på mistanke om akutt koronarsyndrom med ST-elevasjon var det gitt metalyse. Tidligere hadde mannen gjennomgått dyp venetrombose i den ene underekstremiteten i forbindelse med en operasjon flere...

21.04.2025: Føler du at alle andre er raskere enn deg? Du har sannsynligvis rett. Du må skjerpe deg. Her følger tipsene de aldri lærte deg på studiet for å rykke opp i den medisinske formel 1-ligaen. Går det trått? Går du deg vill i anamnesen, tværer over en tvetydig buk eller vingler cerebellært mellom diagnosealternativer? Under får du noen dyrekjøpte erfaringer fra sykehuslivet om hvordan du kan kutte hjørner som en proff. Første bud er å kjøpe en heftig pulsklokke. Hvis du vil knipe inn rundetidene på sengeposten, må du følge tiden. De artige propagandaplansjene fra smittevernavdelingen om at ring og...

17.04.2025: Vi mener at menopausal hormonterapi bør vurderes tidligere og oftere hos kvinner med multippel sklerose. For kvinner som allerede er belastet med en kronisk nevrodegenerativ sykdom, bør gevinsten ved å lindre menopausale symptomer og å muligens bremse nevrodegenerasjon veie tungt. Overgangsalderen medfører en dramatisk reduksjon av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, noe som kanskje kan fremme nevrodegenerasjon (1). Likevel er vår erfaring at menopausal hormonterapi undervurderes hos kvinner med multippel sklerose (MS). Overlappende symptomer Multippel sklerose er en autoimmun sykdom...

24.03.2025: I 2024 var det 100 år siden den tyske psykiateren Hans Berger foretok den første registreringen av cerebral aktivitet hos mennesket. Han kalte metoden elektroencefalografi, forkortet EEG. I dag har EEG en helt sentral plass innen epilepsiutredningen, inkludert utredning for epilepsikirurgi, søvndiagnostikk og monitorering av cerebral aktivitet på nevrointensiv- og neonatalavdelinger. Kunnskapen om hjernens oppbygning og funksjon var i tidligere tider svært begrenset. Eksempelvis trodde grekeren Hippokrates (ca. 460–370 fvt.) at hjernen var en slimproduserende kjertel, mens den innflytelsesrike...

13.03.2025: Akuttmedisinske tjenester står i en særstilling når det gjelder befolkningens opplevelse av trygghet og tilgang på gode helsetjenester når det haster. Samtidig skal ikke akuttmottakene tilby alt til alle til enhver tid. I akuttmottakene våre er lysene alltid på og dørene åpne – for alle. Hit kommer mennesker når de er på sitt sykeste, svakeste og reddeste, og vi står klare til å ta imot pasienter til alle døgnets tider (1). Vi er også parate til å prioritere noen foran andre for å kunne gi den beste behandlingen til de som virkelig trenger det – her og nå. Men for å kunne prioritere riktig i...

05.03.2025: Registerforskning eller klinisk forskning? Fortolkningen av data bør skje i en meningsfull klinisk setting. Mitt forehavende er å uttrykke et ønske om en generell ydmykhet i formidlingen av ny klinisk registerforskning og en reflektert feiring av eventuelle marginale funn. Alle gleder seg over statistisk signifikante funn i sine studier. Det er forståelig. Tolkningen og formidlingen må imidlertid gjennomføres med et klinisk fokus. Etter over 45 års klinisk arbeid som lege og rikelig med faglige oppdateringer mener jeg litt om registerforskning, noe det kan se ut til at vi er veldig opptatt av...

11.02.2025: Nervereguleringen av tarmens immunceller er kartlagt ved bruk av nye molekylærbiologiske metoder. Mage-tarm-kanalen er et mangfoldig organ som opprettholder homeostase ved et balansert samvirke mellom tarmepitel, tarmflora, nerver og immunceller. En hypotese er at dysregulering av signaleringen mellom disse komponentene kan ha patogenetisk betydning for matallergi, kroniske smertetilstander i innvollene og inflammatoriske tarmsykdommer. Tarmens reguleringsmekanismer er likevel avklart i liten grad. Dette skyldes eksistensen av flere typer nerver og immunceller i tarmen og begrenset mulighet...

04.02.2025: Kolloidcyster i tredje hjerneventrikkel er godartede lesjoner som kan gi obstruktiv hydrocefalus med ledsagende hodepine og påvirket bevissthet. I sjeldne tilfeller kan slike cyster forårsake brå, uventet død. Kolloidcyster oppdages hyppigst som et tilfeldig funn etter gjennomført CT og MR av hodet uten at pasienten har kliniske tegn på hydrocefalus. Normal transport av hjernevæske forutsetter kommunikasjon mellom hjernens åpne væskefylte rom (ventriklene). Passasjehinder i ventriklene kan resultere i obstruktiv hydrocefalus, som kan gi et alvorlig klinisk bilde med hodepine, kvalme og...

