06.08.2013: Hvordan skrive mikrobenavn i samsvar med internasjonale retningslinjer? I Tidsskriftet kan det virke som sedvanen er å skrive mikrobenavn på denne måten: S aureus, istedenfor det vanlige: S. aureus (eller Staphylococcus aureus, første gang navnet brukes i artikkelen). Hva slags formelle retningslinjer har Tidsskriftet for mikrobenavn? I forfatterveiledningen finner jeg ikke et eget avsnitt for mikrobenomenklatur. Ordlisten inneholder f.eks. E coli O157, så det gir en viss pekepinn om hva som er anbefalt.

06.08.2013: I Tidsskriftets forfatterveiledning er det et eget avsnitt om navn på bakterier (1). Vi medgir at det er litt kronglete å finne det, det skal vi gjøre vi noe med. Her gjengis retningslinjene som hittil har vært gjeldende, i korte trekk: «Artsnavn på bakterier og andre mikroorganismer (f.eks. sopp) består på latin som regel av to ledd. Artsnavnet består av slektsnavnet skrevet med stor forbokstav (ev. forkortet til den store forbokstaven alene) fulgt av det såkalte spesifikke epitet som skrives med liten forbokstav, f.eks.: Chlamydia trachomatis (nevnes i fullstendig form første gang), C...

25.06.2013: – Alt som kan sies på engelsk, kan også sies på norsk. Akkurat det er jeg ganske streng på! Ja, manusredaktør i Tidsskriftet, Raida Ødegaard, er streng, og de fleste følger hennes kloke anvisninger. Men en sak har gjerne flere sider, og det har hun også. 25 år som manusredaktør og tusenvis av manuskripter ligger bak henne. Mer tid til roturer, solnedganger og barnebarn ligger foran henne. Når filologen Raida ber deg sette punktum, da setter du punktum. Og retter deg litt ekstra opp i ryggen med det samme. Hun utstråler en naturlig autoritet og er en dame du får respekt for. I e-poster skriver...

11.06.2013: En gang forsøkte jeg å lage et nyord. Det falt på steingrunn. Trøsten er at jeg er i godt selskap. Det er lett å lage nye ord på norsk, slik vi hver uke kan se i moroprogrammet Nytt på nytt på NRK1, men det er vanskelig å få folk til å bruke dem. Den nye ordboken Nyord i norsk, som omfatter perioden 1975 –2005, er en oppfølger av Nyord i norsk 1945 –1975, som utkom for 30 år siden og har fått klassikerstatus (1). Liknende utgivelser finnes på både svensk og dansk (2) –  (4). Hva er egentlig et nyord? Ofte tenker vi på det som et nylaget ord (5). Men denne ordboken omfatter også ord som har...

28.05.2013: Det er en uting å karakterisere folk ut fra hvilken sykdom de har. Personer med epilepsi bør ikke omtales som epileptikere. I mer enn 30 år som nevrolog ved vårt nasjonale epilepsisenter har jeg truffet mange flotte og reflekterte mennesker med epilepsi. Flere sier de vil ha seg frabedt å bli kalt epileptiker. Som én uttrykte det: «Epilepsi er noe jeg har, ikke noe jeg er.» En annen uttrykte det slik: «Hvis anfall kan sies å være en karakteregenskap, både håper og tror jeg at jeg har flere andre og mer positive egenskaper, og jeg finner det vanskelig å akseptere at jeg blir karakterisert bare...

07.05.2013: Når alminnelige sykdommer blir vanlige og mye omtalt, påvirkes også språkbruken – faguttrykk blir til allmennord. Da må også skrivemåten endres. Språket er alltid i endring, det gjelder også medisinsk fagspråk. Harald Moi, som er professor emeritus i klinisk venerologi, mener denne endringsprosessen i noen tilfeller ikke blir synliggjort godt nok i Tidsskriftet. Chlamydia eller klamydia? I Språkspalten i nr.7/2012 tok Moi opp skrivemåten for den seksuelt overførbare sykdommen som tradisjonelt er blitt bokstavert chlamydia – altså med ch- (1). Han går inn for den fornorskede betegnelsen...

