25.06.2020: Kasuistikken beskriver et barn med hjertesvikt og truende multiorgansvikt etter infeksjon med sars-CoV-2. Dette er ikke covid-19, men en immunmediert senreaksjon som kalles multiorgan inflammatorisk syndrom. Vi har behandlet flere barn for dette, og tilsvarende rapporteres internasjonalt. Pasientene kan bli alvorlig syke raskt, med høy feber, gastrointestinale symptomer og kardiogent sjokk. Et barn i sen barneskolealder ble innlagt ved barnekirurgisk avdeling etter fire dagers sykehistorie med magesmerter, kvalme, oppkast, frontal hodepine og nedsatt allmenntilstand. De siste tre dagene hadde...

19.06.2020: Det kan være vanskelig å skille viral og bakteriell årsak til pneumoni ved covid-19. Erfaringen så langt viser lav forekomst av sekundære bakterielle infeksjoner. I møte med covid-19-pandemien er det viktig å følge de etablerte retningslinjene for antibiotikabruk. Under covid-19-pandemien er det oppfordret til at udokumentert og utprøvende behandling bør foregå i studiesammenheng (1) – et prinsipp som tilsynelatende fravikes når det gjelder antibiotikabruk. Vi har i pandemiens første fase sett flere eksempler på at man ikke følger de nasjonale retningslinjene for antibiotikabruk. Nylig ble det...

17.06.2020: I takt med utvikling av pandemien har det kome rapportar om ein relativt høg førekomst av koagulopati og tromboemboliske hendingar i samband med covid-19-infeksjon. Auka merksemd rundt denne problemstillinga og adekvat bruk av antitrombotisk profylakse og behandling er difor viktig for denne pasientgruppa. Covid-19-pandemien har prega det medisinske biletet, så vel som heile samfunnet, den siste tida (1). Sars-CoV-2 er eit virus i koronagruppa som primært angrip respirasjonsepitel og kan gi alvorleg respirasjonssvikt, i ytste konsekvens med fatal utgang (2). Nylege rapportar har i tillegg vist...

15.06.2020: Vår kjære kollega og venn, Arne Høiby, døde 19. mars etter kort tids sykdom. Han ble 74 år gammel. Arne ble utdannet cand.med. ved Universitet i Oslo i 1970 og ble spesialist i medisinsk mikrobiologi i 1980. Etter turnustjeneste på Ringerike sykehus og i Sauda distrikt ble han ansatt ved Avdeling for bakteriologi ved Statens institutt for folkehelse i 1972 og ble her resten av sitt yrkesaktive liv. Med usedvanlig bredde i kunnskap og interesser ble Arne en sentral aktør ikke bare ved instituttet, men også i den nasjonale faglige mikrobiologiske utviklingen. I brorparten av alle sine år ved...

08.05.2020: God etterlevelse av smittevernrutiner er viktig, men hyppig håndvask, bruk av desinfeksjonsmidler og langvarig bruk av personlig beskyttelsesutstyr kan være forbundet med risiko. Skjerpede rutiner som følge av covid-19-pandemien har skapt utfordringer i land med høyt press på helsevesenet. En studie fra Wuhan i Kina viste at 97 % av helsepersonell rapporterte hudreaksjoner relatert til bruk av beskyttelsesutstyr. Hudreaksjonene inkluderte bl.a. erytem, skjelling, fissurer, erosjoner og sår. Vanligst var reaksjoner lokalisert til neserygg (83 %), kinn (79 %), hender (75 %) og panne (57 %)...

05.05.2020: Covid-19 gir et mangefasettert sykdomsbilde, og ved utredning og oppfølging av pasienter er flere bildediagnostiske metoder aktuelle. Vi gjennomgår her indikasjoner og nytteverdi og presenterer bildeeksempler med typiske funn i ulike stadier av sykdommen. Ettersom viruspneumoni og akutt lungesviktsyndrom er fremtredende, er det spesielt lagt vekt på røntgen og CT av lungene. I den pågående pandemien må nytteverdien av bildediagnostikk balanseres mot tilgjengelige ressurser. Både krisens kapasitetsutfordringer og smittevernhensyn krever en strengt målrettet bruk. Behov for bildediagnostikk av...

