30.04.2002: En skade i karveggen er den initiale stimulus som setter i gang tromboseprosessen. Sirkulerende blodplater rekrutteres til skadestedet ved at de adhererer til eksponerte glykoproteiner. Deretter vil ulike agonister, som trombin, kollagen, tromboksan A₂, serotonin, adrenalin og adenosindifosfat (ADP), bindes til spesifikke reseptorer på blodplatenes overflate og dermed initiere en aktiveringsprosess (1). En følge av dette er at nøkkelreseptoren på blodplatenes overflate, glykoprotein IIb/IIIa-reseptoren, som ellers er i hviletilstand, blir aktivert. Selv om mange agonister kan aktivere...

20.04.2002: Allergiske reaksjoner kan være milde, moderate eller alvorlige. De alvorlige kan være livstruende. Man får da uttalte systemiske manifestasjoner med påvirking av respirasjon og sirkulasjon. Alvorlige allergiske reaksjoner inndeles i anafylaktisk (klasse I, IgE-mediert) og anafylaktoid (ikke-IgE-mediert) (1, 2). Den anafylaktiske reaksjonen skyldes binding av et allergen på preformerte spesifikke IgE-antistoffer som er bundet til Fc-reseptor for IgE på mastceller og basofile granulocytter (fig 1). Disse cellene aktiveres og frigjør mediatorer lagret i granula, samtidig som en rask syntese av...

10.04.2002: Hepatitt C-virus (HCV) er en de vanligste årsaker til kronisk leversykdom. Prevalensen av HCV-antistoff varierer betydelig og er rapportert å være 1,8 % i USA, 3,2 % i Nord-Italia og hele 25 % i Egypt. I Oslo er det funnet en prevalens på 0,7 %. Vanligste smittemåte er via blod, og om lag to tredeler av pasientene er smittet ved intravenøst misbruk av rusmidler. Hvem bør få behandling? Hensikten med behandling er å stoppe betennelsesprosessen i leveren og dermed forebygge cirrhose med komplikasjoner. Forutsetning for behandling er påvisning av HCV-RNA i serum, forhøyet nivå av serum...

28.02.2002: Mange gamle og nye legemidler er basert på definerte potente substanser isolert fra planter eller mikroorganismer. Naturmidler basert på planter (urtemidler) som ikke er godkjente legemidler er derimot ofte blandinger av mange substanser, gjerne markedsført i legemiddelliknende form. Populariteten av slike midler er økende i den vestlige verden, ikke minst blant ressurssterke og velutdannede mennesker. Mange pasienter som oppsøker lege bruker urtemidler. Kunnskap om hvorfor pasienter bruker urter, om mulige effekter, mulige skadevirkninger og om interaksjoner med legemidler er derfor nyttig...

20.02.2002: Vår viten er begrenset når det gjelder betydningen av interaksjoner mellom alkohol og legemidler i praksis. Rundt 90 % av den voksne befolkning inntar alkohol ved gitte anledninger, med varierende bruksfrekvens. Ved forskrivning av et medikament åpner vi også for muligheten for at skadelige interaksjoner mellom legemidler og alkohol kan inntre. Interaksjonene kan gi seg til kjenne som uønskede bivirkninger, rusforsterkning eller terapisvikt og kan i verste fall ha meget alvorlige konsekvenser. Risikoen for interaksjoner reduseres dersom legen gjør riktige medikamentvalg og pasienten er...

10.02.2002: Irritabel tarm-syndrom er en vanlig tilstand kjennetegnet av knipsmerter i magen, avføringsforstyrrelse og luftplager. Årsaken er ukjent, men motilitetsforstyrrelse og endret gastrointestinal sensitivitet formodes å spille en patogenetisk rolle. Tilstanden er hyppigere hos kvinner enn hos menn. Vanligste alder ved debut er 20 – 50 år. Irritabel tarm-syndrom er en eksklusjonsdiagnose der man ved hjelp av anamnese, klinisk undersøkelse, blod- og avføringsprøver samt undersøkelse av selve colon, i størst mulig grad kan utelukke andre mage- og tarmsykdommer, spesielt i tykktarmen. Utredningen har...

