Hva taler imot at statiner hindrer frakturer?
De tre pasient-kontroll-undersøkelsene (1 – 3) er alle eksempler på at man ved hjelp av databaser retrospektivt studerer store materialer på jakt etter mulige assosiasjoner (ramme). Pasient-kontroll-studier har imidlertid en rekke begrensninger. To av de største problemene er at de ikke kan avdekke kausalitetsforhold, og at assosiasjoner kan skyldes forekomst av konfunderende variabler (ramme).
Den mest åpenbare konfunderende faktoren i de aktuelle studiene (1 – 3) er kroppsvekt. Økt kroppsvekt er i seg selv assosiert med både høye kolesterolnivåer (som kan medføre bruk av statiner) og med redusert risiko for osteoporose. Det kan dermed tenkes at høy kroppsvekt kan forklare assosiasjonen mellom statinbruk og redusert frakturrisiko. I en av studiene forsøkte man å korrigere for dette (3), men ikke i de to andre (1, 2).
En annen nærliggende konfunderende faktor er bruk av tiaziddiuretika. Høyt blodtrykk er assosiert med økte kolesterolnivåer og bruk av statiner, samtidig som tiazidbruk øker kalsiumnivåene og beskytter mot osteoporose. I to av studiene (1, 2) kunne man kontrollere for dette uten at resultatene ble nevneverdig forandret, mens man i den tredje studien (3) ikke hadde denne muligheten.
At det foreligger kjente eller ukjente konfunderende variabler, kan særlig mistenkes siden man i den ene studien (3) fant en klart redusert forekomst av frakturer allerede etter 1 – 4 måneders behandling. En så rask effekt er vanskelig å forklare biologisk.
Man kan tenke seg at personer som bruker statiner, oftere oppsøker lege, slik at de har større sjanse for å få oppdaget osteoporose og dermed få behandling for dette. Det er også mulig at personer som får undersøkt kolesterolnivået og dermed kan bli behandlet med statiner, er mer helsebevisste enn andre og derfor oftere blir utredet og behandlet for osteoporose. Det er bare delvis tatt høyde for dette i studiene.
Mindre trolige forklaringer er at det kan tenkes at det å få oppdaget hyperkolesterolemi og bli behandlet med statiner fører til en økning i fysisk aktivitet, noe som kan redusere osteoporoserisikoen. Ytterligere en mulighet er at bruk av statiner kan redusere risikoen for slag og hjerteinfarkt, og dermed for fall og frakturer.
Selv om ikke alle forklaringene som er nevnt ovenfor er like sannsynlige, illustrerer de hvor vanskelig det er å tenke på alle potensielle feilkilder i pasient-kontroll-studier.