04.05.2020: Tre måneders behandling med amoksicillin ga ingen bedring hos pasienter med korsryggssmerter og Modic-forandringer. Ved MR-undersøkelse kan man hos noen pasienter med langvarige korsryggssmerter se affeksjon av virvelcorporas endeplate, såkalte Modic-forandringer. Slike forandringer deles inn i tre typer, karakterisert av henholdsvis ødem, fett og sklerose. Patogenesen er ikke fullstendig kartlagt, men tilstanden er muligens forårsaket av bakterien Cutibacterium acnes (tidligere kalt Propionibacterium acnes). I en norsk studie som omfattet 180 pasienter med tidligere skiveprolaps, vedvarende...

24.04.2020: Han fikk nesten skåret opp halsen da han ble rammet av et luftveisvirus som syvåring. 60 år senere har professor og mikrobiolog Ørjan Olsvik reist verden rundt for å bekjempe mikroorganismer. Nå jobber han døgnet rundt mot koronaviruset. Mikrobiolog Ørjan Olsvik sitter hjemme i sofaen og prøver å svare på om han har hatt noen skikkelige infeksjoner i sitt 66 år gamle liv. – Det satt ei dame ved sykesenga som var klar til å skjære opp halsen min med en skalpell. Jeg var innlagt med falsk krupp som syvåring. Sykepleieren var klar til å ordne frie luftveier hvis jeg ble for tett. Jeg lå i et...

15.04.2020: Helsetjenesteassosierte infeksjoner er en viktig dødsårsak i sykehus (1). Det er estimert at om lag 1/3 av dødsfallene i sykehus i Norge skyldes uønskede hendelser, men andel infeksjoner er ikke angitt (2). Undersøkelsen var basert på Global Trigger Tool-metodikk hvor man registrerer et bredt spekter av uønskede hendelser av varierende karakter og alvorlighetsgrad og estimerer dødsfall ut fra en på forhånd bestemt prosentandel (3). Oslo universitetssykehus er stort, har bredt pasientgrunnlag og mange krevende oppgaver med infeksjonsutsatte pasienter. Vi ønsket å gi valide tall på uønskede...

13.04.2020: En ny vaksine mot denguefeber ser ut til å være mer effektiv enn den som brukes i dag. Denguefeber kan i milde tilfeller være asymptomatisk, men kan i alvorlige tilfeller være dødelig. Viruset som forårsaker denne sykdommen, finnes i fire serotyper, som ofte sirkulerer i samme geografiske område. Infeksjon gir immunitet mot den aktuelle serotypen av viruset, men ikke mot de andre serotypene, og ny infeksjon med en annen serotype gir oftest et mer alvorlig forløp. Denguefeber finnes i mer enn 100 land, og omkring halvparten av jordens befolkning lever i endemiske områder. En lisensiert vaksine...

03.04.2020: Et ektepar opplevde at konen fikk manglende luktesans og mannen fikk manglende smakssans noen dager etter nærkontakt med en covid-19-smittet person. De hadde ingen andre symptomer, men fikk begge to påvist sars-CoV-2. En kvinne i 60-årene stekte vafler og reagerte på at hun ikke kjente den gode vaffellukten. Hennes svigerfar var innlagt på sykehus med påvist covid-19, og hun hadde vært i nærkontakt med ham 17 dager før. Via media var hun blitt oppmerksom på at tap av luktesans (anosmi) kunne være et symptom. Hun var fra tidligere frisk og hadde aldri hatt lukt- eller smaksforstyrrelser eller...

26.03.2020: Nye studier av en 102 år gammel bakteriekultur avslører hvordan en mikrobe fremkalte sykdom. I 1916, under første verdenskrig, ble en britisk soldat innlagt på sykehus med diaré. En kolerapandemi raste, men med få rapporterte tilfeller i de britiske styrkene. En bakteriekultur med Vibrio cholerae (NTCT30) ble isolert fra soldaten og bevart. Det er nylig utført og publisert en genomisk og fenotypisk karakterisering av denne bakteriekulturen (1). Gensekvensering viste at mikroben manglet det klassiske toksinet som forårsaker koleradiaré. Mikroben hadde en nålliknende struktur på overflaten som...

