Kommentarer
12.06.2025:
Jeg takker Andreas Nydal for en grundig og innsiktsfull analyse om hvordan vi alle, både leg og lærd strever med forståelsen av psykisk lidelse og psykisk sykelighet. Det er fristende å si «som jeg skulle sagt det selv», men det blir feil. Jeg synes du beskriver «utfordringsbildet» og budbringer nye innsikter på en måte som både bekrefter men også utfyller mine erfaringer. Det jeg leser som et hovedbudskap er at det er sterke samfunnsmessige og strukturelle drivere i et komplekst samspill som i siste instans ender med en individualisering av sivilisatoriske fenomener til hvert enkelt individ...
12.06.2025:
Vi viser til kommentar fra Trond Velken på vår debattartikkel om effekt av antipsykotika ved psykoselidelser, og ønsker å kommentere noen av Velkens utsagn. Innledningsvis er vi undrende til påstanden fra Velken om at metaanalysen fra Leucht og medarbeidere fra 2017 (1) ofte trekkes frem «som nettopp den største og beste oversikten på området». En nyere og langt mer omfattende systematisk oversikt, som også refereres til i de nye nasjonale faglige retningslinjene for legemiddelbehandling av psykoselidelser, er metaanalysen fra Huhn og medarbeidere (2). Der inngår også analyser av klozapin, med...
10.06.2025:
Styret i Norsk psykiatrisk forening (NPF) proklamerer at «antipsykotika virker» og påstår at eg framhevar «svakere funn med metodiske svakheter, mens den samlede evidensen og hovedstrømmen i psykiatrisk forskning utelates». Eg undrar meg på korleis styret har kome fram til denne konklusjonen når eg støttar meg til den til då største metaanalysen som kunne uttale seg om spørsmålet om effekten av nevroleptika ved akutt forverring av schizofreni. Kva NPF meiner er den samla evidensen og «hovedstrømmen i psykiatrisk forskning», får lesaren aldri vite. Dei legg ikkje fram nokon vitskapleg...
09.06.2025:
Johnsen mfl. trekk mine konklusjonar i tvil fordi dei strir mot behandlingsretningslinene. Føremålet mitt var å undersøkje det vitskaplege grunnlaget for retningslinene. Saka gjeld ikkje personlege synspunkt, men vitskaplege funn. Av referansar valde eg dei som har størst utsegnskraft – metaanalysar av randomiserte, kontrollerte studiar. Kvifor vil ikkje Johnsen mfl. vise oss studiane som tyder på at eg tek feil? Vi er samde om at studiar har undersøkt effekten av nevroleptika ved fyrstegangspsykose. Til liks med Folkehelseinstituttet (1) og den nasjonale retningslina som Johnsen sjølv var med...
08.06.2025:
Hei og takk for tekst. Emnet har nylig vært diskutert lokalt. Jeg hadde satt stor pris på om det kunne komme konkrete råd om hva som skal sjekkes, er det ekko, genetikk, EKG eller annet? Hvordan skal dette prioriteres i et ellers presset helsevesen, skal det tas offentlig eller privat? Og hvis privat, hvordan dekkes utgiften, familien eller klubben? Frister?
08.06.2025:
Vårt felles solidariske offentlige helsevesen har mange utfordringer, og flere vil det bli fremover. Å screene friske idrettsutøvere er ikke noe vi bør bruke tilmålte ressurser på.
04.06.2025:
Erik Johnsen mfl retter sterk kritikk mot Trond Aarre for å «selektivt trekke frem studier som passer med hans narrativ». Som eksempel vises det til Aarres bruk av Leucht mfl sin store metaanalyse fra 2017 som ser på effekt av medisiner ved «Acute Schizofrenia». Johnsen mfl. synes å mene at denne oversikten ikke er relevant siden klozapin ikke var inkludert. Vel, denne metaanalysen trekkes ellers ofte fram som nettopp den største og beste oversikten på området, og i de nylig reviderte norske retningslinjene for medikamentell behandling ved psykoselidelse, er denne metaanalysen hovedreferanse...
04.06.2025:
Når Legeforeningens landsstyre nå skal ta stilling til spørsmålet om aktiv dødshjelp, kan det være verdt å løfte frem den franske forfatteren Michel Houellebecqs perspektiv, slik han nylig presenterte det i essayet The European Way to Die (1). Hans kritikk av eutanasi er ikke først og fremst teologisk, men eksistensiell – og er et korrektiv til en debatt som ofte reduseres til spørsmål om autonomi og selvbestemmelse. Houellebecq hevder at ønsket om assistert selvmord springer ut av en moderne fornektelse av livets grenser – en slags infantil tro på at også døden må kunne kontrolleres og...
