10.11.1998: Selv om NATO har vedtatt å utsette bombingen av serbiske stillinger i Kosovo, kan det for første gang bli aktueltfor norske leger å delta i en angrepskrig. Regjeringen har bestemt å stille norske styrker til disposisjon for NATO iKosovo-konflikten, og det kan derfor også komme forespørsel til norske leger om å delta i styrken. Norske leger hararbeidet i krigsområder tidligere, men da med et helt annet mandat. I tillegg til fredsbevarende innsats i FN-styrkerhar mange leger arbeidet for ulike humanitære hjelpeorganisasjoner. Felles for de fleste av disse organisasjonene er atde bygger på de...

10.11.1998: Kultur, kirurgi og konflikt I alle land og i alle kulturer uttrykkes mening, moral, status og tilhørighet gjennom symboler. Her hjemme vet vi atrike menn har raske biler, at ærbare kvinner ikke går med for korte skjørt og at ungdommer med moderne innstilling harring både i nesen og i øyebrynet. Mange av disse symbolene er direkte knyttet til menns og kvinners kropper. I vår del av verden er grenseoppgangen mellom den kulturelt formede kroppen og medisin- og helse-relaterte problemerhårfin. Vi har for lenge siden tatt i bruk medisin og kirurgi for å endre den kroppen vi har fått utdelt, slik at...

10.11.1998: Sjögrens syndrom finnes i en primær form og sekundært til andre autoimmune bindevevssykdommer, som systemisk lupuserythematosus, reumatoid artritt og sklerodermi (1). Mer enn 90% av pasientene er kvinner. Det dreier seg om enbetennelsesaktig systemsykdom som kan affisere lunger, lever, nyrer og blodkar. Karakteristiske symptomer erkeratoconjunctivitis sicca (tørre øyne), xerostomi (tørr munn) og noe man tidligere ofret lite oppmerksomhet - tørrvaginalslimhinne. Mange av pasientene har også fibromyalgiliknende symptomer. Malign lymfomutvikling sees hos ca. 5% avpasientene. En rekke faktorer...

30.10.1998: Legedekningen i Norge har aldri vært bedre. Mens vi i 1981 hadde ca. 20 yrkesaktive leger per 10000 innbyggere, ertallet i dag om lag 31. Antall yrkesaktive leger har vært stigende i hele perioden. Imidlertid konstaterte Statistisksentralbyrå i 1996 (1) at det i 1995 var en underdekning på minst 700 leger og at underdekningen frem til år 2010 villevære 1000-3000 leger, alt etter forutsetningene som brukes. En tvilsom forutsetning var at ett legeårsverk er 140% avet normalårsverk. Regjeringen bekrefter Statistisk sentralbyrås tall i Stortingsmelding nr. 37 (1997-8) (2). Men er dette en adekvat...

30.10.1998: Mange ansvarlige fagfolk nærer en voksende uro over invasjonen av utenomfaglige hensyn i spillet om helsetjenesten.Økonomiske, juridiske og byråkratiske forordninger påvirker medisinske beslutninger helt ned på enkeltpasientnivå. Medden betydning helsetjenesten har fått både for velferd og offentlig ressursbruk i vårt moderne samfunn, ville det værenaivt å forvente at faget alene skulle utgjøre premissgrunnlaget for organisering og drift. Det ville selvsagt hellerikke være ønskelig. Likevel - det er lett å forstå bekymringen for at fagets egne premisser forvitrer og taper...

30.10.1998: I Vest-Europa opptrer alvorlig hørselstap i tidlige barneår hos ca. én av 1000 (1, 2). Dette tilsier at det årligblir født om lag 60 barn i Norge som trenger tidlig diagnose, fulgt av audiologisk og audiopedagogisk habilitering. Detideelle for å sikre en best mulig utvikling av språk og evne til kommunikasjon er at behandlingen iverksettes fra seksmåneders alder (3, 4). Tidlig diagnose av alvorlige hørselstap hos spedbarn har siden 1972 vært basert på atferdsundersøkelse vedhelsestasjonene ved sju til ni måneders alder. Man undersøker barnets evne til å retningsbestemme en svak lydkilde...