30.01.2002: Legemiddelallergi er et stort og uoversiktlig fagfelt. Det foreligger mye kunnskap om hvordan legemidler fungerer som antigener, om klinisk klassifisering av reaksjoner, risikofaktorer og diagnostiske, profylaktiske og terapeutiske strategier. I klinisk praksis ligger utfordringene både i det å håndtere den aktuelle legemiddelreaksjonen og i det å foreta riktig valg ved senere ordinasjoner. ßLegemiddelallergi defineres som immunologisk betinget overfølsomhet (1, 2). Reaksjonene kan inndeles i IgE- og ikke-IgE-allergi (3, 4). En tilsynelatende egen entitet er multippelt legemiddelallergisyndrom...

20.01.2002: Prevalensen av atrieflimmer er om lag 0,4 %, men om lag 8 % hos personer over 80 år. Atrieflimmer disponerer for trombedanning. Ubehandlet får 2 % av ellers hjertefriske personer klinisk erkjente embolier per år, som regel i form av hjerneslag. Hos pasienter med hypertensjon, strukturell hjertesykdom eller som er eldre enn 70 år, er risikoen om lag 5 % årlig; 10 % hvis de har hatt emboli tidligere. Warfarinbehandling reduserer embolifaren betydelig. Hjerneslag er en alvorlig tilstand, og effekten av profylaktisk behandling er veldokumentert. De fleste pasienter med atrieflimmer bør derfor...

30.11.2001: Hver sjette til åttende nordmann i yrkesaktiv alder plages av migrene. Denne sykdommen påfører pasientene betydelig lidelse og redusert livskvalitet og samfunnet et stort arbeidsfravær. Effektiv behandling av anfall er derfor av stor betydning. I løpet av det siste tiåret er slik behandling blitt tilgjengelig i form av spesifikke serotoninreseptoragonister med høy affinitet til 5-HT1B- og 5-HT1D-reseptorer, de såkalte triptaner. I artikkelen drøftes triptanenes virkningsmekanisme og plass i behandling av migrene, og effekt og farmakokinetikk for de ulike medikamentene sammenliknes. ßSerotonin...

20.11.2001: I løpet av de siste 10 – 15 årene har vår kunnskap om cytokrom P-450 (CYP)-systemet økt dramatisk. I dag er det kjent at variasjon i aktiviteten til legemiddelmetaboliserende enzymer i dette systemet kan forklare hvorfor noen har mangelfull effekt av legemidler, hvorfor noen får bivirkninger eller toksiske effekter av legemidler og hvorfor tilsynelatende ubeslektede legemidler interagerer med hverandre. Denne artikkelen presenterer bakgrunnen for hvorfor CYP-systemet er blitt karakterisert som den viktigste enkeltfaktoren som forklarer interindividuelle så vel som intraindividuelle variasjoner...

10.11.2001: De två cyklooxygenas-enzymen COX-1 och COX-2 är centrala i bildningen av prostaglandiner och de prostaglandinliknande substanserna prostacyklin och tromboxan. De traditionella icke-steroidala antiinflammatoriska medel (NSAID) blockerar COX-1 och COX-2 i olika hög grad. Jämförelser av farmakologiska och epidemiologiska data talade för att höggradig COX-1-hämning var associerat med hög risk för magsår. Man uppställde hypotesen att selektiva COX-2hämmare skulle kunna ge lika god antiinflammatorisk och smärtlindrande effekt som traditionella, oselektiva icke-steroidala antiinflammatoriska medel...

10.11.2001: Cyklooksygenase-2-hemmere (COX-2-hemmere) og risiko for kardiovaskulære bivirkninger er kommet i søkelyset (1). Kliniske studier med COX-2-hemmere (CLASS, celecoxib sammenliknet med ibuprofen/diklofenak; og VIGOR, rofecoxib sammenliknet med naproksen) (2, 3) viser en reduksjon av gastrointestinale bivirkninger, men ingen reduksjon i antall alvorlige bivirkninger totalt (tab 1) (4). Dette skyldes bl.a. økning av kardiovaskulære bivirkninger. Sammenliknet med kontrollgrupper var det en overhyppighet av hjerteinfarkt (1). Food and Drug Administration (FDA) i USA har lagt ut omfattende informasjon...