23.04.2013: Hvorfor heter det egentlig betablokker – og ikke betablokkerer? Disse legemidlene blokkerer jo betareseptorer, de blokker dem ikke. Per Egil Hegge skrev nylig i sin språkspalte i Aftenposten at han fra en «god kilde» hadde fått vite at Tidsskriftet stadig bruker uttrykket betablokkere (1). I et tilsvar måtte jeg gi kilden rett (2). I Tidsskriftets ordliste, som ligger åpent tilgjengelig på nett, står flertallsformen betablokkere (3) – ikke betablokkerere, som Hegge foreslår. Det er ikke så rart. Her er vi på linje med samtlige norske ordbøker (4). Historikk Da betablokkerende medikamenter kom...

09.04.2013: Har du fått navnet ditt forvrengt av talegjenkjenningsprogrammer? Da er ikke du den eneste. Det norske språk er levende og endres over tid. Leser man en 30 – 40 år gammel tekst, virker ofte språkbruken formell og unaturlig. At språket vårt endrer seg og gjenspeiler tidsepoken man lever i, er ikke nødvendigvis noe negativt. Mange spådde både grammatikk og rettskrivning en snarlig død da SMS-språket dukket opp, men disse profetiene ser heldigvis ikke ut til å ha gått i oppfyllelse. SMS-språket fremstår nå som et fargerikt tilskudd til skriftspråket, der man stadig blir forbløffet over ungdommens...

19.03.2013: … en pussig sammenblanding av lungeforandringer og overbelegg på sengeposter Da jeg studerte, lærte jeg at «fortetning» var noe som ble beskrevet på røntgen thorax, og som pekte i retning av en eller annen form for patologisk forandring, for eksempel et infiltrat, en atelektase eller en tumor. I seg selv er en slik fortetning et uspesifikt begrep, og sier bare at et område har høyere tetthet (det vil si er lysere/hvitere) enn omkringliggende, normalt lungevev. På grunn av ordets unøyaktighet må radiologer ofte bruke ulike adjektiver for å si noe om hva man tror fortetningen skyldes, for...

05.03.2013: Begrepene venekanyle og venekateter brukes delvis om hverandre, men det er galt. I Tidsskriftets julenummer sto det en nyhetssak med overskriften Når bør venekanylen byttes? (1). Bruken av «venekanyle» passer dårlig med at det i originalartikkelen som nyhetssaken var basert på, står «peripheral intravenous catheters» (2). En kanyle er en hul nål (av latin cannula, lite strå) som ikke er egnet til å ligge inne i en vene over tid. Derimot kan en tynn plastslange, et kateter, bli liggende. Katheter er gresk og betyr i medisinsk sammenheng forskjellige typer hule sonder eller slanger som kan føres...

19.02.2013: Hvordan skal «emerging diseases» oversettes til norsk? I engelskspråklig litteratur innen veterinær- og humanmedisin brukes begrepet «emerging disease». Begrepet har stor aktualitet og vi er ofte i situasjoner hvor vi trenger en god norsk oversettelse. Dessverre finnes ikke det og vi har henvendt oss til Språkrådet med spørsmål om de kan bistå oss med å finne eller utvikle et begrep som kan benyttes på norsk. Språkrådet har ikke funnet et dekkende alternativ, men de tipset oss om Språkspalten i Tidsskriftet. Er dette et spørsmål dere har vært borti?

19.02.2013: Begrepet «emerging diseases» omfatter både nye ukjente sykdommer og kjente sykdommer som øker i hyppighet. Verdens helseorganisasjon definerer det slik: «An emerging disease is one that has appeared in a population for the first time, or that may have existed previously but is rapidly increasing in incidence or geographic range» (1). Denne dobbeltheten gjør det vanskelig å finne et kortfattet uttrykk på norsk. «Emerging disease» er for tiden et motebegrep spesielt innen smittevernet, særlig i USA, og det benyttes av alle som vil ha oppmerksomhet om «sin» sykdom. På dette fagfeltet kalles det...