21.02.2020: Nasjonale program med medikamentell massebehandling reduserer forekomsten av schistosomiasis. Schistosoma er en slekt parasitter som kan sette seg i tarmen ( S. mansoni) eller urinveiene ( S. haematobium) hos mennesker. Parasittenes egg skilles ut med avføring eller urin og har et mellomstadium i ferskvannssnegler, før de infiserer nye mennesker gjennom huden. Globalt er mer enn 140 millioner mennesker rammet, hovedsakelig i Afrika sør for Sahara. Schistosomiasis kan gi feber, anemi, dårlig vekst og irreversibel organskade. Verdens helseorganisasjon (WHO) har ambisjon om å utrydde...

29.01.2020: Legene har en nøkkelrolle i å begrense skadevirkningene av det nyoppdagede viruset med utspring i Kina. Rett før det nye året oppdaget helsemyndighetene i Wuhan i Kina en klynge av pasienter med pneumoni og forbindelse til et marked der det ble solgt og slaktet levende dyr. 7. januar meldte myndighetene at et nyoppdaget koronavirus var årsaken til utbruddet. Virusets genom ble raskt sekvensert (1), og en polymerasekjedereaksjonstest (PCR-test) ble utviklet. Det nyoppdagete koronaviruset, foreløpig kalt 2019-nCoV, er beslektet med SARS-CoV som i 2002/03 forårsaket en epidemi som spredte seg fra...

09.12.2019: Forskere har lyktes med å bygge opp en E. coli -stamme med færre kodoner ved å kombinere biter av DNA. Et kodon består av en sekvens på tre nukleotider langs en mRNA-tråd og definerer 20 essensielle aminosyrer. Totalt finnes det 64 kodoner, inkludert kodoner for start- og sluttsignal. En forskningsgruppe i Cambridge har klart å bygge et bakteriegenom med redusert antall kodoner som holder liv i bakteriestammen Escherichia coli (1). Bakteriegenomet ble gjennomgått, og antall kodoner ble redusert fra 64 til 61 kodoner ved at to kodoner for aminonsyren serin og ett for sluttsignal ble fjernet...

04.12.2019: En mann i slutten av 40-årene ble innlagt med akutt innsettende slagsymptomer. Utredningen avslørte en sykdom som ofte glemmes, men som forekommer i økende grad og er behandlingstrengende. En mann av norsk opprinnelse i slutten av 40-årene ble fraktet med ambulanse til lokalsykehus og innlagt på grunn av akutt innsettende ordleting, høyresidig ansiktsskjevhet og parese, styringsvansker og nedsatt sensibilitet i høyre arm og ben. Pasienten hadde frontal hodepine, men var afebril og ikke nakkestiv. Ved undersøkelse ble det bemerket sidelike pupiller med noe treg lysreaksjon bilateralt. CT caput...

31.10.2019: Antibiotikaresistens er en global helseutfordring som det er vanskelig å finne effektive politiske tiltak mot. Dette kan forklares med at antibiotikaresistens er et såkalt gjenstridig problem som krever langsiktig endring av utviklingsforløpet. Antibiotikaresistens er en av de største truslene mot den globale folkehelsen i det 21. århundret (1, 2). En prognose fra den britiske regjeringen fra 2014 anslår at i 2050 vil nær ti millioner mennesker dø hvert år på grunn av infeksjoner med resistente bakterier (3). Dette scenarioet har blitt vurdert som usikkert og pessimistisk (4), men dagens...

30.10.2019: En viktig del av smittevernet er å hindre smittestoffene i å komme under huden på oss. Et par kvadratmeter hud er alt som står mellom oss og en verden av smittestoffer og giftstoffer. Huden er vårt førstelinjeforsvar mot infeksjoner. Dette forsvaret har flere deler (1–3). Hornlaget er den første fysiske hindringen for fremmede mikrober. Et surt miljø med få spormetaller gjør livet tøft for inntrengende mikrober. I tillegg skiller de kommensale mikrobene – normalfloraen – ut antimikrobielle peptider som driver bort fremmede mikrober (4). Kommer smittestoffer gjennom hornlaget og ned i selve...