30.10.2001: Ei! Wie schmeckt die Coffee süsse, Lieblicher als tausend Küsse, Milder als Muskatenwein. Coffee, Coffee muss ich haben, Und wenn jemand will mich laben, Ach, so schenkt mir Coffee ein! Fra J.S. Bachs Kaffekantate (tekst Christian Friedrich Henrici), 1732 Koffein forekommer naturlig i mer enn 60 ulike vekster, inklusive kaffe-, te-, kakao- og kolaplantene. Verdens eldste koffeinholdige brygg er te. Bruken av te ble beskrevet i Kina allerede i år 2700 f.Kr. Kaffe ble først tatt i bruk av araberne rundt år 1000 e.Kr. Kaffe inneholder vanligvis 40 – 80 mg koffein per desiliter, noe mer i...

20.10.2001: De to viktigste årsakene til hjertesvikt er hypertensjon og koronarsykdom. Hypertensjon dobler risikoen for hjertesvikt, og koronarsykdom medfører seks ganger så høy risiko (1). Men da hyppigheten av hypertensjon langt overskrider hyppigheten av koronarsykdom, er den tilskrivbare risiko for hjertesvikt omtrent like stor for disse to sykdomsgruppene. Medikamentelt oppnår man rundt 50 % risikoreduksjon for hjertesvikt ved å behandle høyt blodtrykk. Hva svikter i hjertet ved hypertensjon? Utviklingen av hjertesvikt ved hypertensjon skjer dels via hypertrofi og dels via myokardinfarkter. Ved...

10.10.2001: Funksjonell dyspepsi utgjør 2 – 3 % av konsultasjonene i allmennpraksis og er henvisningsgrunn hos 30 – 50 % av pasientene som får utført gastroskopi. Til tross for at det lenge har hersket usikkerhet omkring effekten av medikamenter ved tilstanden, benyttes medikamentell behandling hyppig, spesielt syresekresjonshemmere. En liknende situasjon har vi hatt når det gjelder behandling mot Helicobacter pylori ved funksjonell dyspepsi. En rekke store og gode studier har de siste årene bidratt til en viss avklaring. ßDyspepsi betyr dårlig fordøyelse. Blant leger har det vært vanlig å bruke begrepet...

30.09.2001: 1. oktober 2000 ble det første hormonelle prevensjonsmiddel reseptfritt i Norge. Det var levonorgestrel til bruk som postkoital antikonsepsjon. Vi har vært vant til å tenke at prevensjonsmetoder er beregnet til å brukes før (p-piller, spiral) eller under samleiet (kondom, pessar). Slik som menneskenaturen nå en gang er, er behovet for et prevensjonsmiddel som kan brukes etter samleiet, åpenbart. Når vi vet at det gjøres i størrelsesorden 50 millioner svangerskapsavbrudd i verden i året, og at 15 000 av dem finner sted i Norge, er det ikke vanskelig å se at det trengs et bedre tilbud av...

20.09.2001: Glitazonene ble oppdaget ved at man søkte etter kjemiske forbindelser som kunne redusere insulinresistens og motvirke diabetes i en musemodell for overvekt. Senere ble det oppdaget at medikamentene virker ved å aktivere transkripsjonsfaktoren peroksisom proliferatoraktivert reseptortype gamma (PPAR- g ) (1). Det påvirker reguleringen av flere sentrale gener i karbohydrat- og fettstoffskiftet (fig 1). PPAR- g forekommer i høy konsentrasjon i fettvev, hvor den spiller en viktig rolle i differensieringen av preadipocytter til modne fettceller. Årsaken til at glitazonene øker insulinfølsomheten og...

10.09.2001: En prospektiv pasient-kontroll-undersøkelse har indikert at nitratbehandling (glyseryltrinitrat (nitroglyserin), isosorbidmononitrat, isosorbiddinitrat) kan redusere risikoen for blødning fra et magesår hos individer som bruker acetylsalisylsyre og/eller ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID-preparater). I dyreeksperimentelle studier er det påvist at preparater som frigjør nitrogenmonoksid (NO), som glyseryltrinitrat, isosorbidmononitrat og isosorbiddinitrat, beskytter ventrikkelmucosa og reduserer risikoen for blødning. NSAID-preparater og acetylsalisylsyre kan modifiseres ved å...