05.02.2013: Grøftearbeidere og snøscooterførere kan ha mer til felles enn du tror. Menneskets skjelett består av omtrent 206 knokler, som gir opphav til mange frakturtyper. Alle frakturer kan navngis og klassifiseres etter anatomisk lokalisasjon, men flere har også andre navn, inkludert eponymer, dvs. at de er oppkalt etter personer, ofte leger. Et eksempel er distal radiusfraktur som fikk sitt navn etter kirurgen Abraham Colles (1773 – 1843) (1) og som er blitt kalt Colles’ fraktur siden 1800-tallet (2). Vi har også Smiths fraktur, Monteggias fraktur og Galleazzis fraktur bare i håndledd og underarm...

22.01.2013: Fremtiden er vifteformet. Tidsskriftet oppmuntrer til bruk av gode illustrasjoner – det øker lesbarheten og formidler informasjon på en effektiv måte (1, 2). En type figur som har vært lite benyttet er «fan chart». Et slikt diagram består av en tidsserie som viser tidligere observerte data samt en antatt sannsynlighetsdistribusjon for fremtidige hendelser. I tillegg til å angi et enkelt «mest sannsynlige utfall» i fremtiden viser altså et slikt diagram probabilistisk tilleggsinformasjon. Informasjonen om usikkerheten rundt det mest sannsynlige utfallet gir et bedre grunnlag for å fatte...

08.01.2013: Lårhøne var en gang betegnelse på det kvinnelige kjønnsorgan. Nå er det en av de vanligste idrettsskadene. Før vi kommer til låret, må vi en tur innom kneet. Knehøne er et ord mange kjenner. Det betyr en svak, karakterløs person. Det har vært brukt som skjellsord i lang tid. Selveste Henrik Ibsen brukte det i En folkefiende, der det heter: «Aslaksen er en knæhøne, en fejg karl; der er ikke mands mod i ham» (1). Enda tidligere forekommer det i Morgenbladet, som i en kommentarartikkel i 1869 skrev om amtmann Aall og sokneprest Harbitz: «de have opført sig som nogle Knæhøner» (2). Knehøne finnes...

11.12.2012: Hvordan forbedre indeksering og søk etter medisinsk informasjon? Det internasjonale begrepssystemet MeSH (Medical Subject Headings) oversettes nå til norsk. Når man publiserer en artikkel eller en annen tekst, vil man at den skal leses av flest mulig. Tilsvarende ønsker man å finne frem til artikler som omtaler det man er interessert i. I dag er dette i høy grad mulig gjennom Internett og moderne søkesystemer. Men for å få dette til på en mest mulig effektiv måte, er et system for søkeord viktig. Gjennom internasjonalt samarbeid er begrepssystemet MeSH (Medical Subject Headings) (1, 2) blitt...

27.11.2012: Hvordan bør begrepene «trough level» og «peak level» oversettes? Uttrykket «trough level» har dukket opp som den nye vinen i gastroenterologien. Dette kan sågar spare oss for flere millioner kroner i året! I de sammenhengene jeg har sett det anvendt, kan mye tyde på at uttrykket delvis brukes synonymt til serumkonsentrasjonen av et medikament uavhengig av tidssammenhengen mellom medikamentadministrasjon og prøvetaking. Et litt vanskelig engelsk uttrykk kan tenkes å miste sin presisjon der engelsk er språk nummer 2. Spørsmålet er hva dette skal kalles på norsk? Generelt brukes både serumspeil...

27.11.2012: Det er ikke helt opplagt hvilken betegnelse som bør anvendes på norsk, og innlegget har ført til diskusjoner i redaksjonen. Orddanning etter mønster av serumspeil bør nok ikke velges ettersom betegnelsen serumspeil er forlatt (1) – selv om vi på tysk finner oversettelsen messpegel. På spansk heter det consentracion plasmatica minima, og varianter som «minste serumkonsentrasjon» eller «laveste serumkonsentrasjon» kan fungere også på norsk. Et alternativ kunne være «bunnkonsentrasjon», mens «bunnivå» kan gi feilaktige assosiasjoner, som om det skulle være noe lite ønskelig, jf. bunnotering...

