30.09.2014: Det engelske uttrykket field cancerization betegner vev med genetisk avvikende celler i områder som er kronisk eksponert for et karsinogen. Det bør få en egnet norsk oversettelse. En malign tumor er ofte omgitt av vev med avvikende celler. Dette gjelder bl.a. plateepitelkarsinomer i svelg og øvre luftveier, der slike svulster ofte oppstår i slimhinneepitel med genetiske forandringer som tilsvarer kreftcellene i svulsten (1). Dette innebærer risiko for residiv og utvikling av nye sekundære primærtumorer i nærheten. Begrepet field cancerization ble introdusert i 1953 av Slaughter og medarbeidere...

16.09.2014: Begrepet «disease mongering» brukes om å utvide grensene for hva som betraktes som sykdom. Mannlig skallethet er ett eksempel. Men hva skal vi kalle det på norsk? «Disease mongering» drives oftest av profittinteresser (1). Noen tjener på at sykdomsgrensene utvides. Et legemiddelfirma kan bedrive slikt for å få flere til å mene at de trenger et bestemt medikament, eller en avis kan øke løssalget ved å spille på – enn si bidra til – sykdomsfrykt. Begrepet ble introdusert i 1992 (2) og har fått en viss utbredelse. I PubMed gir det 52 treff, det første fra 2002 (1) (17.3. 2014). Sykdomskremmer Det...

02.09.2014: Ordene affeksjon og affisere brukes hyppig i medisinsk praksis, men hvilken betydning har de? Mer presise begreper anbefales. I norsk medisinsk litteratur vil man ofte støte på «affeksjon av…», «… som er affisert» eller liknende uttrykk. I Store medisinske leksikon får man 47 artikkeltreff på affeksjon (1) og 154 treff på affisere (2). Men hvilken betydning har disse ordene? I Bokmålsordboka defineres affeksjon (3) som: i) godhet, kjærlighet, og ii) sykelig tilstand. Affisere (4) defineres som: gjøre inntrykk på, påvirke. Ordene stammer fra latin; ad (til) og facere (gjøre). De finnes ikke i...

19.08.2014: I fagspråk, som i språk ellers, kommer ord inn, blir hyppig brukt en tid og forsvinner så gradvis. Et eksempel fra pasientjournalen er «cave». Vi ønsket å finne ut mer om dette eiendommelige uttrykket. «Cave» er imperativsformen av det latinske verbet «caveō» og betyr «vokt deg for» eller «pass deg for» (1). «Cave canem», vokt deg for hunden, var en alminnelig innskrift ved inngangen til romerske hus i antikken, ofte illustrert med en mosaikk av en hund (2). Fra Pompeii er det bevart en vakker mosaikk med denne inskripsjonen (fig 1) (3). Ved Fysiologisk institutt, Universitetet i Oslo, der det...

05.08.2014: Hva bør comparative effectiveness research hete på norsk? Vi foreslår sammenliknende effektforskning. Comparative effectiveness research fikk mye oppmerksomhet i 2009, da 1,1 milliarder dollar ble delt ut til slik forskning i USA som en del av president Obamas stimuleringspakke for den amerikanske økonomien (1). Denne typen studier innebærer ingen ny tankegang i medisinsk forskning, men definerer et viktig opplegg for studier der to eller flere metoder sammenliknes direkte (2). Det finnes mange metoder for diagnostikk og behandling, men få er testet ut mot hverandre. I dag brukes ofte flere...

01.07.2014: Useriøse tidsskrifter som fremstår som vitenskapelige, men som forsøker å lure deg for penger, bør på norsk kalles røvertidsskrifter. Åpne elektroniske fagtidsskrifter gir leserne gratis tilgang til fagfellevurderte artikler. Slik åpen publisering (open access) er i de senere år blitt vanlig. Dermed får alle fri tilgang til vitenskapelige artikler. Kostnadene ved publisering dekkes gjerne av en avgift, betalt av forfatterne. Dessverre har enkelte sett på dette som en måte å skaffe seg lettjente inntekter på. Å legge ut artikler på nett uten redaksjonell eller faglig bearbeiding er en kjapp og...

