Kommentarer
24.04.2025:
Nylander og medforfattere hevder (1) at dersom Legeforeningen stiller seg nøytralt til dødshjelp, vil det «innebærer ikke en støtte, men en erkjennelse av at dette er et etisk, medisinsk, juridisk og politisk spørsmål med ulike legitime perspektiver.» Siri Brelin og jeg argumenterte for det motsatte i en kronikk i Tidsskriftet i 2021 (2). Forfatterne undergraver sitt eget poeng ved å vise til legeforeningene i tre land, Canada, Tyskland og Storbritannia, som alle har valgt å «go neutral». I alle disse landene har nasjonalforsamlingene siden valgt å enten legalisere, eller starte en...
23.04.2025:
Nylander og kolleger skriver at «I 2016 var 31 % av norske leger (i dag svarer dette til ca. 13 000) positive til 'aktiv dødshjelp', en samlebetegnelse for assistert dødshjelp og eutanasi». Dette er en feilaktig gjengivelse av Gaasø med fleres artikkel (som jeg var med på) (1): Det korrekte er at til påstanden «Legeassistert selvmord bør tillates for personer som har en dødelig sykdom med kort forventet levetid» var det 9,1 % som sa seg «svært enig» og 21,6 % som var «litt enig». For eutanasi og for andre kliniske situasjoner var det lavere andeler som anga støtte til legalisering. Litteratur...
22.04.2025:
Det er prisverdig at forfatterne av artikkelen «Andregenerasjons innvandrere og kvinnehelse» ønsker å sette fokus på norskfødte med innvandrerforeldre sin reproduktive helse. Spesielt viktig er det at de ønsker å få frem helsepersonell sitt ansvar. Det må likevel settes spørsmål med noen av generaliseringene og om begrepsbruken bidrar til vår forståelse av helsebehov for denne «gruppen». Som forfatterne selv skriver, er norskfødte med to innvandrerforeldre en heterogen gruppe og enda mer om en inkluderer norskfødte med en utenlandsfødt forelder (1). Forfatterne drar likevel frem eksempel som...
15.04.2025:
Det er ikke umiddelbart intuitivt at et 6-aksesystem skulle være et av våre smarteste verktøy (1, 2). For oss med medisinsk utdanning, der deduktiv metode og hypotesetesting står sentralt, kan de ulike aksene i begynnelsen oppleves både forvirrende og lite relevante. For min egen del tok det flere år før jeg virkelig forsto hvor verdifullt dette systemet er – både for å sikre riktig behandling, og for å gjøre utredningen mer effektiv og målrettet. Et sentralt problem er hvordan vi introduseres for systemet. I utdanning og praksis starter vi ofte med Akse 1, som egentlig skal være en konklusjon...
08.04.2025:
Vi takker Robert Pedersen for hans kommentar (1) til vår kronikk (2). Pedersen tar opp flere viktige aspekter rundt ulike kilder til forurensing som skader folkehelsen. Vi er enige i at e-avfall er et stort og globalt problem. Det er imidlertid viktig å sette fokus på redusert bruk av bly lokalt i Norge. Pedersen skriver at «ikke-blyholdig ammunisjon er dyrere». Vi innhentet veiledende priser hos en tilfeldig våpenforhandler for to markedsledende typer ammunisjon i 308 Winchester som er det mest brukte kaliberet blant storviltjegere. Pris per pakke á 20 patroner er 1122,- for Lapua Naturalis...
08.04.2025:
Å vurdere en effekt av en intervensjon basert på konfidensintervallet for den målte effekt er nær tilsvarende å bruke p-verdier. Berører 95% konfidensintervallet en pre-definert grense vil p-verdien være 0,05. Øker avstanden mellom konfidensintervallet og den pre-definerte grensen minker p-verdien lineært med avstanden. Fortolking av p-verdier er krevende og å bruke grensene i konfidensintervaller har de samme svakheter som p-verdier (1). Betydningen av konfidensintervaller er imidlertid at størrelsen av en effekt angis (tallet som står foran intervallangivelsene), slik at vi selv kan avgjøre...