12.11.2012: Ordet allmenntilstand har lenge vært et kroneksempel på utflytende medisinsk terminologi. Til tross for at ordet er svært diffust, lever det ennå i beste velgående. Klinikere bruker begrepet «allmenntilstand» daglig, til tross for at det er høyst uklart hva som egentlig ligger til grunn for vurderingen av en pasients allmenne tilstand. I en tid da leger skal uttrykke seg mest mulig objektivt og presist, er det derfor grunn til å undre seg over at ordet i stor grad har unnsluppet både definisjoner og debatt. Definisjon Allmenntilstand defineres av en ikke-medisinsk ordbok som en persons...

30.10.2012: Prevalens er et faguttrykk som i økende grad anvendes til å beskrive forekomst av annet enn sykdom, men vi anbefaler ikke slik bruk. Prevalens og insidens er vanlige begreper i epidemiologien. Prevalens angir forekomst av en sykdom ved et gitt tidspunkt, enten som et absolutt antall, men oftest som andel. Nevneren kan variere avhengig av hvor utbredt sykdommen er. Insidens betegner antall nye tilfeller av en sykdom i en gitt tidsperiode. Akutte, kortvarige sykdommer har gjerne høy insidens og lav prevalens, mens mange kroniske sykdommer kan ha lav insidens og høy prevalens. Vi har inntrykk av...

16.10.2012: Jeg har festet meg ved et fenomen som synes å bre seg blant leger. Det gjelder utelatelse av ordene som og være i spesielle, viktige sammenhenger, både i interne sykehusjournaler, brev og erklæringer. Noen eksempler illustrerer fenomenet. Pasienten ble vurdert psykotisk/ pasienten oppfattes suicidal/pasienten undersøkes og vurderes urolig og uberegnelig. For alle disse utsagnene gjelder at man i større eller mindre grad blir i villrede om hvem som gjør hva av pasient og undersøker, og hvem beskrivelsene er myntet på. Dette gjelder særlig det siste av de tre eksemplene. Ved utelatelse av som...

02.10.2012: Hva er et førstelinjemedikament? Det første legemidlet som forsøkes eller et middel som gis i førstelinjetjenesten? Uttrykkene førstehåndsmiddel eller førstevalgsmiddel brukes gjerne om det medikamentet som legen velger først ved en gitt tilstand. På engelsk heter det first-line (agent, drug etc.), og det oversettes iblant direkte med førstelinjemiddel eller førstelinjemedikament. De tre begrepene førstehånds-, førstevalgs- og førstelinjemiddel brukes altså om det samme. Førstelinjetjenesten = primærhelsetjenesten Førstelinjetjenesten er den delen av helsevesenet som drives på lokalt nivå og...

18.09.2012: Er det noen forskjell på å «ta til etterretning» og å «ta til orientering»? Egentlig ikke. Men det første kan misforstås og bør unngås. En gjenganger i spørrespalter om språk er forvirringen rundt begrepene «ta til etterretning» og «ta til orientering» (1) –  (6). At dette ikke bare er av interesse for språknerdene, fikk vi demonstrert i 22. juli-rettssaken. Den rettsmedisinske kommisjon ba om en tilleggserklæring fra de sakkyndige psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen. Denne ble så tatt «til etterretning». Betydde det at den var godkjent – eller ikke? Det viste seg at den ikke var...

18.09.2012: Ordskvalder og tomme fraser kan kamuflere manglende innhold eller fakta som ikke tåler dagens lys. Humor kan være effektiv motgift. Og appellen «Drep meg, konge, men ikke med graut» er fremdeles høyst aktuell. Erlend Hem skrev nylig i Språkspalten om moteord og klisjeer. Han påpekte at slike ord kan være fikse og moderne en stund, men fort taper sin glans og blir kjedelige (1). Mens klisjé brukes om enkeltord og korte vendinger, brukes svada som betegnelse på hele setninger eller lengre utlegninger. Suada, romernes gudinne for veltalenhet, er opprinnelsen til det latinske ordet svada. I...