17.06.2014: Optimal er blitt et moteord. Men det er fort gjort å bruke det feil. «Lege og kostholdsekspert Fedon Lindberg mener det mest optimale» er å ha et D-vitaminnivå i øvre del av dagens normalområde, sto det i avisen (1). Det burde det ikke ha gjort. Uttrykket «det mest optimale» blir smør på flesk. Ordet optimal stammer fra latin og betyr best, gunstigst. Språkviterne sier at det har superlativistisk betydning. Ordet lar seg derfor ikke gradere (2). I eksemplet blir det som om vi skulle si «det mest beste». I avisen burde det derfor stått «Lindberg mener det optimale er å ha …». Feilen er blitt...

27.05.2014: Hjertet gjorde et lite hopp, som når man uventet treffer igjen en gammel venn på gaten, da jeg leste Marit Tveitos intervju med Ivar Sønbø Kristiansen i Tidsskriftet. «Jeg (...) syntes det hørtes flott å bli lege» (1). I yngre år ble jeg innprentet at det ikke er riktig å si «det høres fint ut», men har etter hvert avfunnet meg med at slik er det blitt, ikke fordi det er grammatikalsk korrekt(?), men fordi alle sier det. Etter hvert er det blitt mer vanlig å si «det kjennes fint ut» også, mens «det føles fint ut» ennå lar vente på seg. Kunne dette være et tema for Språkspalten?

27.05.2014: I boken Hva er godt riksmål? skrev André Bjerke (1918 – 85) at høres ut er en av de mest utbredte «sprogpadder» (1). Han medga riktignok at uttrykksmåten var «hårdnakket» levedyktig, men den kvalifiserer ikke «til noen oppholdstillatelse i vårt kultursprog», mente han (1). Opprinnelig var høres ut en sammenblanding av høres og ser ut. «Dette «ut» har mening når det dreier seg om synsuttrykk: blikket oppfatter tingenes fasade, det som vender ut mot øyet», men det blir meningsløst, overført på hørselen, ifølge Bjerke (2). Alt da Bjerke skrev dette i 1960-årene, var det en tapt kamp. På...

13.05.2014: Ifølge ordbøkene er prolaps obligat hankjønn (en prolaps – prolapsen). Jeg har imidlertid alltid ansett og anvendt prolaps som et intetkjønnsord (et prolaps – prolapset) og oppfatter at de aller fleste kolleger gjør det samme. Hva er egentlig korrekt? Og hvis det skulle være slik at hankjønn er eneste tillatte form, ville det være interessant med noen refleksjoner rundt årsaken til at medisinere, som må være den gruppen som bruker ordet hyppigst og som dermed også burde sette standarden, gjennomgående gjør «feil».

13.05.2014: Ordbøkene etterlater ingen tvil: Prolaps er et hankjønnsord (1) –  (3). Det føyer seg inn i rekken av ord som mange leger bruker annerledes enn ordbøkene foreskriver. Andre eksempler er «struma» (4), «design» og «case» (5), som mange oppfatter som intetkjønnsord, mens de ifølge ordbøkene er hankjønnsord (6). Temaet grammatikalsk kjønn ble nylig drøftet i Språkteigen på NRK P2. Kristin Melum Eide, professor i nordisk språkvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, minnet om at i engelsk har alle substantiv samme kjønn, mens vi på norsk fortsatt deler inn i tre. Men før eller...

29.04.2014: Studier der man skal finne ut om et legemiddel ikke er dårligere enn et annet – det vil si ikke underlegent – kalles på engelsk non-inferiority studies. De bør på norsk kalles ikke-underlegenhetsstudier. Vi mener dette vil bidra til å lette forståelsen og få bort mystifiseringen av slike studier. Kliniske studier kan være designet for å vise at et legemiddel er bedre enn placebo eller et annet legemiddel. I mange situasjoner er det imidlertid mer aktuelt å vise at en legemiddelbehandling (eller tiltak eller prosedyre) ikke er dårligere enn en annen, ofte gjeldende standardbehandling. Studier...