28.10.2019: Sykdommen midtøstluftveissyndrom – ofte forkortet MERS – har høy dødelighet. En vaksine er under utprøving. Midtøstluftveissyndrom, på engelsk Middle East Respiratory syndrome (MERS), ble beskrevet første gang i 2012 og har siden blitt diagnostisert basert på laboratoriefunn hos flere enn 2 400 personer. Sykdommen skyldes et coronavirus og har høy dødelighet; rundt hver tredje pasient dør. De fleste tilfellene er registrert i Saudi-Arabia, men sykdommen er påvist i 27 land, bl.a. Sør-Korea, der et utbrudd med nesten 200 smittede ble sporet tilbake til én person. Dette viser at sykdommen kan...

20.09.2019: Antiretroviral behandling av alle hivpositive uavhengig av CD4-tall reduserer virusmengden, men reduserer ikke forekomsten av nye hivsmittede personer. Den globale forekomsten av hiv er nedadgående, men fremdeles lever omkring 37 millioner mennesker med viruset og ca. 1,8 millioner blir smittet hvert år. Det er derfor behov for ytterligere tiltak. I tre nylig publiserte studier fra høyendemiske områder i Afrika har man vurdert regelmessig testing for hivinfeksjon og antiretroviral behandling av alle hivinfiserte uavhengig av CD4-tall, såkalt universell behandling (1–3). I den ene studien ble...

09.09.2019: Definisjonene for klassifisering av bakteriers følsomhet for antibiotika er nå endret. Dette får kliniske konsekvenser ved valg og dosering av terapeutikum etter svar fra mikrobiologisk laboratorium . Med virkning fra 1. januar 2019 har den europeiske komitéen for resistensbestemmelse av bakterier (EUCAST) endret klassifiseringen av bakteriers følsomhet for antibiotika (1, 2). Kategoriene – SIR-systemet – tar nå mer hensyn til og understreker betydningen av hvordan antibiotika doseres og administreres. De nye kategoriene er: Følsom ved standarddose (S): En mikroorganisme er kategorisert som...

27.05.2019: Sammensmeltingen av 14 ulike installasjoner vil bedre flyten og kvaliteten på laboratorietjenestene. Hvert år utføres nesten 20 millioner laboratorieanalyser ved sykehuslaboratoriene i Helse Midt-Norge, og aktivitetstallene stiger fra år til år. Utviklingen krever gode verktøy for automatisering, effektivisering og elektronisk samhandling. Viktigst av alt er laboratorienes programvare, det som på engelsk kalles laboratory information management system (forkortet LIMS, LIS eller LMS), heretter omtalt som laboratorieløsning. Laboratorieløsningen er selve navet i laboratoriehjulet og omfatter...

22.05.2019: En akvarieeier i 50-årene rispet seg på langfingeren med en ubrukt fiskekrok. Såret ville ikke gro, og etter rundt to uker tilkom det hevelse av fingeren og deretter erytematøse noduli på underarmen. Pasienten oppsøkte fastlege, og man startet behandling med dikloksacillin. Penselprøve fra såret viste oppvekst av gule stafylokokker, resistente mot penicillin, men ellers følsomme. Grunnet manglende effekt av behandlingen skiftet man antibiotika til erytromycin etter en uke. Tre uker etter første konsultasjon var lesjonene stort sett uendrete, og pasienten ble henvist til sykehus. Ved...

16.05.2019: Hvilken norsk fagterm skal vi benytte for den engelske betegnelsen faecal microbiota transplantation og annen tarmfloramodulerende behandling? Samlingen av mikroorganismene som lever i eller på et menneske kan med en samlebetegnelse kalles mikrobiota eller mikroflora (1). Det er mye som tyder på at en «ubalanse» i tarmens mikroflora og metabolske miljø – samlet kalt tarmfloraen – kan føre til sykdom (2). Dermed utgjør tarmfloraen et terapeutisk angrepspunkt som kan moduleres ved å tilføre mikroorganismer og/eller andre modifiserende substanser for eksempel prebiotika, probiotika eller avføring...

