Fekal mikrobiotatransplantasjon
En måte å modulere tarmfloraen på er å gi pasientene mer eller mindre ubehandlet avføring. Slik behandling har fått den engelske samlebetegnelsen faecal microbiota transplantation (3–5). En direkte oversettelse til norsk vil være fekal mikrobiotatransplantasjon, eller bare fekaltransplantasjon.
Problemet er at uttrykket kun beskriver én av dagens tarmfloramodulerende behandlingsformer, hvor pasientene får «hele skiten» fordi vi ikke vet hva som utgjør behandlingseffekten (6, 7). I fremtiden vil vi sannsynligvis identifisere og isolere de enkelte bestanddelene som har effekt, og behandle med disse alene. Utviklingen kan til og med gå mot en fullstendig laboratoriebasert fremstilling av de virksomme bestanddelene, helt uten noe fekalt opphav. Dessuten kan pasientene få negative assosiasjoner når de blir fortalt at de skal motta en fekal behandling.
Hvis utviklingen går dit vi forventer, og avføring ikke lenger utgjør behandlingen, blir ordet transplantasjon også problematisk. Ved dagens donorbaserte behandling er transplantasjon delvis dekkende ved at det skjer en overføring (trans-) til en mottakende pasient. Imidlertid er det tvilsomt å regne avføring som et organ i klassisk forstand, selv i sin mest ubehandlede form. Ifølge Store medisinske leksikon er transplantasjon «overføring av celler, vev eller organer innen et individ eller mellom to individer». I faecal microbiota transplantation inngår ikke engang våre egne celler, og strengt tatt er tarmkanalen et rør utenfor mennesket selv.