Uhelse eller vanhelse?
Det er ikke helt riktig at uhelse er ukjent i ordbøkene. Det er oppført som oppslagsord i Norsk riksmålsordbok (4). Det står riktignok at det er sjeldent, og det er forklart som «vanhelse; sykelighet». Som eksempel er det brukt et oppslag fra Aftenposten fra 1954: psykisk uhelse. Uhelse er altså ikke noe nyord.
I Store medisinske leksikon er uhelse omtalt som et «begrep uten tradisjonell forankring i det norske språket, men som har fått et visst innpass de senere årene» (5). To mulige betydninger angis: «samlebegrep på fenomener som virker nedsettende på evnen til normal eller ønsket livsutfoldelse slik som sykdommer og funksjonssvikt (eng. ill-health)» og «motsats til begrepet helse» (5). Forfatteren av oppslaget er den språksikre Geir Sverre Braut, tidligere assisterende helsedirektør.
På Retriever, en søketjeneste over aviser, tidsskrifter og andre medier, gir uhelse 909 treff, mens vanhelse bare gir 74 (18.12. 2013). I bokhylla.no, som er Nasjonalbibliotekets søketjeneste over digitaliserte norske bøker og andre publikasjoner, gir uhelse 194 treff (under bokmål), hvorav 28 er fra 2000 eller senere. Første gang ordet er registrert er så langt tilbake som i 1892. Vanhelse gir 496 treff, hvorav 11 fra 2000 eller senere. I Tidsskriftets nettutgave (fra 2000) får uhelse 52 treff, mot bare to for vanhelse.
Det ser altså ut som at uhelse er i ferd med å overta for vanhelse. Det skyldes antakelig at ord som starter med van- har en nokså gammelmodig klang i moderne norsk: vanhelse, vanakt, vanfør, vanhevd, vankundig osv.