30.08.2001: Det er et misforhold mellom den utstrakte langtidsbruk av benzodiazepiner og den manglende vitenskapelige dokumentasjon av nytten av slik behandling. Mange pasienter startet med slik medisin ved en akutt krise, men har fortsatt også etter at krisen er over. Hos pasienter der det er usikker indikasjon for fortsatt bruk, bør det gjøres et nedtrappingforsøk, idet selve behandlingen hos noen kan opprettholde plager som mistolkes som kronisk angst. En langsom og gradvis nedtrapping har størst sjanse til å lykkes. Mange leger føler at mange av deres benzodiazepinforskrivninger er problematiske. Noe...

20.08.2001: Kroniske sykdommer og fysiologiske aldersforandringer påvirker både farmakodynamiske og farmakokinetiske forhold hos gamle. I de fleste tilfeller medfører dette en forsterket respons på medikamentell behandling og økt fare for bivirkninger. Det vil oftest være riktig å bruke lavere doser til gamle enn til middelaldrende og yngre. En lav startdose kan eventuelt trappes gradvis opp. Grundig monitorering av behandlingsresponsen er særlig viktig i høy alder. ßMedikamentell behandling av gamle kompliseres ved at aldring, sykdom og annen medikasjon ofte influerer på farmakodynamiske og...

10.08.2001: Slimhinneavsvellende legemidler for lokal bruk i nesen inneholder enten oksymetazolin (Iliadin og Rhinox) eller xylometazolin (Otrivin og Zymelin). Disse substansene stimulerer α ₂-adrenerge reseptorer og gir dermed en konstriksjon av arterioler i neseslimhinnen. Effekten er redusert blodgjennomstrømning og avsvelling av neseslimhinnen (1). Langvarig bruk av slimhinneavsvellende nesespray/nesedråper medfører risiko for toleranseutvikling, med redusert effekt, samt utvikling av medikamentell rhinitt (rhinitis medicamentosa). Medikamentell rhinitt er en tilstand der bruken av nesespray...

30.06.2001: Reisevirksomhet har alltid vært forbundet med helsefare, det være seg av ulykker, klimatiske påkjenninger eller infeksjoner. 20 – 70 % angir helseproblemer under reise. Rundt 50 % av reisende til u-land angir helseproblemer under reisen, 8 – 9% kontakter lege etter hjemkomst, 2 % får fravær fra arbeid like etter hjemkomst og 0,5 % må behandles på sykehus mens de er på reise (1, 2). En vellykket reise starter allerede under planleggingen, også når det gjelder helsen. Det tar tid å få fatt i alle opplysninger og ikke minst å gjennomføre et vaksinasjonsprogram. Vaksinasjon Feriereise er en god...

20.06.2001: Acetylsalisylsyre har vært benyttet som medikament i mer enn 100 år, og bruken av preparatet er blitt et etablert og veldokumentert behandlingsprinsipp ved kardiovaskulære sykdommer (1). I en norsk undersøkelse utført i allmennpraksis fant man at i årene 1996/97 brukte 58 % av pasienter med arteriosklerotisk sykdom preparatet (2). I The Heart Outcomes Prevention Evaluation (HOPE)-studien, hvor høyrisikopasienter (ca. 80 % hadde klinisk koronarsykdom) ble inkludert, brukte ca. 75 % acetylsalisylsyre (3). Indikasjonen for primærprofylaktisk bruk av acetylsalisylsyre er ikke helt avklart, og...

10.06.2001: Det er en gammel klinisk observasjon at det er interindividuelle og intraindividuelle forskjeller i respons på legemidler. Og, som vist i en tidligere artikkel, årsaken til slike forskjeller kan være betinget i farmakokinetisk og/eller farmakodynamisk variabilitet (1). Det er velkjent at for enkelte legemidler foreligger stor grad av farmakokinetisk variabilitet, dvs. variasjon i absorpsjon, fordeling, metabolisme og utskilling. At det for enkelte legemidler foreligger en større grad av farmakodynamisk variabilitet, er inntil nylig blitt viet mindre oppmerksomhet. Farmakodynamikk er læren om...