04.04.2025:
Takk til forfatterne for at dere gjør oss oppmerksom på forurensing som et problem for folkehelsen (1). Blyforurensing har vært, og er, et stort problem, og bly illustrerer mange utfordringer mot et mer bærekraftig samfunn. Jeg vil gjerne minne om historien med tetraetylbly i bensin. Det er en veldig interessant historie på hvordan løsning på et problem bidrar til å skape nye (2). Sannsynligvis er det svært vanskelig å unngå bly i dagens moderne verden. Bly finnes nok «over alt» (3). Særlig i byer på grunn av tidligere forurensing (4). Artikkelforfatterne påpeker at blyammunisjon bidrar til å...
03.04.2025:
Jeg husker at ketamin ble brukt i kirurgi da jeg var medisinstudent på 1970-tallet. Det gir meg to spørsmål: Hvordan kan man forklare at ingen etter den tiden har merket en antidepressiv effekt? Og det står ingenting i artikkelen om annen pågående tradisjonell antidepressiv behandling? Blir den seponert, fortsatt eller satt på pause og deretter gjenopptatt?
02.04.2025:
Vi takker Trond Aarre for en modig og tankevekkende kronikk. Det krever mot å utfordre det etablerte paradigmet hvor nevroleptika er dominerende ved psykosebehandling. Vi støtter Aarres vurdering av at nytten er utilstrekkelig dokumentert og at kunnskapsgrunnlaget – særlig ved tvangsbehandling og langvarig behandling – er mangelfullt. For oss som arbeider med barn og unge er det avgjørende å få bedre kunnskap om hvem som har nytte av medikamentell behandling ved sykdomsdebut, og hvem som klarer seg like godt eller bedre uten. Det er dokumentert at seponering etter langvarig bruk øker risikoen...
28.03.2025:
Flott artikkel! Jeg skulle ønske man i tillegg til 4-AT i akuttmottak, også hadde registrert hvilke pasienter som (basert på gjentatt 4AT-screening under innleggelsen), faktisk utviklet delir. Kanskje studien kan gjentas, og utvides til å også inkludere målrettede tiltak for å forebygge delir under innleggelse?
25.03.2025:
Overlappingen mellom geriatri, alderspsykiatri og allmennmedisin er viktig. Kunnskap om geriatriske pasienters tilstand og funksjon hjemme og i sykehus er vesentlig for tilrettelegging av hjelpetiltak, omsorg, behandling og som grunnlag for informasjon og råd til pasienter, pårørende, primærhelsetjeneste og kommunal eldreomsorg. Med langt over vanlig interesse og aktivitet som kursholder for kolleger i alle spesialiteter, annet helsepersonell og legfolk, og et bredt spektrum av tema gjennom mine 50 år i faget, vet jeg å verdsette dette. Forfatterne fortjener stor anerkjennelse og ros for et...
24.03.2025:
Norge har lagt seg på ein «mainstream» likestilling, noko eg trur er ein blindveg. Alt i vårt samfunn er kjønna, frå vi vert fødde. I realiteten har vi kvinner høyrt i fleire tiår at for å bli likestilte, må vi ta etter mennene. Er det likestilling? Kva med feminine verdiar? Å bære fram barn er faktisk noko berre kvinner gjer. Å amme, gje omsorg for både små og gamle, folk på utsida av samfunnet og sjuke. I dag har vi, etter mi meining, eit samfunn der dette ikkje blir verdsatt, men det er faktisk det viktigaste for oss alle. Undersøkelsar viser og at kvinner er meir opptatt av miljøvern og...
24.03.2025:
Takk for klokt innlegg om individuell beredskapsplan. Forhåndssamtaler (1) og utarbeidelse av beredskapsplaner er en sentral oppgave for alle som jobber med alvorlig syke, og et spesielt ansvar for oss som følger barn og unge i palliative forløp. I Norge lever omkring 8000 pasienter under 18 år med livsbegrensende tilstander (2). Mange kriser i mottak kan unngås om vi tar ansvar for å lage planer for "hva hvis". Å lage beredskapsplan er en prosess som må involvere dem det gjelder. Det kan være behov for flere samtaler før en plan kan ferdigstilles og lenkes til kritisk info i pasient- og...
21.03.2025:
Det er viktig at det ikke lages så kompliserte og tidkrevende prosedyrer at det blir helt uhåndterlig. Hvis etterarbeidet med å få til å lage en resept tar lengre tid enn selve konsultasjonen og krever flere telefoner til apotek og lignende, blir det umulig å få til i praksis. Det er ofte behov for tolketjenester og de har mange ganger ikke papirer slik at det er umulig å få frem dokumentasjon på identitet. Da blir det unødvendig vanskelig å kreve slike opplysninger for å få en eventuell refusjon. Dette må forenkles betydelig og vi må få tilgang på et enkelt kodeverk som brukes for slike...
