Forfatterne er medlemmer av Helsedirektoratets Nasjonalt fagråd for diabetes og har deltatt i utformingen av Nasjonal faglig retningslinje for diabetes.
Vi vil berømme Rolf Jorde for hans bidrag til å belyse effektene av vitamin D ved ulike helsetilstander. Det er fortjenestefullt at han har gjennomført en god, randomisert studie med vitamin D-tilskudd til personer med økt risiko for type 2-diabetes (1) og deltatt med data fra denne i en metaanalyse sammen med to andre studier (2).
Men vi er ikke enige når han konkluderer med at «alle med prediabetes bør vurderes for oppstart med vitamin D-tilskudd på 3 000 IE per dag.» Vårt standpunkt begrunnes i hovedsak med 1) uklarhet omkring definisjonen av prediabetes, 2) hva som egentlig «forebygges» med vitamin D-behandling og 3) en relativ liten reduksjon av diabetes (12-15%).
Begrepet «prediabetes» er omstridt. Det er ingen diagnose, men en heterogen tilstand med ulik risiko for utvikling av diabetes og hjertekarsykdom og ulik effekt av intervensjon, avhengig av om tilstanden er identifisert ut fra for høyt blodsukker (fastende eller etter glukosetoleransetest, GTT) eller ved måling av HbA1c (3, 4).
Studiene som inngår i metaanalysen hadde ulike inklusjonskriterier og seleksjonsprosedyrer. Jorde et al (1) brukte én målt HbA1c-verdi på 39.9–51.9 mmol/mol som inngangsbillett til å gjøre GTT på 3476 personer for å finne 713 med nedsatt glukosetoleranse som kunne inkluderes.
I norsk allmennpraksis brukes GTT svært lite, mens HbA1c brukes mye for å identifisere personer med økt risiko for diabetes, men det vil definere en annen populasjon enn det som er undersøkt i D-vitaminstudiene.
D-vitamintilskudd reduserte overgangen fra prediabetes til diabetes med 15% i metaanalysen etter justering. I en metaanalyse av 11 studier med 4511 deltakere fant man 43% reduksjon av insident type 2-diabetes hos deltakere randomisert til kost og fysisk aktivitet sammenliknet med kontroller (relativ risiko 0.57, 95% KI 0.50–0.64) (5).
Funnene om diabetes og vitamin D-tilskudd er viktige, men vi mener at råd om sunn kost og fysisk aktivitet minst 150 min/uke fortsatt bør være primærbehandlingen ved lett forhøyet blodsukker og økt risiko for type 2-diabetes, slik det fremkommer i Nasjonal Faglig Retningslinje for diabetes (6).
Litteratur:
1. Jorde R, Sollid ST, Svartberg J et al. Vitamin D 20,000 IU per Week for Five Years Does Not Prevent Progression From Prediabetes to Diabetes. J Clin Endocrinol Metab. 2016; 101: 1647-55. doi: 10.1210/jc.2015-4013.
2. Pittas AG, Kawahara T, Jorde R, Dawson-Hughes B et al. Vitamin D and Risk for Type 2 Diabetes in People With Prediabetes: A Systematic Review and Meta-analysis of Individual Participant Data From 3 Randomized Clinical Trials. Ann Intern Med. 2023; 176: 355-63. doi: 10.7326/M22-3018.
3. Pragati G, Paolo P. Divergence in prediabetes guidelines - A global perspective. Diabetes Res Clin Pract. 2025; 223: 112142. doi: 10.1016/j.diabres.2025.112142.
4. Kim SH. Reframing prediabetes: A call for better risk stratification and intervention. J Intern Med. 2024; 295: 735-47. doi: 10.1111/joim.13786.
5. Hemmingsen B, Gimenez-Perez G, Mauricio D et al. Diet, physical activity or both for prevention or delay of type 2 diabetes mellitus and its associated complications in people at increased risk of developing type 2 diabetes mellitus. Cochrane Database Syst Rev. 2017; 12(12): Cd003054. doi: 10.1002/14651858.CD003054.pub4.