27.01.2025: En tidligere frisk mann utviklet gradvis innsettende kraft-, og følelsesløshet i beina, forenlig med polynevropati. Årsaken var en sannsynligvis underdiagnostisert tilstand som er viktig å huske på siden den responderer på behandling. En tidligere frisk mann i 70-årene ble akuttinnlagt ved sitt lokalsykehus med to ukers sykehistorie preget av raskt innsettende ryggsmerter med utstråling til beina, hvor han også merket nummenhet og kraftsvikt. Ved innleggelsen var det kraftsvekkelse sidelikt proksimalt og distalt i begge underekstremitetene, utslukkede patella- og akillesreflekser, samt...

20.01.2025: To potensielt revolusjonerende idéer knyttet til bevissthet, det å være i live og menneskelig driv har de siste årene fått stadig mer oppmerksomhet. Vi ønsker å gjøre disse idéene til psykiaterne Karl Friston og Giulio Tononi mer kjent, da de også kan ha innvirkning på hvordan vi forstår og behandler en del lidelser. Idéene vi presenterer, har fullstendig forskjellig utspring, men fremstår likevel med noen interessante likheter. Vårt inntrykk er at de er lite kjent blant norske fagfolk i medisin og psykologi. Dette er synd, ettersom vi tror at de kan ha implikasjoner for forståelsen og...

16.01.2025: Postpolio-syndrom er en aktuell tilstand med stort behandlingsbehov. Landsforeningen for polioskadde har nylig oppdatert et informasjonshefte om tilstanden. Postpolio-syndrom er en følgetilstand etter gjennomgått polio. Sykdommen innebærer forverring av en stabil funksjonstilstand med økende lammelser. De som er rammet, har behov for aktiv og spesialisert rehabilitering som følge av nytt funksjonstap (1). Det lever omkring 5 000 personer i Norge med vesentlig funksjonssvikt etter gjennomgått polio (2). De største polioepidemiene inntraff på 1950-tallet, med over tusen syke barn i flere år. De...

27.12.2024: Det første sykdomsmodifiserende legemiddelet for behandling av Alzheimers sykdom vil kreve mye av en allerede presset spesialisthelsetjeneste. Det europeiske legemiddelverket (EMA) anbefalte 14.11.2024 at lecanemab blir godkjent for behandling av Alzheimers sykdom (1). Legemiddelet er et monoklonalt antistoff i form av humanisert immunglobulin G1, rettet mot aggregerte løselige og uløselige former av amyloid betaprotein. Lecanemab fikk ordinær godkjenning i USA i juli 2023. Den estimerte årlige totalkostnaden for behandlingen var da 109 000 dollar, inkludert MR-diagnostikk og infusjoner...

16.12.2024: I Norge rammes årlig rundt 10–11 000 personer av akutt hjerneslag, hvorav 86 % er hjerneinfarkt, og resterende er hjerneblødninger (1). Hjerneinfarkt bør behandles med intravenøs trombolytisk behandling så raskt som mulig i henhold til gjeldende retningslinjer, gitt at det ikke foreligger kontraindikasjoner (2, 3). Før behandling må det gjennomføres bildediagnostikk av hjernen for å utelukke hjerneblødning, vanligvis computertomografi (CT) (2–4). Alle pasienter som kan behandles innen 4,5 timer etter symptomstart, bør vurderes for trombolysebehandling. Trombolyse kan også vurderes individuelt...

16.12.2024: At vår nasjonalsport de senere år har vært knyttet til spiseforstyrrelser, astma, giftig skismøring og doping, gir grunn til bekymring. Like fullt gleder vi oss til vinterens verdensmesterskap i Trondheim. Og noe var verre før. Under det første internasjonale skirennet i Lahti i 1926, krøp temperaturen ned mot minus 40 grader, og en av datidens beste skiløpere døde kort tid etter. De første olympiske vinterleker ble avholdt i Chamonix i 1924. Til tross for at arrangementet ble en stor suksess, var Norges Skiforbund i 1926 likevel motstandere av lekene (1). De var også skeptiske til...

16.12.2024: Behandlingen ved akutt hjerneslag er bedre hvis man bor i by og ikke i bygd. Det må vi gjøre noe med. Akutt hjerneslag er en tidsavhengig tilstand, og avstanden til diagnostikk og behandling påvirker pasientenes muligheter for en god prognose og overlevelse. I en studie av Busund og medforfattere, som nå publiseres i Tidsskriftet, har man undersøkt pasientdata fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og variasjoner mellom by og bygd (1). Studien viser at andelen som mottok trombolysebehandling for akutt hjerneslag, var 38 % for de som var bosatt i by, og 23 % blant de som bodde i distriktene...