30.10.1998: For annen gang dette året beskrives problemer knyttet til infeksjoner med vankomycinresistente enterokokker (VRE) oginfeksjoner med meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) i Tidsskriftet (1, 2). Susanne Gjeruldsen og medarbeidere beskriver i tillegg økende problemer med gule stafylokokker med nedsatt følsomhetfor meticillin (3). De har siden 1994 registrert økende forekomst av gule stafylokokker med nedsatt følsomhet formeticillin i bakteriologiske dyrkingsprøver ved Ullevål sykehus. Selv om deres resultater ikke tyder på atkonvensjonell behandling med betalaktamasestabile penicilliner...

20.10.1998: Norsk allmennmedisin har siden 1970-årene vært preget av entusiastisk fagutvikling i teori og praksis. Atallmennlegens prestisje er blitt gjenreist, har avspeilt seg på en rekke områder: Vi fikk etter hvert en formalisertspesialistutdanning og levelige lønns- og arbeidsvilkår sammenliknet med sykehusfagene. Allmennmedisin ble et hovedfagi studentenes grunnutdanning. De siste årene ser trenden ut til å ha snudd. Allmennmedisin fremstår ikke lenger som etlike attraktivt veivalg for yngre kolleger. Rekrutteringssituasjonen er bekymringsfull, selv i sentrale strøk. Slike svingninger har selvsagt...

20.10.1998: For ti år siden ble det beregnet at det i en vanlig allmennpraksis finnes lagret minst 72 ulike skjemaer ogblanketter, og at et allmennmedisinsk årsverk genererer mer enn 10000 blanketter (1). Ved en opptelling i egen praksiser jeg kommet til at antall skjemaer og blanketter nå er nær 100. Ved et middelsstort norsk sykehus ble det i 1993anslått at det ble lagret/brukt over 900 forskjellige blanketter (2). Det har ikke uten grunn vært hevdet fraallmennpraktikerhold i snart 20 år at mange av skjemaene og blankettene trolig er unødvendige, og at det er behov forstandardisering (3). Berit Tveit...

20.10.1998: Bak ein ironisk meint tittel gøymer det seg ei alvorleg utfordring: Korleis kan vi ta i bruk den aukande kunnskapenom risikofaktorar for ulike sjukdommar og tilby medikamentell behandling av enkeltindivid og samstundes hindre atstørstedelen av folket til ei kvar tid er under utgreiing, kontroll og behandling? Vi opplever ein inflasjon avrisikofaktorar og eit massivt, dels kommersialisert, teknologipress for å måle oss, vurdere oss og behandle oss alle.Typiske område for medikamentelle intervensjonstilbod er hypertensjon, låg beinmasse, depresjonskjensle, østrogenmangelog høgt kolesterolnivå...

20.10.1998: Det er nå 11 år siden det såkalte Lønning I-utvalget kom med sine første anbefalinger om hvordan prioritering børskje i den norske helsetjenesten (1). Med ventelisteforskriften (2) som kom noen år etterpå, ville Sosial- oghelsedepartementet omsette prinsippene i praktisk handling ved å kreve at hver pasient som ble henvist tilspesialisthelsetjenesten, skulle vurderes og settes på en særskilt liste dersom han/hun tilfredsstilte kriteriene til åkomme i prioritetsgruppe 2 og vedkommende ikke hadde fått behandling innen seks måneder. Prioritetsgruppe 2 omfatterpasienter der "tiltak [som] er...

10.10.1998: Data frå Legekårsundersøkinga frå 1993 viste at eit stort fleirtal av norske legar er mot ei legalisering aveutanasi (1). Desse tala er fem år gamle. Mykje tyder på at holdningane til eutanasi er på gli i liberal retning (2,3). I dette nummeret av Tidsskriftet er det to artiklar om norske legar sine holdningar til eutanasi. Dei viser at eitstort fleirtal av norske legar står støtt i motstanden mot at legar skal utføre aktiv eutanasi (4, 5).Legekårsundersøkinga fann at dei legane som i minst grad møter pasientar med fysisk eller eksistensiell liding, varmest liberale til dette (1). Haugen fann...