03.06.2025:
Dette er velkjent kunnskap i det anestesiologiske fagmiljøet som er beskrevet i BMJ i en evidensbasert retningslinje fra 2018 (1). Litteratur: 1. Rochwerg R, Almenawer, SA, Siemieniul, RA et. al. Atraumatic (pencil-point) versus conventional needles for lumbar puncture: a clinical practice guideline. BMJ 2018;361:k1920. doi: 10.1136/bmj.k1920.
01.06.2025:
Direktør Rørtveit nevner ikke at prosessen frem til høringsuttalelsen det refereres til møtte motstand og var konfliktfylt innad i FHI. Joda bekymring om e-sigaretter finnes nok i FHI, men de er få, lavmælte og ikke lette å finne for utenforstående. Referansene 6 og 7 i vår kronikk viser til medieoppslag som «Helsedirektoratet slår alarm» og at flere organisasjoner krever tiltak. Hvorfor har ikke omverden hørt noen alarm fra FHI? Hvorfor er ikke FHI på listen over de som krever tiltak? Hvorfor er de som jobber med barn og unge frustrert over det de (ikke) finner om de nye nikotinproduktene hos...
28.05.2025:
I et innlegg i tidsskriftet skriver Steinar Solberg, Marianne Aanerud, Frode Gallefoss, Inger Torhild Gram og Maja-Lisa Løchen at «…det er bemerkelsesverdig at Folkehelseinstituttet ikke er bekymret» (1). Ja, det ville det vært om de hadde et poeng. Det har de dog ikke. Vi har formidlet vår faglig baserte bekymring for e-sigaretter i en rekke arbeider og leveranser, inkludert i egen forskning, i kunnskapsoppsummeringer og i høringer til lovendringer. I instituttets høringsuttalelse (2) fra i fjor om forslag til endringer i tobakksskadeloven med forskrifter (forbud mot fjernsalg og...
23.05.2025:
Kronikkforfatterne etterlyser et bedre og mer helhetlig behandlingstilbud for pasienter med funksjonelle lidelser. Det er prisverdig at de løfter frem utfordringene med fragmentert oppfølging, manglende ansvar og svake strukturer i dagens helsetjeneste. Samtidig er det et alvorlig problem at forfatterne ikke tydeliggjør behovet for å skille mellom ulike pasientgrupper som i dag havner under samlebetegnelsen funksjonelle lidelser. Kronisk utmattelsessyndrom (ME) og long covid med anstrengelsesutløst symptomforverring (post-exertional malaise, PEM) utgjør to sykdomstilstander der det i...
20.05.2025:
Tidsskriftets podkast hevder at kovid-vaksinen «hos noen få» unge kan gi myokarditt, men det er feil. Den gir myokarditt hos mange, og jeg viser det med utgangspunkt i den franske studien (1) podkasten kommenterer, gjennomført blant aldergruppen 12-49 år over tre semestre, våren 2021, høsten 2021 og våren 2022. Vaksinasjonen begynte i praksis høsten 2021 for gruppen, og hvis vi konservativt antar at raten med minst en dose mellom juli og oktober økte jevnt til 90%, og deretter var konstant, blir det like mange person-år blant vaksinerte og uvaksinerte i de tre semestrene. Samtidig viser...
16.05.2025:
Undersøkelsen til Magelssen og medarbeidere viser en tydelig utvikling, der flere leger enn før er positive til dødshjelp. Det er ikke overraskende, i et samfunn der normer endres, skranker bygges ned, og vi blir generelt mer liberalt innstilt. Men hovedfunnet er likevel den store gruppen (40-50 %) leger i en mellomposisjon; de som ser argumenter både for og mot legalisering av dødshjelp. Det er et sunnhetstegn at mange leger inntar en slik nyansert posisjon. Men, dersom dødshjelp skal bli en realitet i Norge, vil også disse legene måtte komme ned fra gjerdet og ta et mer polarisert standpunkt...
