Nyere studier
Det som skiller de nyere studiene fra de ”eldre” er at doseringen av acetylsalisylsyre har vært lavere, videre har de inkluderte individene hatt én eller flere risikofaktorer for utvikling av koronar hjertesykdom. I én av disse studiene var det også en del individer med etablert sykdom (8).
En undersøkelse, som omfattet til sammen 5 499 menn med høy risiko for iskemisk hjertesykdom (gjennomsnittsalder vel 57 år), hadde en faktoriell design med fire armer (warfarin + acetylsalisylsyre, warfarin + placebo acetylsalisylsyre, placebo warfarin + acetylsalisylsyre og placebo warfarin + placebo acetylsalisylsyre) (9). Individer med tidligere slag eller hjerteinfarkt ble ikke inkludert. 15 – 16 % hadde en positiv familieanamnese med tidlig opptreden av iskemisk hjertesykdom og vel 40 % var røykere. Oppfølgingstiden var ca. åtte år, og doseringen av acetylsalisylsyre 75 mg/dag. Mens det ikke var noen effekt på død av iskemisk hjertesykdom, var det en signifikant 32 % risikoreduksjon i hyppigheten av ikke-fatal iskemisk hjertesykdom (fra 8,5 % til 5,8 %). Reduksjonen i det totale antall tilfeller av iskemisk hjertesykdom var 20 % (fra 11,8 % til 9,5 %), og en subgruppeanalyse viste at effekten var størst hos individer med systoliske blodtrykksverdier< 130 mm Hg (45 % reduksjon) og minst hos den med verdier> 145 mm Hg (6 % reduksjon) (10). Det var ingen signifikante effekter på slaghyppighet eller total dødelighet, men mindre alvorlige blødninger var noe hyppigere hos de individene som brukte acetylsalisylsyre.
I HOT (Hypertension Optimal Treatment)-studien ble nesten 19 000 hypertensive pasienter (gjennomsnittsalder 61,5 år, 47 % kvinner) inkludert og fulgt i gjennomsnittlig 3,8 år (8). 1,5 % av de inkluderte individene hadde gjennomgått et tidligere hjerteinfarkt, og ca. 6 % hadde en annen koronar hjertesykdom. 8 % hadde diabetes mellitus, og ca. 16 % av de inkluderte var røykere. Basisbehandlingen var felodipin med eventuelt tillegg av andre hypertensive medikamenter. Vel 9 000 pasienter fikk i tillegg acetylsalisylsyre 75 mg/dag. Hos disse pasientene var det signifikante reduksjoner i hyppigheten av kardiovaskulære hendelser samt av hjerteinfarkt (fatalt og ikke-fatalt) på henholdsvis 15 % (fra 10,5 % til 8,9 %) og 36 % (fra 3,6 % til 2,3 %). Fatale blødninger og slaghyppighet var likt fordelt mellom de to gruppene, men det var signifikant flere ikke-fatale, større blødninger hos dem som fikk acetylsalisylsyre, 129 (1,4 %) mot 70 (0,8 %), dvs. en økning på 83 %. Kardiovaskulær og total dødelighet ble ikke signifikant redusert. Forfatterne konkluderte med at acetylsalisylsyre kombinert med antihypertensiver kunne anbefales under forutsetning av at blodtrykket ble tilfredsstillende kontrollert. Hypertensjon er en av de hyppigste årsaker til hjerneblødning, og er blitt betraktet som en kontraindikasjon til behandling med acetylsalisylsyre (8).
Nylig ble det publisert en studie som også viste gunstig effekt av lavdose acetylsalisylsyre. I en randomisert, kontrollert, åpen 2 2 faktoriell undersøkelse var hensikten å se om acetylsalisylsyre 100 mg/dag og vitamin E (300 mg/dag) kunne forebygge kardiovaskulære hendelser hos individer med én eller flere risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (hypertensjon, hyperkolesterolemi, diabetes mellitus, fedme, tidlig hjerteinfarkt i familieanamnesen, alder) (11). 4 495 individer, som ble rekruttert i allmennpraksis og fra hypertensjonspoliklinikker (gjennomsnittsalder 64,4 år, 57 % kvinner), ble fulgt i 3,6 år. Totale kardiovaskulære hendelser samt kardiovaskulær død ble, hos de aktivt behandlede individer, signifikant redusert med henholdsvis 23 % (fra 8,2 % til 6,3 %) og 44 % (fra 1,4 % til 0,8 %) (tab 1). Studien ble stoppet pga. resultater fra andre undersøkelser. Det var imidlertid ingen signifikante reduksjoner i antall hjerteinfarkter, slag eller total dødelighet. Antall blødninger var signifikant økt med ca. 250 % (fra 0,3 % til 1,1 %), og hos individer behandlet med acetylsalisylsyre var hyppigheten av gastrointestinale blødninger mer en tredoblet.
Tabell 1
Effekt av acetylsalisylsyre på en rekke kardiovaskulære endepunkter, slag og total dødelighet, omarbeidet etter The Primary Project Study Group (11)
|
Ikke acetylsalisylsyre (n = 2 269) Antall (%) |
Acetylsalisylsyre (n = 2 226) Antall (%) |
NNT¹ |
NNH² |
Relativ risiko (95 % konfidensintervall) |
| Totale kardiovaskulære hendelser |
187 (8,2) |
141 (6,3) |
111 |
– |
0,77 (0,62 – 0,95) |
| Kardiovaskulær død |
31 (1,4) |
17 (0,8) |
167 |
– |
0,56 (0,31 – 0,99) |
| Hjerteinfarkter (fatale + ikke-fatale) |
28 (1,2) |
19 (0,8) |
250 |
– |
0,69 (0,38 – 1,23) |
| Slag (fatale + ikke-fatale) |
24 (1,1) |
16 (0,7) |
250 |
– |
0,67 (0,36 – 1,27) |
| Total dødelighet |
78 (3,4) |
62 (2,8) |
167 |
– |
0,81 (0,58 – 1,13) |
| Blødningskomplikasjoner |
6 (0,3) |
24 (1,1) |
– |
125 |
p< 0,001 |
1 ”Number needed to treat”, dvs. det antall individer som må behandles i 3,6 år for å forhindre en hendelse 2 ”Number needed to harm”, dvs. det antall individer som må behandles i 3,6 år for å utløse en blødningskomplikasjon |
Uheldige gastrointestinale bivirkninger av acetylsalisylsyre er doseavhengige, og minste effektive dose som ligger på 75 mg – 160 mg/dag bør derfor benyttes (12). Men selv ved lav dosering er det en reell risiko for gastrointestinal blødning. I en metaanalyse som omfattet 24 randomiserte studier med til sammen rundt 66 000 deltakere, opptrådte gastrointestinal blødning hos 2,3 % av pasientene som tok acetylsalisylsyre< 163 mg/dag mot 1,45 % hos dem som fikk placebo (13).