04.09.2012: «En sygeplejerske på en afdeling kan skrive, at det går virkelig dårligt. Det bliver i afdelingsledelsens formulering til, at der er nogle problemer, mens hospitalsledelsen skriver, at de har nogle udfordringer at arbejde med. Når problemet ender i regionen skriver de, at de har nogle perspektiver på en løsning». Kilden er ifølge Ugeskriftet 9.1.2012 s. 3: «Leif Vestergaard Pedersen, dir. Kræftens Bekæmpelse, i Politiken».

04.09.2012: Korrekt språkbruk er en forutsetning for god og presis kommunikasjon. «I forhold til» er et svært utbredt verbalt ugress. Ikke desto mindre er språk noe ytterst personlig. Å påpeke feil ved andres uttale eller grammatikk oppfattes i beste fall som irriterende eller petimetersk. Jeg ber derfor på forhånd om unnskyldning for denne lille påminnelsen. Om du reagerte på grammatikken i overskriften, vil du ikke være vanskelig å overbevise: «I forhold til» skal kun brukes i de sammenhenger der det kan erstattes med «sammenliknet med». Det skal ikke brukes som en universalpreposisjon. Fra et intervju...

21.08.2012: Kjært barn har mange navn og forkortelser. Leger i spesialisering er intet unntak. Det var med stor interesse jeg i Tidsskriftet nr. 2/2012 (1) leste om ulike måter å skrive postdoktor på. Da kom jeg til å tenke på en annen stilling som skrives på forskjellig vis, nemlig «lege i spesialisering». Assistentlege og reservelege Underordnede leger i sykehus har hatt ulike titler opp gjennom årene. Opprinnelig hadde man tre sjikt: kandidat, reservelege og overlege. Betegnelsen «assistentlege» kom på begynnelsen av 1900-tallet, og assistentlegene hadde sin plass mellom kandidatene og reservelegene (2...

21.08.2012: Titlene studentene bruker om seg selv er blitt mindre formelle med årene. Har stud.med., medisinsk student og medisinerstudent gått ut på dato? Min far var stud.med. Han studerte medisin i Oslo i en tid da studentene var kledd i dress og slips og titulerte sine lærere professor Monrad-Krohn og prosektor Brodal. Det var stas å være medisinsk student og naturlig å kalle seg stud.med. Det var status å være akademiker og bære svart studenterlue på 17. mai. Da jeg studerte medisin i Oslo i 1970-årene, var det ikke like naturlig å kalle seg stud.med. Dette var studentopprørets tid, og mange...

07.08.2012: Ut fra vanlig språkbruk er det forståelig at et ord som angivelig kan oppfattes som ydmykende, mener Rådet for legeetikk. Er det slik? Leger bruker ofte uttrykket angivelig for å poengtere at det som er journalført, bygger på pasientens egne opplysninger. De oppfatter ordet som nøytralt – det innebærer at legen verken kan bekrefte eller avkrefte om det som fortelles er sant eller ikke. Visstnok anvendes på liknende måte (1). Rådet for legeetikk beskrev nylig en sak der en pasient følte seg krenket over at ordet angivelig var brukt om noe hun hadde fortalt under opptaket av anamnesen. Hun...

26.06.2012: Heter det sjeflege eller sjefslege? Svar: Det kan hete begge deler, men ordene betegner ulike stillinger. Begge stillingskategorier er sjeldne i norsk medisin. «Sjefsleger sier opp i protest», var hovedoppslaget på Dagsavisens førsteside nylig (fig 1). Legene hadde fått nok av gigantfusjonen i Oslo. «Ti sjefsleger har sagt opp jobben i protest mot flyttekaos og kuttkrav fra det nye gigantsykehuset i Oslo,» sto det (1). Tidligere seksjonsoverlege ved Barnesenteret, Marit Hellebostad, uttalte at hun ikke var i stand til å gjøre en god jobb og mistet fullstendig kontrollen. Mange har forlatt den...