Artikkel
Tradisjonelt har man skilt mellom «andre» som pronomen og «annen» som tallord. Altså bør det hete «annenlinjetjenesten». Men i moderne norsk er skillet blitt nesten borte.
Ifølge riksmålstradisjonen skal de to formene «annen» og «andre» fordele seg på to ordklasser. Som pronomen: den ene – den andre og som tallord: den første – den annen (1, 2) . Tradisjonelt skulle det altså hete «på den andre siden av veien», men i tallordfunksjonen «Newtons annen lov» (1, 2) . Skillet har aldri vært ordentlig gjennomført, og i moderne norsk er «andre» kommet stadig mer i bruk i begge funksjoner, i samsvar med talemålet (1) .
I Tidsskriftet skrives krigen 1939 – 45 «den annen verdenskrig» (3) . Ifølge Språkrådet virker imidlertid denne formen litt mer formell enn «den andre verdenskrigen» (4) . I Tidsskriftet brukes også former som «annengangsfødende», «annengenerasjons, f.eks. annengenerasjonskefalosporiner» og «annenlinjetjenesten», i tråd med tradisjonen (3) .
På nynorsk er ikke dette noen problemstilling i det hele tatt. Der er bare «andre» mulig som ordenstall. «Den andre verdskrigen», eventuelt bare «andre verdskrigen», er det eneste rette (4) . Språkrådet sidestiller «annen» og «andre» på bokmål (5) .
«Annen» står imidlertid fremdeles sterkt i visse faste uttrykk og litterære vendinger, slik som «det annet kjønn», «annenhånds» og «på den annen side» (2, 6) . Av medisinskhistorisk interesse finnes «annendagsfeber» = feber som opptrer hvert annet døgn (7) .