10.10.1998: Når en virksomhet er blitt akkreditert, betyr det at den er bedømt og godkjent av et uavhengig og kompetentoffentlig anerkjent akkrediteringsorgan (1). Prinsippet er det samme som for "peer review"-bedømmelse av etvitenskapelige arbeid, med bruk av høyt kvalifiserte fagspesialister som tekniske bedømmere. Akkreditering har sinbakgrunn i ønsket om å utvikle et felles marked for handel og tjenester i Europa etter den annen verdenskrig. Bruk avinternasjonale standarder skulle gi større åpenhet og øke den gjensidige tillit og troverdighet over landegrensene.Prinsippet skulle være: Målt én gang -...

10.10.1998: Torstein Gundersen viser i dette nummer av Tidsskriftet at atriepacing kan gjennomføres uten større problemer, og aten slik behandling sannsynligvis bedrer pasientens prognose og er kostnadseffektiv (1). Pacemakerbehandlingen i Norge er svært spesiell. Vi er det land i Europa som legger inn færrest pacemakere persenter, og vi har en enorm variasjon i antall pacemakerinnleggelser per million innbyggere mellom de enkelte fylker,fra 112 til 340, i gjennomsnitt 247 (2). Til sammenlikning legger man i Danmark inn over 300 pacemakere per million, ogi Sverige nesten 400 per million. Behovet for...

10.10.1998: Flere typer sammenhenger mellom flytting og helse er tenkelige. Noen kan først og fremst ha med arbeid, økonomi oglivsmiljø å gjøre, mens andre henger sammen med psykologiske og medisinske forhold hos det enkelte individ. I tidligeretider var migrasjon og uhelse knyttet sterkere sammen, både som årsak og virkning, fordi fattigdom, ernæringssvikt oginfeksjoner ofte både fulgte av flyttingen og kunne være den direkte foranledning til oppbruddet fra hjemstedet(1). Da urbaniseringen i Norge skjøt fart på 1800-tallet, medførte det å følge den store flyttestrømmen til byene enreell fare for å pådra...

30.09.1998: I begynnelsen av dette århundret var det mange i vårt land som aldri forlot det stedet de vokste opp. Så sent som i1960-årene var utenlandsreiser en sjeldenhet for de fleste nordmenn. Når Gardermoen hovedflyplass åpner 8. oktober1998, er det for så vidt et monument over overvinnelse av avstand, men også et minnesmerke over den gang man haddebedre tid. Flyet er et av hovedsymbolene på det effektive mennesket, og flyging har antatt epidemiske proporsjoner.Verdens flytrafikk ble fordoblet fra 1986 til 1996 (1), og antall avganger og landinger i Norge økte fra 413570 i 1973til 884731 i 1997 (2)...

30.09.1998: Skip som fra 1374 - i kjølvannet av svartedauden - anløp Dubrovnik, måtte ankre opp utenfor havnen i 40 dager (1,2). Etter en langvarig sjøreise var dette tilstrekkelig lenge til at eventuell pestsmitte om bord kunne fare gjennomskipet slik at bare døde eller immune mennesker og rotter var tilbake når det la til kai. De 40 (italiensk quaranta)dagene gav opphav til begrepet karantene. Karantene forble i mer enn 500 år et viktig smitteverntiltak i Europa (3, 4). I USA ble karantenesystemet særligutviklet i siste halvdel av 1800-tallet (4, 5), da landet opplevde en sterkt økende innvandring fra...

30.09.1998: En tredel av verdens befolkning er infisert med tuberkelbasillen. Åtte millioner nye tilfeller av tuberkuloseoppstår hvert år, og tre millioner dør av sykdommen. Halvparten av alle med aktiv tuberkulose får ingen behandling, ogbare en firedel får en effektiv behandling (1). Selv om sykdommen kan kureres og forebygges, er den ikke blitteliminert i noe land, inkludert de mest utviklede og velstående land i verden. I Norge ble 205 nye tilfeller av tuberkulose innrapportert til det sentrale tuberkuloseregisteret i 1997. For førstegang var andelen av utenlandsfødte større enn norskfødte blant dem...

