20.03.2001: Virkningsmekanismer Statinene reduserer kolesterolproduksjonen ved å hemme enzymet 3-hydroksy-3-metylglutaryl-koenzym A (HMG-CoA)-reduktase som er det hastighetsbestemmende trinn i syntesen av kolesterol (omdanning av HMG-CoA til mevalonsyre). Grad av hemning av dette enzymet er varierende, noe som uttrykkes i det store spranget i dosering (0,2 – 160 mg/døgn) som brukes med ulike statiner (1). I tillegg til den lipidsenkende effekt har statinene virkninger på trombosemekanismer, endotelfunksjoner og inflammasjonsreaksjoner som er mangelfullt forstått (2, 3). Det er vanskelig å vurdere...

10.03.2001: Profylaktisk anfallsbehandling Medikamentvalg De samme retningslinjer og medikamentvalg gjelder for psykisk utviklingshemmede som for andre epilepsipasienter (2). Karbamazepin har i en årrekke vært førstevalget ved partielle anfall, valproat ved generaliserte anfall. Psykisk utviklingshemmede har ofte flere anfallstyper, og bredspektrede medikamenter har her en særlig plass. For pasienter med motoriske utfall eller atferdsproblemer som ikke kan eller vil svelge tabletter, kan det være en fordel at medikamentene foreligger i oppløselig form eller som mikstur eller pulver. I visse tilfeller kan...

28.02.2001: Absorpsjon Etter oral dosering absorberes paracetamol fullstendig fra tarmen, men pga. førstepassasjeeliminasjon i tarmveggen og i leveren når kun 80 % systemisk sirkulasjon. Absorpsjonen ved rektal administrasjon, spesielt ved bruk av stikkpiller, er variabel og avhengig av alder. Biotilgjengeligheten er den samme ved oral og rektal administrasjon hos premature og neonatale, mens den er lavere ved rektal administrasjon hos eldre barn (og voksne). Biotilgjengeligheten av paracetamol stikkpiller er i gjennomsnitt kun halvparten av den orale biotilgjengeligheten hos eldre barn, men den er svært...

20.02.2001: Neglesopp er en kronisk og hyppig forekommende tilstand som sjelden gir alvorlige symptomer. Prevalensen i normalbefolkningen varierer i ulike studier mellom 2 % og 8 % (1), men den er høyere hos idrettsfolk, hos personer som bruker tett fottøy og stadig er fuktige på føttene, og hos immunsupprimerte pasienter. Dermatofytter, oftest Trichophyton rubrum, er utløsende agenser i mer enn 90 % av tilfellene (1). Infeksjoner med Candida forekommer, ofte som ledd i en blandingsinfeksjon. Muggsoppinfeksjoner (Scopularopsis) er sjeldne, men synes å øke noe i hyppighet. Klinisk bilde Det er først og...

10.02.2001: Influensa kan ramme store deler av befolkningen, og har konsekvenser som økt sykelighet og sykefravær. Influensautbrudd kan føre til overdødelighet og Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) anbefaler vaksinasjon av personer i risikogrupper. Mulighetene til behandling har tidligere vært meget begrenset, utover generelle råd om symptomlindring og sengeleie. Det er nå utviklet nye midler, neuraminidasehemmere, for behandling av influensa. Zanamivir (Relenza) har markedsføringstillatelse i Europa. Oseltamivir (Tamiflu) markedsføres foreløpig bare i USA. Effekter Enzymet neuraminidase hos...

30.01.2001:

20.01.2001:

10.01.2001: I denne artikkelen gis et oppdatert syn på praktiske sider ved gestagentillegget, bl.a. basert på en svensk-norsk ekspertkonsensusuttalelse (1). Østrogensubstitusjonsbehandling for klimakteriebesvær ble vanlig fra 1960-årene. Etter 1975 kom en rekke rapporter som viste at slik behandling økte risikoen for endometriecancer 2 – 3 ganger. De fleste undersøkelsene var basert på bruk av konjugerte østrogener, som er vanlig i USA. Dette er et preparat som inneholder ekvilliner og ekvillinmetabolitter, utvunnet fra gravide hoppers urin. Det har ikke vært registrert i Norge. Tilsvarende risikoøkning...

10.12.2000: Felles for statinene er at de reduserer syntesen av kolesterol ved å hemme enzymet 3-hydroksy-3-metylglutaryl-koenzym A-reduktase (HMG-CoA-reduktase). De enkelte statiner er innbyrdes forskjellige med hensyn til fysikalske og kjemiske egenskaper og farmakokinetikk (1 – 5). Simvastatin, lovastatin, atorvastatin, cerivastatin og fluvastatin regnes som lipofile, mens pravastatin er et mer hydrofilt statin (1). De fleste statiner metaboliseres via cytokrom P450-systemet (CYP). Simvastatin, lovastatin, atorvastatin og cerivastatin er substrater for enzymet CYP 3A4. Fluvastatin metaboliseres...