08.04.2014: Ordet uhelse har fått en viss utbredelse de siste årene. Det må bety at det er behov for det. I Tidsskriftet ble det i 2003 publisert flere artikler om alkoholens betydning for helsen og folkehelsen (fig 1). Artiklene dreide seg i liten grad om sykdom og i hvert fall ikke om helse i betydningen god helse – tvert imot. Da artiklene skulle fremheves i spalten Les mer om med en kort tittel, ble det diskusjon i redaksjonen. Vi landet på tittelen Alkohol og uhelse. Like etter kom det et leserinnlegg fra John Gunnar Mæland, professor i sosialmedisin ved Universitetet i Bergen. Han mente at ordet...

25.03.2014: Forkortelser basert på engelske prosedyrebetegnelser bør unngås. Engelske betegnelser bør heller få en god norsk oversettelse. Det vil bidra til at flere forstår hva det dreier seg om. Medisinsk teknologi utvikler seg i høyt tempo, og nye prosedyrer lanseres stadig. Slike prosedyrer får gjerne lange engelskspråklige betegnelser, og disse får ofte raskt innpass i de aktuelle fagmiljøene i Norge. Ofte erstattes de med forkortelser som er uforståelige for folk flest, inkludert leger. Bruken av slike uttrykk og forkortelser kan bidra til å styrke fagmiljøenes identitet, samhold og eksklusivitet –...

11.03.2014: Er det forskjell på å være ruset og beruset, nykter og edru, og skal det hete rusmisbruk eller rusmiddelmisbruk? Nylig sto det i avisen at legevakter landet rundt får en strøm av henvendelser fra folk som tror de er blitt dopet ned på byen. Men for det meste finner vi bare alkohol, uttalte leger til avisen (1). I artikkelen sto det videre at 77 % av dem som oppsøkte voldtektsmottaket i Bergen i 2012, fortalte at de hadde vært beruset eller ruset (1). Vi ser at man skiller mellom å være ruset og beruset – altså samme verbstamme, men det sistnevnte ordet er utstyrt med prefikset be-. Betydningen...

25.02.2014: Tradisjonelt har man skilt mellom «andre» som pronomen og «annen» som tallord. Altså bør det hete «annenlinjetjenesten». Men i moderne norsk er skillet blitt nesten borte. Ifølge riksmålstradisjonen skal de to formene «annen» og «andre» fordele seg på to ordklasser. Som pronomen: den ene – den andre og som tallord: den første – den annen (1, 2). Tradisjonelt skulle det altså hete «på den andre siden av veien», men i tallordfunksjonen «Newtons annen lov» (1, 2). Skillet har aldri vært ordentlig gjennomført, og i moderne norsk er «andre» kommet stadig mer i bruk i begge funksjoner, i samsvar med...

11.02.2014: I klinisk praksis er bruk av visuell analog skala vanlig, men er det riktig begrep man benytter? Å kunne måle og kvantifisere ulike variabler er essensielt i forskning og klinisk praksis. Kvantifisering gir mulighet til både å måle nivået av og endringer i en variabel, for eksempel CRP ved en infeksjonstilstand. Vitale variabler som puls, blodtrykk og temperatur er enkle å måle og gir objektive verdier som er ukompliserte å fortolke. I jakten på målbare variabler er det også blitt utviklet målemetoder for å gradere subjektive plager eller symptomer. Spesielt innen psykologi og psykiatri, men...

28.01.2014: Jeg husker første gangen en pasient sa til meg at han ville ta repern. Hvilken betydning av uttrykket tenkte han på? «Ta repern» står ikke som oppslagsord i allmennordbøkene. Det er slang og ifølge Tone Trytis fyldige slangordbok har det fire betydninger (1). Det kan bety stikke av, forlate stedet: «En dør smalt. Det var vel dama som tok reper’n». Den andre betydningen er skynde seg av gårde: «Tale kom halsende, Tim tok repern over staudene». Men man kan også ta repern på noen, dvs. ta innersvingen på eller til og med ta knekken på, drepe: «de hadde valgt andre metoder om de ville ta repern på...