30.09.1998: I 1994 beskrev Dahlbäck & Hildebrand i Malmö en ny mekanisme for arvelig tendens til venøs trombose (1). Man haddelenge visst at familiær tendens til venøs trombose kunne skyldes mangel på en av koagulasjonshemmerne antitrombin,protein C eller protein S. Dahlbäck & Hildebrand påviste at mange pasienter med familiær trombosetendens, til tross fornormalt nivå av koagulasjonhemmere, hadde abnorm koagulasjonsfaktor V, resistent mot å bli nedbrutt av aktivert proteinC (APC). Denne APC-resistensen, som skyldes en mutasjon i genet for faktor V, den såkalte Leiden-mutasjonen, forekommeri en...

20.09.1998: Tidsskriftet avslutter i dette nummer artikkelserien om kosthold og helse (1-3). Mat som medisin kan innebære bådeendring av risiko for og behandling av sykdom. Som på andre områder, er det ingen som med sikkerhet kan angi detoptimale matinntak, verken når det gjelder mengde eller type mat. Ved oppstått sykdom kan mat være medisin på flere måter. Skjørbuk og struma kan kureres ved å tilføre de stoffer somkroppen mangler. Maten kan også tilføre kroppen næringsmidler som styrker den generelle motstandskraft. Slikebetraktninger lå bak den sterke vektlegging av kostholdet ved...

20.09.1998: Omkring en tredel av alle nye krefttilfeller kan settes i sammenheng med kostholdet (1). Hvilke faktorer i kostensom direkte kan forklare denne årsakssammenhengen er uklart, men det finnes flere teorier. Mat kan inneholde komponenter som fremmer kreftutvikling og inneholde stoffer som kan beskytte mot kreft. Som RuneBlomhoff påviser i dette nummer av Tidsskriftet kan frukt og grønnsaker forebygge flere kreftformer (2). Det er utført randomiserte studier hvor betakaroten og vitamin E er gitt som tilskudd for å forebygge lungekreft hoshøyrisikogrupper (3). Resultatene er sprikende, og man kan...

20.09.1998: Spørsmålet er aktuelt for primærdiagnostikk og kontroll av prostatakreft og angår meg som mann og lege. PSA-måling(prostataspesifikt antigen), ultralydveiledet biopsi og radikal prostatektomi er grunnlaget for moderne utredning ogbehandling av prostatakreft. Å måle PSA-verdien er å starte en prosess som har til hensikt å påvise cancer prostatae iså tidlig stadium at sykdommen lar seg helbrede med radikalbehandling. I denne prosessen må pasienten gjennom en serievurderinger med varierende usikkerhet. Hvis en symptomfri nordmann i aldersgruppen 50-55 år måler sin PSA-verdi, er det ca. 10% risiko...

20.09.1998: I dette nummer av Tidsskriftet omtales femurfrakturer hos barn fra to av våre store sykehus: Haukeland Sykehus ogRegionsykehuset i Trondheim (1, 2). Ved etterundersøkelse av et stort antall pasienter fant Nils Vetti og medarbeidereat insidensen er størst i tidlig barnealder med en ny økning hos gutter i tenårene (1). Dette kan forklares med atsmåbarn har relativt nedsatt beinstyrke i femur (3) og at trafikk- og idrettsulykker er viktige årsaker tillårbeinsbrudd. Barn har raskere tilhelingstid og større evne til selvkorrigering av feilstillinger enn voksne. På den annen sidevil brudd hos barn...

10.09.1998: Fra å være et tema som var ofret lite oppmerksomhet, har forebyggende og helsefremmende arbeid nå fått oppmerksomhetfra nær sagt alle hold; dels som rettesnor i eget dagligliv, i virksomhet innen helsetjenesten og frivilligeorganisasjoner, i andre samfunnssektorer, i helsepolitikken og i politikken generelt. Men selve ideologien iforebyggende helsearbeid drøftes fremdeles lite, til tross for at virksomheten kan være vanskelig å avgrense og rommergrunnleggende normative spørsmål. Therese Andrews tar i dette nummer av Tidsskriftet (1) utgangspunkt i helsebegrepet og hevder blant annet at...