30.11.2000: Paracetamol (N-acetyl-p-aminofenol) er et syntetisk ikke-opioid medikament. Det ble først tatt i bruk på slutten av 1800-tallet, men bruken var beskjeden før det i midten av forrige århundre ble påvist at effekten av de smertestillende og febernedsettende medikamentene acetanilid og fenacetin skyldes metabolitten paracetamol. Paracetamol brukes til behandling av milde til moderate smerter og feber og er i dag det mest brukte smertestillende og febernedsettende medikament i Norge. Forbruket i 1999 var 20,7 definerte døgndoser (DDD)/1 000 innbyggere, noe som tilsvarer at hver nordmann i...

10.11.2000: Dokumentasjonen som denne artikkelen bygger på, stammer stort sett fra undersøkelser på pasienter med type 2-diabetes. Man har dels vurdert de enkelte blodtrykksmidlenes eventuelle diabetogene effekter, dels deres kliniske effekter på nyrefunksjon, kardiovaskulær sykelighet og død. Diabetogene effekter Man trodde lenge at tiazidene var diabetogene, men dette er nå avkreftet gjennom en stor undersøkelse (1). Det kan ha noe å gjøre med doseringen, som nå er lavere enn før. I den samme undersøkelsen fant man 28 % økt risiko for type 2-diabetes dersom man behandlet hypertensjon med en betablokker...

30.10.2000: Mens farmakoterapi ved epilepsi i mange tiår var ensbetydende med fenobarbital og/eller fenytoin, har bruken av disse medikamentene gradvis avtatt, mens forbruket av karbamazepin og valproat har økt (fig 1) (1). I de senere år er det kommet en rekke nye antiepileptika, alle med noe forskjellige indikasjoner og virkningsmekanismer (tab 1, 2) (2 – 5). Selv om flere av de nye medikamentene har klare fordeler sammenliknet med de gamle, er deres plass i epilepsibehandlingen fortsatt uavklart. Dette skyldes at vi ikke kjenner mulige langstidsbivirkninger, og at vi fortsatt savner studier med...

20.10.2000: Overvekt gir opphav til en betydelig morbiditet og mortalitet. Denne artikkelen omhandler legemidler som gir økt kroppsvekt og overvekt sekundært til en økning av kroppens fettdepoter (tab 1) (1, 2). Legemidler kan også gi økt kroppsvekt på grunn av væskeretensjon og ødemutvikling, men dette vil ikke bli omtalt nærmere. Menneskets kroppsvekt reguleres av en rekke faktorer i et komplekst samspill. Nevrotransmittere som serotonin og dopamin stimulerer i første rekke metthetsfølelsen, mens noradrenalin har en mer sammensatt effekt på appetittreguleringen (3). I tillegg har substanser som histamin...

10.10.2000: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID-preparater) virker gjennom en ikke-selektiv hemming av enzymet cyklooksygenase (COX), som omdanner arakidonsyre til en serie prostaglandiner. Epidemiologisk forskning tyder på at 4 – 9 % av alle medikamentforskrivninger utgjøres av slike preparater (1). Undersøkelser fra Australia antyder at en av fire personer over 60 år bruker ett eller flere slike midler (2). Medikamentgruppen gir velkjente bivirkninger som skade i ventrikkelslimhinnen og endringer i blodplatefunksjonen. Trass i at bivirkningsfrekvensen i utgangspunktet ikke synes...

30.09.2000: Figur 1 oppsummerer hovedfaktorer som gir opphav til farmakokinetisk (1) og farmakodynamisk (2) variabilitet, og hjelpemidler for styring av legemiddeldosering til den enkelte. Det øverste nivå i figuren viser farmakokinetikk og farmakodynamikk. Farmakokinetikk er det som organismen gjør med legemidlet. Farmakodynamikk er det som legemidlet gjør med organismen. Det er antydet en gråsone mellom disse to, i et område på vevs- og cellenivå der vi ikke kan gjøre fullstendig rede for nøyaktig hvilke faktorer som gir utslag i for eksempel interindividuell variabilitet i legemiddelrespons. Det nest...

20.09.2000: Sildenafil (Viagra) är en selektiv typ 5-fosfodiesterashämmare, som godkändes december 1999 för behandling av erektionssvikt. Sildenafil, som administreras peroralt, absorberas snabbt med en maximal plasmakoncentration inom en timma efter tablettintag. Sildenafil ger penil erektion endast vid sexuell stimulering. De vanligaste sidoeffekterna, som har rapporterats i 5 – 15 %, är huvudvärk, flushing, dyspepsi och nasal svullnad. Sildenafil får inte skrivas ut till patienter med retinitis pigmentosa. Kroniskt bruk av nitrater och allvarlig kardiovaskulär sjukdom är absolut kontraindikation för...