30.05.2001: Generelt om tiaziddiuretika I mange år var tiaziddiuretika (og tiazidliknende diuretika som f.eks. klortalidon og mefrusid) med ulik potens (virkning per vektenhet) og farmakokinetiske egenskaper i bruk i Norge og andre land. Det var imidlertid ikke klare forskjeller i effekter og bivirkninger når ekvivalente doser ble gitt. Et fåtall tiazider dominerer i dag bruken i Norge, med hydroklortiazid som det mest brukte. Diuretisk og antihypertensiv dosering da tiazider ble tatt i bruk omkring 1960, var 50 – 200 mg hydroklortiazid daglig. Synet på dosering ved hypertensjon har endret seg drastisk...

20.05.2001: Johannesurt tilhører perikumfamilien og er en viltvoksende plante i Europa og Vest-Asia. Planten er vanlig i Norge, og finnes fra Nordland og sørover. Urten er brukt i folkemedisinen ved nedstemthet, og er det mest foreskrevne middel mot depresjon i Tyskland. Nyere data tyder på at johannesurtekstrakter kan være like virksomme som konvensjonelle antidepressiver. Ekstraktene induserer cytokrom P-450-systemet og øker aktiviteten av P-glykoprotein. De kan derfor føre til svikt i legemiddelbehandling. ßStandardiserte johannesurtekstrakter er utprøvd ved lett til moderat depresjon i en rekke...

10.05.2001: Melatonin er en interessant substans, som siden oppdagelsen i 1958 har vært gjenstand for en rekke mindre studier på svært varierende indikasjoner. Disse studiene er i hovedsak gjort i perioden fra 1980 og frem til i dag. I de senere år er det også blitt publisert en rekke oversiktsartikler om melatonin og dets potensielle egenskaper i terapeutisk bruk. Denne artikkelen oppsummerer hva som er studert og hvor godt dokumentert melatonin er som legemiddel. ßMelatonin syntetiseres hos mennesker i corpus pineale og i retina. Estimert endogen melatoninproduksjon er 28 – 30 µg per døgn. Forløperen er...

30.04.2001: Behandling med ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID-preparater) er som oftest ensbetydende med tablettinntak, og lokalbehandling anvendes sjelden. Epidemiologiske og kliniske data tyder på at NSAID-medikamenter til lokal bruk i mange tilfeller virker like godt som peroral behandling, og at de har færre og mindre alvorlige bivirkninger. I denne artikkelen presenteres viten om nytteeffekten av lokalbehandling med NSAID-preparater. Datagrunnlaget tillater ikke bastante konklusjoner, men antyder at lokalbehandling bør benyttes mer enn hva tilfellet er i dag. Håpet om å kunne dissosiere...

20.04.2001: Racemisk adrenalin, som inneholder like deler D- og L-adrenalin, har de siste 25 – 30 årene inngått i behandlingen av moderate og alvorlige tilfeller av falsk krupp. Vanlig adrenalin 1 mg/ml til injeksjon er rent L-adrenalin, som er den naturlig forekommende formen. L-adrenalin er 30 ganger så aktivt som D-adrenalin. I randomiserte studier har racemisk adrenalin verken bedre effekt eller mindre bivirkninger enn L-adrenalin. Det er derfor ingen grunn til å bruke et uregistrert preparat som racemisk adrenalin til behandling av falsk krupp. Falsk krupp (pseudokrupp) er et samlebegrep for flere...

30.03.2001: Når nye sider ved et legemiddel avdekkes, er det fristende å forsøke å utnytte dette terapeutisk. Hva skal til for at slike nye egenskaper kan ansees dokumentert, og hvilke krav skal stilles til dokumentasjonen? I det følgende vil dette spørsmålet bli belyst med utgangspunkt i et eksempel av ny dato; muligheten for at statiner kan redusere risikoen for osteoporose. Hva taler for at statiner hindrer frakturer? I løpet av forsommeren 2000 ble det publisert i alt tre pasient-kontroll-undersøkelser som skulle belyse hvorvidt bruk av statiner (3-hydroksy-3-metylglutaryl-koenzym A (HMG-CoA)...