14.01.2014: Det har stått mange slag om språket. Ett av dem dreide seg om bruken av pronomenene en og man. Nå er det motepronomenet du som gjelder. Enkelte mente for noen tiår siden at man burde forkastes på norsk fordi det kommer fra tysk. En var ordet som nordmenn burde bruke (1). Man og en er imidlertid ikke helt overlappende – man har mer begrenset bruk enn en. Man kan nemlig bare være subjekt og har ingen genitivsform. Det kan ikke hete mans foreldre. En kan være subjekt og alt mulig annet, og ordet har genitivsform: ens foreldre. Det må altså hete Det gjør inntrykk på en og Det kommer an på ens...

10.12.2013: Har du lagt merke til at stadig flere pensjonister kaller seg «emeritus»? Gudleiv Forr påpekte nylig at «emeritus» er blitt en mer og mer vanlig tittel her i landet. Den ene professor etter den andre omtales som professor emeritus. Han mener at dette er nytt. «Slik jeg husker det, forble professor Sverre Steen professor til han døde i 1981. Det samme var professorene Castberg og Andenæs. Ikke noe emeritus der,» skrev Forr (1). I tillegg til professorer er det særlig biskoper – og nylig også en pave – som benytter «emeritus»-tittelen (2) (fig 1). Embetet er knyttet til en verdighet som man får...

26.11.2013: Det kan klø så mange steder og av så mange grunner. Kløe er et viktig kjennetegn ved en rekke hudlidelser, men kan også være symptom ved systemsykdommer som diabetes, maligne lidelser og mangeltilstander. Kløe kan inndeles på flere måter, f.eks. etter hvor det klør (pruritus ani), når det klør (pruritus aestivalis), hva kløen er forbundet med (pruritus gravidarum), hvor lenge den varer osv. (1). I dagligtalen har kløe også andre betydninger, særlig at man har sterk trang til noe. Hvis man har utpreget skrivelyst, kalles det skrivekløe, og danseløver kan klø i dansefoten (2). Når man klør i...

12.11.2013: Et av de viktigste begrepene i epidemiologi er «confounder». På norsk bør det skrives «konfunder». Når noen påstår at en faktor A er årsak til en effekt B, lurer vi på om det finnes en faktor som kan påvirke både A og B og derved tilsløre en reell årsakssammenheng (1). Denne faktoren kalles på engelsk «confounder» eller «confounding factor». Det dreier seg om kjente eller ukjente bakenforliggende forhold som kan påvirke utfallet og som er ulikt fordelt mellom eksponerte og ikke-eksponerte (2). Eksempel: Er vindrikking (faktor A) årsak til bedre helse (effekt B)? Kanskje, men det finnes...

29.10.2013: I preparatomtaler godkjent av Legemiddelverket bes leger til stadighet om «å utvise forsiktighet». Hvordan skal vi forholde oss til dette uttrykket? En erfaren allmennlege ønsket å vurdere oppstart med et av de nye orale antikoagulasjonsmidlene hos en pasient, men leste i preparatomtalen at han måtte «utvise forsiktighet». Han funderte på hva dette kunne bety. Litt humoristisk formulert: Skulle han be pasienten om å være forsiktig med tablettene – se, men ikke røre eller smake, men ikke svelge? Selvsagt er det ikke slik – realiteten er at allmennlegen må ta en konkret beslutning om å forskrive...

15.10.2013: Leger kan finne interessant stoff i Språkrådets Termposten, men nyhetsbrevet kan bli bedre. Språkrådets terminologitjeneste, som ble etablert i 2010, skal ta initiativ til og samordne utviklingen av terminologi og fagspråk på norsk (1). Siden 2011 har tjenesten gitt ut et eget nyhetsbrev om terminologi med navnet Termposten (2). Nyhetsbrevet, som kommer ut tre ganger i året, inneholder aktuelt stoff for alle som arbeider med eller interesserer seg for terminologi. Hvert nummer er på seks sider og består av korte notiser og faste spalter. Medisinske termer Medisinen er et terminologitungt fag...