10.09.2000: De mest brukte opioidene til behandling av akutt smerte er morfin, petidin og ketobemidon (Ketorax og ett av de to virkestoffene i kombinasjonspreparatet Ketogan). Valget mellom disse tre alternativene styres ofte av mer eller mindre rasjonelle faktorer, hvor terapitradisjoner, antakelser og vaner kan spille en større rolle enn vi gjerne liker å tro. I det følgende er de tre preparatene sammenliknet. Farmakokinetikk De viktigste farmakokinetiske data for morfin, petidin og ketobemidon er oppsummert i tabell 1. Ved akutte smertetilstander vil de tre medikamentene i all hovedsak bli gitt...

30.08.2000: Legemiddelanalyser i plasma eller serum anvendes under terapikontroll til doseinnstilling og ved intoksikasjoner til diagnostikk og oppfølging. Ved terapikontroll kan det være indikasjon for bruk av plasmakonsentrasjonsmåling i doseringsveiledning hvis det er dokumentert sammenheng mellom konsentrasjon og effekt(er), liten konsentrasjonsforskjell mellom terapeutisk og toksisk nivå, og det er vanskelig å bedømme klinisk effekt. Behovet øker hvis den kliniske tilstand krever at legemidlet doseres opp mot maksimal effekt. Ved intoksikasjon er legemiddelanalyse aktuelt som diagnostisk hjelpemiddel...

20.08.2000: Laktose har gode egenskaper ved tablettering, og er derfor et vanlig brukt hjelpestoff i både kapsler og tabletter. Mengden varierer mellom ulike produkter, men overstiger sjelden 200 mg per kapsel eller tablett. Laktasemangel Laktose er et disakkarid av glukose og galaktose som spaltes i tarmen av enzymet laktase (fig 1). Nedsatt eller manglende laktaseaktivitet gir dårlig fordøyelse av laktose. Det er vanlig å skille mellom tre ulike typer nedsatt laktaseaktivitet: primær, sekundær og kongenital (1). Primær laktasemangel er ikke en sykdom, men en arvelig betinget egenskap som utvikles etter...

10.08.2000: Hvilke medikamenter/rusmidler representerer trafikkrisiko? I prinsipp kan ethvert psykoaktivt medikament, samt en rekke andre medikamenter medføre trafikkrisiko, særlig når den inntatte dosen er høy. Det samme vil være tilfellet for rusmidler. For særlig seks grupper av medikamenter/rusmidler har vi per i dag omfattende nok informasjon til å mene noe om trafikkrisiko knyttet til bruk av terapidose og vanlig brukt rusdose. Disse er benzodiazepiner og beslektede farmaka (barbiturater, zopiklon, zolpidem, karisoprodol), antidepressiver, antihistaminer, opioider, sentralnervøse stimulantia...

30.06.2000: Ventrikkeltømming og tilførsel av aktivt kull har lenge vært benyttet på vid indikasjon ved akutte forgiftninger etter peroralt inntak. De senere års krav til kunnskapsbasert medisin har imidlertid ført til en restriktiv holdning til ventrikkeltømming som rutineprosedyre. Dette skyldes ikke bare manglende dokumentert effekt, men også at ventrikkeltømming, uansett metode, medfører risiko for komplikasjoner. Aktivt kull tilskrives også større betydning enn tidligere i behandling av forgiftninger med stoffer som bindes til kull. ßAkutte forgiftninger er årsak til mange innleggelser i norske...

20.06.2000: I en rekke studier er det sannsynliggjort at migrene er assosiert med økt risiko for iskemisk hjerneslag (1 – 4). Likeledes er det holdepunkter for at bruk av østrogenholdige p-piller er en risikofaktor for utvikling av hjerneinfarkt (5). Det er derfor grunn til bekymring for at bruk av disse prevensjonsmidler hos pasienter med migrene kan være forbundet med en særlig høy risiko for iskemisk hjerneslag. Mulige mekanismer er illustrert i figur 1 (6). I denne artikkelen drøftes og nyanseres denne problemstillingen i lys av nyere studier. Det har lenge hersket usikkerhet om hvorvidt bruk av...

10.06.2000: Hovedbudskap · Paracetamol er sikkert å bruke for ammende kvinner · Av NSAID-preparater bør ibuprofen, diklofenak eller naproksen foretrekkes · Kodein kan brukes sporadisk uten at det foreligger noen risiko for barnet Eksisterende informasjon om analgetika og amming er for en stor del mangelfull (1 – 3). For en rekke substanser er overgangen i morsmelk utelukkende studert ved inntak av enkeltdoser og hos et fåtall individer. Bare unntaksvis er mulige negative effekter på det ammede barnet undersøkt på en systematisk måte (tab 1). Mangelen på konklusive data medfører at man ofte vil finne ulike...