10.09.1998: Helse- og laboratoriepersonell er høyrisikogrupper for utvikling av lateksallergi. Pasienter med myelomeningocele ogurogenitale misdannelser og ansatte i gummiindustrien er også særlig utsatt for sensibilisering overfor lateks. Latekser råstoffet for ikke-syntetisk gummi og finnes i en rekke produkter som disse gruppene er i fysisk kontakt med, bl.a.operasjonshansker og medisinsk utstyr. Eksponering kan også skje ved inhalasjon av luftbårne latekspartikler. Lateksallergi kan ha forskjellige kliniske uttrykksformer. Vanligst er IgE-medierte straksallergiske reaksjoner(type I-allergi), først og...

10.09.1998: Spastisitet ved multippel sklerose og etter spinale skader er plagsomt og invalidiserende. Pasienten hindres i ågjøre ting som ellers ville ha vært mulig, så som å sitte, forflytte seg og å stelle seg selv. Effektiv spasmedempingkan derfor øke pasientens selvhjulpenhet. Berg-Johnsen og medarbeidere redegjør i dette nummer av Tidsskriftet for etnytt behandlingstilbud for spastiske pasienter: en liten, programmerbar subkutan pumpe som leverer et spasmolytikum(baklofen) direkte i det spinale subaraknoidalrom (1). Ny terapeutisk teknologi byr på økonomiske, etiske og praktiske utfordringer...

30.08.1998: Høyt blodtrykk rammer en stor del av befolkningen, og blodtrykkssenkende legemidler kostet i 1997 folketrygden 925millioner kroner (Lars Granum, Rikstrygdeverket, personlig meddelelse). Slik behandling er allment akseptert selv omindikasjonene for behandling ved mild hypertensjon er omdiskutert (1), noe som gir seg utslag i ulik praksis (2).Presisjonen ved blodtrykksmåling er fortsatt ikke optimal, og en artikkel i dette nummer av Tidsskriftet minner oss omat standardmansjett på store overarmer kan gi feilaktig for høyt diastolisk blodtrykk med mer enn 10 mm Hg(3). Den såkalte HOT-studien...

30.08.1998: Det gjelder England denne gang, men likevel kan vi spørre oss om det som følger i kjølvannet av den såkalteBristol-saken vil ha ringvirkninger til vår egen helsetjeneste. Britiske massemedier og fagpresse var på forsommerensterkt preget av saken mot de hjertekirurgene ved Bristol Royal Infirmary som fortsatte å operere til tross for atmistanken var reist om at de etterlot seg for høy operasjonsdødelighet (1, 2). De emosjonelle ringvirkningene bleforsterket ved at det dreide seg om store hjerteoperasjoner på barn. Lettere ble det ikke ved at British MedicalJournal valgte å presentere et sterkt...

30.08.1998: Verdens matforsyning og helsetilstanden til jordens befolkning er i rask endring. Dette fører til store problemer ogutfordringer (1). Det er i underkant av seks milliarder mennesker på jorden, antallet øker, og det blir flere voksne oggamle. Om lag 45% av menneskeheten bor i byer, 15% i byer med mer enn fem millioner innbyggere, og innflyttingen tilstorbyene øker (2). En jevn tilførsel av ferske og friske matvarer til storbyer er vanskelig. Næringsmidler må foredles, og de pakkes ogselges annerledes enn det ble gjort før. Vi har sett en overgang fra helkornprodukter og sammalt mel til...

30.08.1998: I 1987 sendte Helsedirektoratet (nåværende Statens helsetilsyn) ut forskrifter som innskjerpet at metadon bareskulle forskrives fra institusjon og bare på indikasjonen smertebehandling. 24.7. 1998 sa sosialminister MagnhildMeltveit Kleppa til Dagsrevyen at Sosial- og helsedepartementet nå skal refundere metadonutgifter til pasienter imetadonassistert rehabilitering. Dette er en betydelig kursendring. Årsakene er flere. For det første ble HIV-epidemien et problem i midten av1980-årene og alt som kunne minske farene for blodbåren smitte kom i søkelyset. For det andre har en relativt høy...