01.10.2013: Det er viktig å anvende korrekte begreper overfor pasienten. I pasientbrosjyrene som deles ut ved Stavanger universitetssjukehus, brukes konsekvent begrepet «blodfortynnende medisin» om preparater som Plavix, Brilique, Marevan og Albyl E etc. Dette er også vanlig ved andre sykehus. Pasientene jeg møter på mitt kontor, sitter med det inntrykk at før behandlingen hadde de for tykt blod – som så ble fortynnet med disse medisinene på sykehuset. De lurer selvsagt, med rette, på hvorfor jeg som deres fastlege ikke hadde oppdaget at de hadde så tykt blod. Burde jeg ikke ha gjort noe med dette før de...

01.10.2013: Hva heter det tiåret vi nå er inne i, altså det andre tiåret av 2000-tallet? Merkelig nok har vi ikke noe navn på det første eller det andre decenniet av 2000-tallet. Det har vi forresten ikke for de to første tiårene av 1900-tallet heller (1). Vi snakker f.eks. om 1920-årene og 1980-årene, men knapt noen har vel hørt om 1910-årene. Men Finn-Erik Vinje mener at det bør hete nettopp det: «10-årene» (eller «10-tallet»), på samme måte som vi navngir andre decennier («20-årene» osv.) (2). Ordformen «10-årene» er ny og kan virke fremmed, men den er systemriktig, så det er bare å ta den i bruk...

17.09.2013: Ordet karantene var opprinnelig et medisinsk ord som innebar isolering av smittebærere. Nå brukes ordet oftest om helt andre typer utestengning. Hvis man slår opp i en moderne ordbok på karantene, får man vite at ordet har to betydninger. Den ene er «midlertidig isolering av (mulige) smittebærere», den andre «midlertidig utestengning fra idrettskonkurranser» (1). Stadig oftere brukes imidlertid karantene også om mennesker som utestenges i andre sammenhenger, enten det er etter økonomiske forhold (konkurskarantene) eller politikere som går fra politikk til andre bransjer. En av de mest omtalte...

03.09.2013: Finn-Erik Vinje har skrevet en morsom og lærerik bok om språklige gleder og gremmelser, men den burde vært strammere redigert. Jeg har fulgt Finn-Erik Vinje i mange år. Det begynte på gymnaset i 1980-årene da jeg hørte på Språkrøret, en programserie som Vinje laget sammen med NRK-mannen Olav Vesaas. Disse programmene tok jeg opp på kassett og skrev referater fra. Notatene har jeg fortsatt, og det slår meg når jeg leser dem i dag hvilke glimrende folkeopplysere Vinje & Vesaas var. Det var en sorg da siste program ble sendt 14.7. 1990. Da Vinje i 1992 ble hedret med Det historisk-filosofiske...

20.08.2013: Svært mange leger bruker ordet «emboli» feil. Men det er kanskje ikke så rart. I en oversiktsartikkel i Tidsskriftet fra noen år tilbake kan man lese at «Det er beregnet at opp til 30  % av alle hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer har annen årsak enn embolier fra hjertet» (1). For den språkinteresserte pedant vil dette kanskje skurre litt. I flere ordbøker står det nemlig at emboli er flertallsform av embolus (som for øvrig vil si en partikkel i blodbanen) (2) –  (5). Det korrekte er altså å bøye en embolus til flere emboli, og ikke til flere embolier, som gjort ovenfor. Tenker man seg...

20.08.2013: Håkon Kravdal tar opp et gammelt, men likevel aktuelt spørsmål. Han grunngir også godt årsaken til forvirrende praksis. Det har vært og er fremdeles en vaklende bruk av ordene embolus og emboli(sme), og det er forskjellige meninger om bøyningen av dem. Problemstillingen ble mye diskutert i Språkspalten i begynnelsen av 1990-årene. Det ble der påpekt at formen emboli ble ukritisk brukt om både propp og propping, at ordet embolus ble lite brukt og at resultatet dermed ble svekket presisjonsnivå (1). Sammenfallet mellom entallsformen emboli (propping) og flertallsformen emboli (propper) kunne...