Jeg takker Kåre Inge Birkeland og Tore Julsrud Berg for gode og viktige innspill i debatten om vitamin D og diabetes, men har noen utfyllende kommentarer.
Jeg er enig i at det er uklarhet om definisjonen av «prediabetes» eller av «personer med høy risiko for å utvikle diabetes», som er den termen som brukes mest i Norge. Men, i Nasjonal Faglig Retningslinje for diabetes defineres dette ut fra HbA1c, fastende blodsukker og 2-timers verdi etter glukosebelastning (1), akkurat slik som i vitamin D- og diabetesstudiene (2).
De er også riktig at de tre vitamin D-studiene som inngikk i meta-analysen hadde ulike inklusjonskriterier (utslag på minimum ett, minimum to, eller alle de tre mulige «prediabetes» kriteriene HbA1c, fastende blodsukker, 2-times verdi), men resultatene i de tre studiene var like (2).
Hva som egentlig «forebygges» med vitamin D-behandling er det samme som i alle andre tilsvarende studier, nemlig at forsøkspersonene med «prediabetes» i løpet av intervensjonstiden ikke diagnostiseres med diabetes etter vanlige kriterier.
Det er riktig at det er HbA1c og ikke glukosebelastning som brukes mest i norsk allmennpraksis, og at dette vil definere en annen populasjon. Dette argumentet rammer dessverre også Nasjonal Faglig Retningslinje for «personer med høy risiko for å utvikle diabetes». Retningslinjene er her basert på intervensjonsstudier der inklusjonskriteriene har vært utslag på fastende blodsukker og/eller 2-timers verdi, ikke HbA1c. Dette gjelder også Cochrane-analysen med 11 studier og 4511 deltagere som Birkeland og Julsrud Berg henviser til (3).
Sammenlignet med effekten av livsstilsintervensjon som ga en reduksjon på 43 % i overgang fra «prediabetes» til diabetes (3) kan en reduksjon på 15 % med vitamin D synes liten. Som alle vet er livsstilsendringer særdeles vanskelig å opprettholde over tid (spesielt når en ikke deltar i en kostbar og resurskrevende intervensjonsstudie). Det er lettere og billigere med en daglig vitamin D-pille.
Avslutningsvis, jeg vil likevel fullt ut støtte at det oppfordres til livsstilintervensjon hos «personer med høy risiko for å utvikle diabetes», men jeg vil i tillegg fortsatt gitt vitamin D (4).
Litteratur
1. Helsedirektoratet. Diabetes. https://www.helsedirektoratet.no/retnningslinjer/diabetes Lest 06.5.2025.
2. Pittas AG, Kawahara T, Jorde R, Dawson-Hughes B et al. Vitamin D and Risk for Type 2 Diabetes in People With Prediabetes: A Systematic Review and Meta-analysis of Individual Participant Data From 3 Randomized Clinical Trials. Ann Intern Med. 2023; 176: 355-63. doi: 10.7326/M22-3018.
3. Hemmingsen B, Gimenez-Perez G, Mauricio D et al. Diet, physical activity or both for prevention or delay of type 2 diabetes mellitus and its associated complications in people at increased risk of developing type 2 diabetes mellitus. Cochrane Database Syst Rev. 2017; 12(12): Cd003054. doi: 10.1002/14651858.CD003054.pub4.
4. Jorde R. Vitamin D kan forebygge diabetes. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0119
R. Jorde svarer K. I. Birkeland og T. J. Berg
Jeg takker Kåre Inge Birkeland og Tore Julsrud Berg for gode og viktige innspill i debatten om vitamin D og diabetes, men har noen utfyllende kommentarer.
Jeg er enig i at det er uklarhet om definisjonen av «prediabetes» eller av «personer med høy risiko for å utvikle diabetes», som er den termen som brukes mest i Norge. Men, i Nasjonal Faglig Retningslinje for diabetes defineres dette ut fra HbA1c, fastende blodsukker og 2-timers verdi etter glukosebelastning (1), akkurat slik som i vitamin D- og diabetesstudiene (2).
De er også riktig at de tre vitamin D-studiene som inngikk i meta-analysen hadde ulike inklusjonskriterier (utslag på minimum ett, minimum to, eller alle de tre mulige «prediabetes» kriteriene HbA1c, fastende blodsukker, 2-times verdi), men resultatene i de tre studiene var like (2).
Hva som egentlig «forebygges» med vitamin D-behandling er det samme som i alle andre tilsvarende studier, nemlig at forsøkspersonene med «prediabetes» i løpet av intervensjonstiden ikke diagnostiseres med diabetes etter vanlige kriterier.
Det er riktig at det er HbA1c og ikke glukosebelastning som brukes mest i norsk allmennpraksis, og at dette vil definere en annen populasjon. Dette argumentet rammer dessverre også Nasjonal Faglig Retningslinje for «personer med høy risiko for å utvikle diabetes». Retningslinjene er her basert på intervensjonsstudier der inklusjonskriteriene har vært utslag på fastende blodsukker og/eller 2-timers verdi, ikke HbA1c. Dette gjelder også Cochrane-analysen med 11 studier og 4511 deltagere som Birkeland og Julsrud Berg henviser til (3).
Sammenlignet med effekten av livsstilsintervensjon som ga en reduksjon på 43 % i overgang fra «prediabetes» til diabetes (3) kan en reduksjon på 15 % med vitamin D synes liten. Som alle vet er livsstilsendringer særdeles vanskelig å opprettholde over tid (spesielt når en ikke deltar i en kostbar og resurskrevende intervensjonsstudie). Det er lettere og billigere med en daglig vitamin D-pille.
Avslutningsvis, jeg vil likevel fullt ut støtte at det oppfordres til livsstilintervensjon hos «personer med høy risiko for å utvikle diabetes», men jeg vil i tillegg fortsatt gitt vitamin D (4).
Litteratur
1. Helsedirektoratet. Diabetes. https://www.helsedirektoratet.no/retnningslinjer/diabetes Lest 06.5.2025.
2. Pittas AG, Kawahara T, Jorde R, Dawson-Hughes B et al. Vitamin D and Risk for Type 2 Diabetes in People With Prediabetes: A Systematic Review and Meta-analysis of Individual Participant Data From 3 Randomized Clinical Trials. Ann Intern Med. 2023; 176: 355-63. doi: 10.7326/M22-3018.
3. Hemmingsen B, Gimenez-Perez G, Mauricio D et al. Diet, physical activity or both for prevention or delay of type 2 diabetes mellitus and its associated complications in people at increased risk of developing type 2 diabetes mellitus. Cochrane Database Syst Rev. 2017; 12(12): Cd003054. doi: 10.1002/14651858.CD003054.pub4.
4. Jorde R. Vitamin D kan forebygge diabetes. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0119