21.03.2025:
Det mangler noe opplysninger om pasientene har deltatt på hjerterehabilitering etter infarktet. Har dette eventuelt gitt noe bedre opplevelse?
19.03.2025:
Takk Bertil Håkonsson for spørsmålet om rapporteringsgrenser. Jeg har drøftet spørsmålet med Vigdis Vindenes, som er sisteforfatter og nestleder i Den rettsmedisinske kommisjon. I alle saker hvor det tas prøve til rusmiddelanalyse, er det viktig at resultatet vurderes i lys av andre forhold i saken. Rapporteringsgrensen kan ha betydning i enkeltsaker, men også annen informasjon må vurderes i en samlet kontekst. Dersom man er usikker på prøvesvaret og betydningen av dette, anbefaler vi at rekvirent tar kontakt med laboratoriet som har utført analysen for å diskutere relevante forhold, både i...
16.03.2025:
Takk for en informativ studie. Jeg registrerer en noe underlig inndeling i CFS-skåre med å sette 4-6 i samme gruppe. Vi som jobber i primærhelsen ser stor forskjell på 4 og 6. Svært mange velfungerende eldre ligger på skår 4. På skår 6 må man begynne å planlegge for omfattende hjelpetiltak, kanskje omsorgsbolig.
16.03.2025:
Vil disse ulike rapporteringsgradene ha innvirkning på rettspleien/skyldspørsmål?
16.03.2025:
Forfatterne av denne, og en tidligere artikkel i Tidsskriftet, presenterer data om insidensraten av autismespekterforstyrrelse hos barn med innvandrermødre i Sør-Trøndelag mellom 2016-2019 (1, 2). Forfatterne presenterer «innvandrerbakgrunn» som en risikofaktor eller årsak til autismespekterforstyrrelser, med det jeg mener er mangelfull empirisk dekning. Jeg har selv forsket på autismespekterdiagnoser hos barn, og mener artikkelforfatterne bruker upresise kategorier og trekker forhastede konklusjoner (3, 5). Dersom innvandrerbakgrunn var en betydelig risikofaktor for...
16.03.2025:
Jeg håper kommentarfeltet tillater en velfortjent takk til Benestad for hans innsats gjennom mange år. Som student satte jeg stor pris på hans forelesninger, og jeg har siden fortsatt å glede meg over hans kloke kommentarer
12.03.2025:
Artikkelen «Kunstig intelligens og legers svar på helsespørsmål» konkluderer (1): Svarene generert av GPT-4 ble vurdert som mer empatiske, kunnskapsrike og hjelpsomme enn svarene fra leger. Det antyder at kunstig intelligens kan avlaste helsepersonell ved å formulere gode svarutkast på helsespørsmål. Det er ikke overraskende at kunstig intelligens (KI) kan gi gode svar på gode spørsmål. Resultatene kan imidlertid ikke sees i isolasjon, og gjør det betimelig å minne om risiko ved bruk av ChatGPT eller lignende KI-modeller i klinisk medisinsk praksis. 1. Unøyaktighet og feilinformasjon – KI...
12.03.2025:
Vi takker Damoun Nassehi for hans kommentar (1) og engasjement i diskusjonen om hvordan kunstig intelligens (KI) svarer på helsespørsmål. Vi ønsker likevel å presisere en detalj i hans innlegg: Antallet medisinstudenter som vurderte svarene, var høyere enn det han oppgir. Blant respondentene var 44 medisinstudenter med lisens eller leger, men i tillegg deltok en rekke respondenter med annen helsefaglig bakgrunn. En stor andel av disse var medisinstudenter uten lisens, selv om vi ikke har ført detaljert statistikk over deres bakgrunn. Når vi sammenlignet evalueringene fra leger og...
10.03.2025:
En nøktern, nøytral, informativ og velskrevet artikkel, Tidsskriftet verdig. Takk, Ragnhild Ørstavik! Teksten vil forhåpentligvis bidra til at Legeforeningen, i likhet med en rekke andre lands «medial associations», erklærer seg nøytral. Dette er egentlig ikke en legesak, selv om vi nødvendigvis må ta vår del av utredning, diagnose, prognose med mer. Lover og politikere må til, men Legeforeningens syn har sterk påvirkning.