15.05.2025:
Jeg vil igjen takke for gode kommentarer fra Kåre Birkeland og Tore Julsrud Berg. Jeg er helt enig i at identifikasjon av personer med lett forhøyet blodsukker bør foregå i allmennpraksis utfra en helhetsvurdering, gjerne med bruk av D-RISK. Jeg er selvsagt også helt enig i råd om sunt kosthold, fysisk aktivitet, og behandling av lipider og blodtrykk. Hva angår velprøvd farmakologisk behandling av hyperglykemi regner jeg her med at det her refereres til behandling av diabetes, da slik behandling for prediabetes pt ikke nevnes i Nasjonal Faglig Retningslinje for diabetes (1). Det er helt riktig...
13.05.2025:
Takk til Rolf Jorde for utdypende kommentarer. Vi har lyst til å supplere med to viktige poeng. Identifikasjon av personer med lett forhøyet blodsukker bør i allmennpraksis først og fremst fokusere på den samlede økte risikoen for type 2-diabetes og hjertekarsykdom (1, 2). For å finne disse risikoindividene er en rekke strategier foreslått og mange vil være i bruk allerede i dag. En nylig publisert studie vistes at en risikoskåre (D-RISK) basert på alder, etnisitet, kroppsmasseindeks, blodtrykk og ikke-fastende blodsukker viste god evne til å identifisere personer med «prediabetes eller...
08.05.2025:
Jeg takker Kåre Inge Birkeland og Tore Julsrud Berg for gode og viktige innspill i debatten om vitamin D og diabetes, men har noen utfyllende kommentarer. Jeg er enig i at det er uklarhet om definisjonen av «prediabetes» eller av «personer med høy risiko for å utvikle diabetes», som er den termen som brukes mest i Norge. Men, i Nasjonal Faglig Retningslinje for diabetes defineres dette ut fra HbA1c, fastende blodsukker og 2-timers verdi etter glukosebelastning (1), akkurat slik som i vitamin D- og diabetesstudiene (2). De er også riktig at de tre vitamin D-studiene som inngikk i meta-analysen...
06.05.2025:
Vi vil berømme Rolf Jorde for hans bidrag til å belyse effektene av vitamin D ved ulike helsetilstander. Det er fortjenestefullt at han har gjennomført en god, randomisert studie med vitamin D-tilskudd til personer med økt risiko for type 2-diabetes (1) og deltatt med data fra denne i en metaanalyse sammen med to andre studier (2). Men vi er ikke enige når han konkluderer med at «alle med prediabetes bør vurderes for oppstart med vitamin D-tilskudd på 3 000 IE per dag.» Vårt standpunkt begrunnes i hovedsak med 1) uklarhet omkring definisjonen av prediabetes, 2) hva som egentlig «forebygges»...
05.05.2025:
Eg takkar Arne Vaaler for ein tankevekkjande kommentar og vil her utdjupe litt av det han tek opp. Vaaler viser til at det er mange ulike definisjonar av omgrep på dette feltet. Eg har ikkje problematisert alle desse, men har teke forskarane på ordet og prøvd å formidle deira funn på ein uhilda måte. Når eg nyttar omgrepet «akutt» om behandling med nevroleptika, dreier det seg ikkje om nyoppstått psykose. Eg viser i kronikken til at det ikkje finst placebokontrollerte studiar å stø seg på når det gjeld fyrstegongspsykose. «Akutt psykose» vert, som i den vitskaplege litteratuen, nytta for å...
05.05.2025:
Vi vil begynne med å takke Høye og Simonsen for å belyse viktige tema fra NOKUT-rapporten (1), og ønsker med denne kommentaren å dele noen tanker om hvordan universitetene kan rekruttere flere leger til undervisning. Gjennomgående fra både NOKUT-rapporten og rapporten fra «Prosjekt 181» (2), som omhandler økt antall studieplasser i Tromsø, er behovet for flere leger i undervisningsstillinger. Det har i mange år vært en tradisjon at kombinerte stillinger er forbeholdt overleger og spesialister. Vår mening er at det bør satses mer på rekruttering av unge leger uten ferdig spesialistkompetanse...
02.05.2025:
Tidsskriftet har vært i kontakt med Grail, og en talsperson for NHS-Galleri-studien uttaler følgende: The NHS-Galleri trial ( NCT05611632 ) is the first and largest randomised controlled trial of a multi-cancer early detection (MCED) blood test, involving over 140,000 participants in the UK. Following baseline blood collection, participants were randomised 1:1 to the intervention (blood tested by MCED test) or control (blood stored) arm. Only participants in the intervention arm with a cancer signal detected have results returned and are referred for urgent investigations and potential...