14.11.2024: CT-bildet viser hypodensitet i forsyningsområdet til en gren (P2) av venstre arteria cerebri posterior hos en mann i 70-årene. Flere år tidligere hadde han et hjerneinfarkt i høyre hemisfære som ga ham en marginal spastisk hemiparese. Nå hadde han pådratt seg et nytt infarkt oksipito-temporalt som ga ham synsfeltutfall opp mot høyre (øvre høyre kvadrantanopsi). Filmen viser at han har vanskelig for å benevne gjenstander (nominal afasi) når de sees som symboler eller tegninger. Han har altså ikke visuell objektagnosi. Evnen til å lese var borte, men ikke evnen til å skrive. Fenomenet kalles...

07.10.2024: Det er ikke mange frynsegoder igjen i denne bransjen. Vi må ta med oss den luksusen vi får. Ryktene går om elleville tilstander. Det var golfturer til Mallorca med ektefeller og barn. Det var dyre restauranter med høye glass og bobler. Det var kurs og konferanser for alle mann, tidvis med minimalt faglig innhold. Det var strender og paraplydrinker, brede glis, tennistimer og cruise i legelivet før. Ikke sant? Nå er det blitt andre boller. Du betaler kanskje for julebordet selv og får en nøkkelring som takk for årets innsats, eller en refleks, eller en kortstokk med logo. Ser ikke du også med...

23.09.2024: Eldre pasienter innlegges ofte under diagnosen «akutt funksjonssvikt». Vanligvis viser utredning en akutt forverring av kjent sykdom, men av og til er det uvanlige årsaker til funksjonsfallet. Denne kasuistikken handler om myelitt i spinalkanalen som årsak til fall og akutt funksjonssvikt. En kvinne i 80-årene ble lagt inn med akutt funksjonssvikt og fall. Fra tidligere var pasienten hjemmeboende, selvhjulpen og aktiv utendørs. Pasienten hadde kjent perifer karsykdom og kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) grad 2, men var fysisk og kognitivt velfungerende. I uken før innleggelse hadde...

23.09.2024: Visuell snø er en vedvarende synsforstyrrelse med små lysende punkter i synsfeltet på begge øynene som ved snøfall. Tilstanden er lite kjent, men de siste 5–6 årene er det beskrevet økende antall tilfeller. Mange pasienter har oppsøkt flere spesialister uten å få forklaring på sine plager. Vi ønsker derfor med denne kliniske oversikten å gjøre tilstanden kjent for flere. Visuelle fenomener kan forekomme uten påvisbar årsak, etter synsfeltutfall og synstap eller som følge av patologiske irritative tilstander. Visuell snø beskrives som kontinuerlig bevegende små, hvite, glinsende, fargerike...

23.09.2024: I Tidsskriftet nr. 18/1929 finner vi historien om den 26 år gamle sjåføren som begynte å sovne bak rattet. Først klarte han å holde det skjult, blant annet ved å late som at han måtte sjekke motoren på bilen, men en dag holdt det på å gå skikkelig galt. Tilfellet ble først beskrevet i BMJ, og det var Alfred Sundal som gjenfortalte i Tidsskriftet (Tidsskr Nor Lægeforen 1929; 49: 879–80). A. M. Kennedy: Om narkolepsi. Denne tilstand karakteriseres av paroksysmale anfall av søvnighet som hyppig innfinner sig om dagen og som ofte er helt uimotståelige. Tilstanden er først beskrevet i 1880 av...

09.09.2024: Uttrykket feasibility studies bør ha en norsk oversettelse. De siste tiårene har det vært en kraftig økning i det som på engelsk kalles feasibility studies. Et søk i PubMed på «feasibility» begrenset til tittel og abstrakt gir rundt 2 500 treff for året 2000 og nesten 24 000 treff for 2023. Det er også etablert et eget tidsskrift for slike studier (1). Feasibility-studier gjennomføres i økende grad før man igangsetter en større randomisert klinisk studie, men slike studier mangler ofte klare mål, og mange blir aldri publisert (1). I Oxford English Dictionary er termen feasibility study...

05.09.2024: Hvis man ser etter positive tegn ved diagnostisering av funksjonell nevrologisk lidelse – vil det da gi en raskere utredning og sikrere diagnostikk? Og er dette overførbart til andre fagområder? Dette snakker vi mer om i ukens episode av Stetoskopet, hvor Sverre Myren er gjest. Myren er spesialist i nevrologi, overlege ved Ålesund sykehus og forsker ved NTNU. Han er også førsteforfatter på en nylig publisert kronikk om temaet. Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger, ny forskning og hvordan det er å være lege i Norge i dag. Du...