04.03.2025:
Ved Sykehuset Østfold har vi siden 2014 brukt CT av bekken med hofter som primærdiagnostikk hos voksne i en årrekke (1). CT har bedre sensitivitet og spesifisitet for skjelettskader i denne regionen, og ville også vist den aktuelle patologien hos denne pasienten. Tid for revisjon av retningslinjene? Litteratur: 1) Liborg IK, Sorteberg A, Larsen ASF et al. CT som primærdiagnostikk ved mistenkt hoftebrudd. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143.doi: 10.4045/tidsskr.23.0453
28.02.2025:
Alv A. Dahl spør hvorfor vi fremmer begrepet funksjonell lidelse som noe selvstendig fremfor den nye ICD-11-diagnosen Bodily Distress Disorder (BDD ) i vår artikkel i Tidsskriftets språkspalte (1). Vi vil forsøke å gi et kort svar og samtidig trekke inn begrepet Bodily Distress Syndrome (BDS), som Kirsti Malterud nevnte i sin kommentar. BDD er en ny diagnose i ICD-11 og erstatter de tidligere somatoforme lidelsene i ICD-10. Den er klassifisert som en psykiatrisk diagnose i ICD-11 og kjennetegnes av vedvarende kroppslige symptomer som fører til betydelig funksjonstap, ofte ledsaget av...
26.02.2025:
Takk til Jon Laake for innsiktsfull og viktig kommentar (1). Prinsippet om klinisk likevekt som forutsetning for randomiserte studier lå til grunn da vi i 1998 ved nyfødtintensiv-avdelingen ved Rikshospitalet innførte IVIG som behandlingsmulighet ved alvorlig Rhesus-immunisering hos nyfødte (2). Behandlerteamet vurderte det som forelå av relevant kunnskap på feltet, og konkluderte at selv om mengden av publiserte data var begrenset, var det biologiske grunnlaget overbevisende. Forutsetningen for at vi skulle kunne gå til foreldrene og rekruttere barnet til en randomisert studie, måtte være at...
26.02.2025:
Det er ikke riktig at litteraturen spriker når det gjelder regresjon av brystkreft. Weedon-Fekjær og Heggland likestiller spekulative statistiske modeller (1-4) som antar at brystkreft ikke går i regresjon med FDA (Food and Drug Administration) sin godkjenning av moderne immunterapi for behandling av brystkreft (5, 6) og som er basert på at en stor andel brystkreft går i naturlig regresjon og at andelen vokser med bruk av disse nye medisiner som forsterker immunresponsen. CAR-T-celleterapi er en slik terapi som faktisk ble belønnet med Nobelprisen i medisin og fysiologi i 2018. Alt er ikke...
25.02.2025:
Takk for innspel frå Jan Gunnar Hatlebakk til kronikken om protonpumpehemmere og spiserørskreft (1). Han meiner det ikkje er sannsynleg at PPI aukar risikoen for denne kreftforma. Hensikten med innlegget mitt var å stille spørsmål ved oppfatninga om at PPI bør brukast fast ved alle tilfelle av Barretts øsofagus eller alvorleg øsofagitt for å førebyggje spiserørskreft. Økologiske registerdata frå Noreg presentert i kronikken tyder altså på at PPI ikkje har bidrege til lågare insidens og dødelegheit på befolkningsnivå, heller tvert imot. Det kan tenkast at det å sette alle med Barretts på PPI...
25.02.2025:
Jarle Aarstad går langt i å konkludere at koronavaksinasjonen var årsak til overdødelighet hos unge i England (1). Han baserer konklusjonen på to observasjonsstudier (2, 3). Observasjonsstudier beskriver sammenhenger (assosiasjon, korrelasjoner), men etterlater alltid usikkerhet om årsaksforhold (kausalitet) (4). Sammenhenger mellom faktorer kan skyldes 1) Sammenfall av tilfeldige variasjoner 2) Skjeve utvalg av objekter 3) At det er bakenforliggende (konfunderende) faktorer som er styrende 4) At det virkelig er en kausalitet Det å utføre observasjonsstudier er relativt enkelt. Men å påvise...
Fornøyelig