28.04.2025:
Høyaktuell problemstilling. Jeg er emeritt, men anbefalte alltid alle mine ass.leger å lese boken House of God av Samuel Shem (1). «Turf the patient when u are in trouble». Shem endte opp som helserådgiver i Clinton sin administrasjon. Trur eg. Litteratur: 1) Shem S. The house of god. New York, NY: Richard Marek Publishers, 1978.
28.04.2025:
Nylander og kolleger (1) maner Legeforeningen til å innta et nøytralt standpunkt hva gjelder legalisering av dødshjelp. Men hva innebærer det å være «nøytral» i så måte? Og er det i det hele tatt mulig? Undertegnede er innom denne komplekse problemstillingen i (2): «Neutrality. With regard to PAS [Physician-Assisted Suicide], the American Academy of Hospice and Palliative Medicine (3) approves a position called ‘studied neutrality’. This agnostic approach could be criticized as self-defeating. The statement ‘My opinion is that I don’t have an opinion’, is an opinion in itself and can be...
28.04.2025:
Opptil majoriteten av alle som blir gitt antipsykotika utvikler tardiv dyskenesi (1). Burde ikke dette kalkuleres inn i tvangsmedisineringstiltakene? Litteratur: 1) Wikipedia. Tardive dyskinesia. https://en.wikipedia.org/wiki/Tardive_dyskinesia Lest 28.4.2024.
28.04.2025:
Takk for betimelig innspill fra Gro Nylander og kolleger. Grunnlaget for en avklaring om assistert dødshjelp er mer omfattende enn bare medisinsk faglige synspunkter. Aktiv dødshjelp er ikke først og fremst et helsefaglig spørsmål, men et etisk spørsmål. Det er ikke bare helsepersonell som skal styre denne debatten. De lovgivende forsamlinger både i Canada (1) og Østerrike (2) har sagt at individets rett til å bestemme over eget liv og død ikke kan begrenses i lovgivningen. Det første et bredt sammensatt politisk utvalg må ta stilling til er å stadfeste det enkelte individs fundamentale...
28.04.2025:
Nylander og kolleger skriver at flere nasjonale legeforeninger ha inntatt et nøytralt standpunkt. I Norden er alle foreninger mot dødshjelp (1,2, 3). Legeforeningen er en demokratisk organisasjon der 72 organisasjonsledd er viktige premissleverandører for utforming av politikk og standpunkter. De har ikke kommentert Rådet for legeetikks kunnskapsgrunnlag (4). Etiske regler fastsettes av Landsstyret. Forfatterne skriver «Vi poengterer selvvalgt, fordi pasientens autonomi er absolutt.» Lovgivning på dette feltet må sette grenser for autonomien, ved å sette vilkår for når dødshjelp kan aksepteres...
28.04.2025:
Trond Aarre takkes for at han har tatt opp et viktig og aktuelt tema i sin kronikk «Har antipsykotika effekt mot akutt psykose?» Hans konklusjon er gjennomgående et nei. Kronikken har imidlertid noen manglende definisjoner av begreper og referanser til litteratur som gjør at hans konklusjoner kan misforstås. Vi kan i denne sammenheng anse begrepet «antipsykotika» som rimelig entydig, selv om andre preparater som har positive effekter ved ulike typer psykoser, ikke har «dopamin-blokkade». «Effekt», «akutt», og «psykose» er imidlertid vanskeligere å definere. Det er likevel ganske selvsagt at...
28.04.2025:
I epigenetisk sammenheng bør man også ta høyde for konsekvensene av vårt moderne levesett. Det eksisterer et kontinuerlig press for å utnytte enhver nisje som måtte åpne seg. Allerede i middelalderen kunne patogener utnytte skipet som transportform for å nå immunonaive populasjoner (1). Gulfeber fulgte slavene til Amerika og lokale myggarter ble raskt effektive spredere (2). På samme måte skapte den omfattende reiseaktiviteten mellom England og India nye muligheter for koleraspredning (3). Hvilke nisjer tilbyr vi patogenene idag? Klimaendringene gjør det ihvertfall mulig for malariamygg å...
25.04.2025:
Denne teksten satte ein ekstra spiss på dagen!
Skadebegrensning på vitenskapelig grunnlag