25.03.2019: David Quammen The Tangled Tree A Radical New History of Life. 461 s, ill. London: William Collins, 2018. Pris GBP 20 ISBN 978-0-00-831068-4 Livet på jorda oppsto for rundt fire milliardar år sidan. Kva har hendt på vegen? Kva veit vi om korleis alle dei ulike livsformene vi kjenner i dag har utvikla seg? Først lanserte Charles Darwin ei forklaring i sitt verk om artanes opphav. Foreldre overfører sine eigenskapar uforandra til avkomet, med ein og annan mutasjon innimellom, og slik kan artane etter kvart endre seg, hevda han. Han teikna også opp det velkjende evolusjonstreet. David Quammen er...

13.03.2019: Vi må slutte å besjele bakterier og andre mikrober. Etter inntak av antibiotika og ved flere sykdommer er det påvist forstyrrelser i tarmfloraen. Det har gitt opphav til en utbredt forestilling om at tilførsel av utvalgte mikrober vil kunne gjenopprette forstyrrelsene i tarmfloraen. Denne oppfatningen er spesielt fremtredende i reklamer for probiotika, og de utvalgte mikrobene – oftest bakterier – blir fremstilt som «snille» eller «gode». Nyere forskning sår imidlertid tvil om probiotikas positive helseeffekter (1), og vi mener det er uheldig å menneskeliggjøre mikrober, uavhengig av om de...

10.12.2018: Legefrakken er en viktig del av legeidentiteten, og er sammen med stetoskop blant de vanligste symbolene folk flest forbinder med en lege. Det er en over 100 år gammel tradisjon som startet for å unngå smitte. Dessverre har pendelen snudd, og bruk av legefrakk mistenkes nå å påføre smitte. Legefrakken symboliserer på mange måter legeprofesjonen. Allerede i de hippokratiske skriftene er legens antrekk nevnt: Legen skal være ren, velkledd og påsmurt søtluktende krem (1). Frem til slutten av 1800-tallet brukte leger svarte frakker under operasjoner og obduksjoner. Frakken hadde en dobbeltfunksjon...

30.11.2018: Massiv infestasjon med spolorm ( Ascaris lumbricoides) i tynntarmen kan forårsake mekanisk ileus ved at en stor mengde ormer filtrer seg sammen og obstruerer tarmlumen. En ti år gammel gutt ble innlagt som øyeblikkelig hjelp på sykehus i et fattig område av Nepal. Han hadde betydelig forsinket lengdevekst. De siste tre dagene hadde han hatt magesmerter, oppkast og distendert abdomen. Han hadde ikke hatt avføring, men avgang av to levende spolormer per rectum. Stående røntgen oversikt abdomen (røntgenbilde) viste distenderte tynntarmsslynger (pil 1), men normal kolon (pil 2), altså funn...

26.11.2018: Mykobakterier er aerobe stavbakterier som ikke danner sporer, er ubevegelige og «syrefaste», dvs. de lar seg ikke avfarge ved syre-alkohol-spesialfarging. Veksthastigheten er generelt lav, men varierer. Dette danner grunnlag for inndeling i hurtig- og langsomtvoksende arter, definert som vekst på fast medium før eller etter syv dager, ved utsæd fra flytende bakteriekultur. Ikke-tuberkuløse mykobakterier har varierende patogenisitet og finnes normalt i miljøet, f.eks. i jord og vann, men kan gi infeksjoner hos både mennesker og dyr. Bakteriene kan også kolonisere medisinsk utstyr. I USA og...

12.11.2018: Pasienter med venstresidig endokarditt som er stabile etter innledende behandling med intravenøs antibiotika, kan skifte til peroral antibiotika. Dette viser en dansk studie. Pasienter med infeksiøs endokarditt som rammer venstre hjertehalvdel, behandles vanligvis med intravenøs antibiotika i opptil seks uker. I en dansk multisenterstudie som nylig er publisert i New England Journal of Medicine, ble 400 pasienter med infeksiøs endokarditt randomisert til peroral eller intravenøs antibiotikabehandling etter å ha fått intravenøs antibiotikabehandling i minst ti dager (1). Gruppen som fikk...