6. Helsedirektoratet. Diabetes. https://www.helsedirektoratet.no/retnningslinjer/diabetes Lest 03.5.2025.
Behandling med vitamin D ved prediabetes?
Vi vil berømme Rolf Jorde for hans bidrag til å belyse effektene av vitamin D ved ulike helsetilstander. Det er fortjenestefullt at han har gjennomført en god, randomisert studie med vitamin D-tilskudd til personer med økt risiko for type 2-diabetes (1) og deltatt med data fra denne i en metaanalyse sammen med to andre studier (2).
Men vi er ikke enige når han konkluderer med at «alle med prediabetes bør vurderes for oppstart med vitamin D-tilskudd på 3 000 IE per dag.» Vårt standpunkt begrunnes i hovedsak med 1) uklarhet omkring definisjonen av prediabetes, 2) hva som egentlig «forebygges» med vitamin D-behandling og 3) en relativ liten reduksjon av diabetes (12-15%).
Begrepet «prediabetes» er omstridt. Det er ingen diagnose, men en heterogen tilstand med ulik risiko for utvikling av diabetes og hjertekarsykdom og ulik effekt av intervensjon, avhengig av om tilstanden er identifisert ut fra for høyt blodsukker (fastende eller etter glukosetoleransetest, GTT) eller ved måling av HbA1c (3, 4).
Studiene som inngår i metaanalysen hadde ulike inklusjonskriterier og seleksjonsprosedyrer. Jorde et al (1) brukte én målt HbA1c-verdi på 39.9–51.9 mmol/mol som inngangsbillett til å gjøre GTT på 3476 personer for å finne 713 med nedsatt glukosetoleranse som kunne inkluderes.
I norsk allmennpraksis brukes GTT svært lite, mens HbA1c brukes mye for å identifisere personer med økt risiko for diabetes, men det vil definere en annen populasjon enn det som er undersøkt i D-vitaminstudiene.
D-vitamintilskudd reduserte overgangen fra prediabetes til diabetes med 15% i metaanalysen etter justering. I en metaanalyse av 11 studier med 4511 deltakere fant man 43% reduksjon av insident type 2-diabetes hos deltakere randomisert til kost og fysisk aktivitet sammenliknet med kontroller (relativ risiko 0.57, 95% KI 0.50–0.64) (5).
Funnene om diabetes og vitamin D-tilskudd er viktige, men vi mener at råd om sunn kost og fysisk aktivitet minst 150 min/uke fortsatt bør være primærbehandlingen ved lett forhøyet blodsukker og økt risiko for type 2-diabetes, slik det fremkommer i Nasjonal Faglig Retningslinje for diabetes (6).
Litteratur:
1. Jorde R, Sollid ST, Svartberg J et al. Vitamin D 20,000 IU per Week for Five Years Does Not Prevent Progression From Prediabetes to Diabetes. J Clin Endocrinol Metab. 2016; 101: 1647-55. doi: 10.1210/jc.2015-4013.
2. Pittas AG, Kawahara T, Jorde R, Dawson-Hughes B et al. Vitamin D and Risk for Type 2 Diabetes in People With Prediabetes: A Systematic Review and Meta-analysis of Individual Participant Data From 3 Randomized Clinical Trials. Ann Intern Med. 2023; 176: 355-63. doi: 10.7326/M22-3018.
3. Pragati G, Paolo P. Divergence in prediabetes guidelines - A global perspective. Diabetes Res Clin Pract. 2025; 223: 112142. doi: 10.1016/j.diabres.2025.112142.
4. Kim SH. Reframing prediabetes: A call for better risk stratification and intervention. J Intern Med. 2024; 295: 735-47. doi: 10.1111/joim.13786.
5. Hemmingsen B, Gimenez-Perez G, Mauricio D et al. Diet, physical activity or both for prevention or delay of type 2 diabetes mellitus and its associated complications in people at increased risk of developing type 2 diabetes mellitus. Cochrane Database Syst Rev. 2017; 12(12): Cd003054. doi: 10.1002/14651858.CD003054.pub4.
6. Helsedirektoratet. Diabetes. https://www.helsedirektoratet.no/retnningslinjer/diabetes Lest 03.5.2025.