10.07.2025: Den største risikodriveren for hjerte- og karsykdommer er et forhøyet nivå av lipidpartikler som kan drive ateroskleroseprosessen. ApoB og non-HDL-kolesterol reflekterer denne risikoen bedre enn LDL-kolesterol. Mengden LDL-partikler er den primære risikofaktoren for aterosklerose fordi det første steget i ateroskleroseprosessen vanligvis er at en slik partikkel setter seg fast i blodåreveggen (1). Dette betyr at jo flere LDL-partikler, desto større risiko for aterosklerose. Tradisjonelt har denne risikoen blitt indirekte estimert ved å måle kolesterolinnholdet i LDL-partikler (LDL-kolesterol)...

02.06.2025: Norsk cardiologisk selskap anbefaler at Norge gradvis innfører hjertescreening for utvalgte grupper av idrettsutøvere. De fleste europeiske land har innført hjertescreening i idrett, med forskjellig grad av tiltak. Norge har imidlertid ennå ikke tatt tydelig stilling til dette, til tross for flere tiår med tragiske, hjerterelaterte dødsfall i idretten som har fått stor oppmerksomhet. Derfor opprettet Norsk cardiologisk selskap (NCS) i 2021 en arbeidsgruppe som for første gang skulle utarbeide anbefalinger om hvordan norske kardiologer bør forholde seg til hjertescreening i idrett. Fysisk...

02.06.2025: I dag gjennomføres det noen titalls hjertetransplantasjoner i Norge i året, men en gang må være den første. I 1983 fikk en 22 år gammel kvinne transplantert et donorhjerte ved Rikshospitalet, og kasuistikken ble delt med Tidsskriftets lesere i nr. 14/1984. Artikkelen er skrevet av Tor Frøysaker, Harald Lindberg, Odd Geiran, Eivind Øvrum, Håkon Aune, Einfrid Åm-Holen, Svein Simonsen og Kolbjørn Forfang. Under følger et utdrag (Tidsskr Nor Lægeforen 1984; 104: 946–8). Første hjertetransplantasjon i Norge (…) Etter et betydelig planleggingsarbeid ble vår første hjertetransplantasjon utført 5/11...

12.05.2025: Kardiomyocytter og hjertets stromaceller, begge produsert av en pasients pluripotente stamceller, kan muligens legge grunnen for fremtidens behandling av kronisk hjertesvikt. Kardiomyocytter kan angivelig implanteres i sviktende hjerter til støtte for hjertefunksjonen. Utfordringene er blant annet avstøtning og arytmier. En ny studie publisert i Nature (1) viste at allograft- eller autografttransplantasjon av kardiomyocytter og stromaceller som var generert ved induksjon av pluripotente stamceller, kunne remuskularisere 20 makakapehjerter. Transplantasjonen var til epikard og uten farlige...

08.05.2025: Ved hjerteinfarkt med ST-elevasjon i EKG (STEMI-infarkt) må den okkluderte koronararterien åpnes så raskt som mulig. Det kan hindre myokardskade, komplikasjoner og død. Mange norske pasienter behandles for sent. Mange pasienter med STEMI-infarkt får ikke reperfusjonsbehandling med primær perkutan koronar intervensjon (PCI) eller trombolyse innen anbefalte tidsfrister (1, 2) (figur 1). Vi foreslår at primær PCI velges hvis pasienten kan ankomme invasivt sykehus innen 60 minutter etter at STEMI-diagnosen er satt. Ved lengre transporttid bør pasienten vurderes for trombolytisk behandling dersom...

07.05.2025: I Norge blir konvensjonell antikoagulasjonsbehandling med medikamentet warfarin (vitamin K-antagonist (VKA)) kontrollert hos fastlegen ca. en gang i måneden med internasjonalt normalisert ratio (INR)-måling. Blodprøveanalysen angir effekten av warfarin ved å måle hvor raskt blodet koagulerer i forhold til normal koaguleringstid (1). Behandlingen må overvåkes nøye grunnet et smalt terapeutisk vindu, og ulike faktorer som mat og infeksjoner kan påvirke effekten av warfarin. Dersom INR-verdien er for høy, er det fare for alvorlig blødning. For lav INR-verdi kan gi blodpropp (2). Indikasjoner for...

06.05.2025: Nye retningslinjer for høyt blodtrykk anbefaler farmakoterapi ved blodtrykk > 130/80 mmHg og tiårsrisiko på mer enn 10 % for kardiovaskulære hendelser, uansett alder. Dette er ikke evidensbasert og bør etter vår mening ikke implementeres i Norge. Høyt blodtrykk er sammen med kolesterol og røyking dominerende risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og demens. Diagnostisering av høyt blodtrykk og behandlingstrengende hypertensjon er derfor en oppgave med stor betydning for folkehelsen. De siste 50 årene har det i Norge vært en positiv utvikling for blodtrykksnivå, kolesterolnivå og røykevaner...

19.04.2025: Fysisk aktivitet er forbundet med troponinstigning. Hva vet vi egentlig om treningsindusert troponinstigning? For de fleste leger er hjertemuskelproteinene troponin T og I forbundet med en blodprøve som påviser akutt hjerteinfarkt. Stigning og/eller fall i troponinkonsentrasjonen med minst én verdi over 99-persentilen er et obligat kriterium for å stille diagnosen akutt hjerteinfarkt (1). Med introduksjon av høysensitive analysemetoder har det imidlertid blitt klart at lave konsentrasjoner troponin T og I kan påvises i blodet hos friske personer, og at troponinkonsentrasjonen også stiger ved...

20.03.2025: Risikoen for alvorlige komplikasjoner etter hjerteinfarkt har gått ned, men livskvaliteten blir ikke den samme som før. Forekomsten av hjerteinfarkt har falt dramatisk siden 1950-tallet, da Norge som eneste land i Europa hadde fallende levealder for menn. Siden har levealderen gått jevnt opp, og Norge har som et av få land i verden fortsatt stigende levealder (1). Hovedårsaken til dette er fallende insidens og dødelighet av hjerteinfarkt (2). Likevel fikk fortsatt 10 245 pasienter hjerteinfarkt i Norge i 2023. Rask behandling av hjerteinfarkt har medført at ikke bare dødelighet, men også...

20.03.2025: Ved måling av helseutfall etter et hjerteinfarkt brukes vanligvis dødelighet og risiko for tilbakefall og reinnleggelser. Informasjon fra et pasientperspektiv, ved måling av pasientrapportert helse og livskvalitet, er også viktig med tanke på planlegging av behandling og omsorg (1–3). Pasienter som har hatt hjerteinfarkt, rapporterer lavere helserelatert livskvalitet enn en antatt frisk populasjon, og lav livskvalitet er assosiert med høyere dødelighet (1–3). Lavere selvrapportert helserelatert livskvalitet er vanligere hos kvinner, eldre og skrøpelige og blant dem som har andre sykdommer i...

18.03.2025: Kronisk tromboembolisk pulmonal hypertensjon er en sjelden komplikasjon til lungeembolisme som medfører høy sykelighet og dødelighet. Gullstandarden for behandling er pulmonal endarterektomi, som bedrer hemodynamikken og arbeidskapasiteten og er potensielt kurativt. For de ca. ⅓ av pasientene som er inoperable, er perkutan behandling med pulmonal ballongarterioplastikk og medisinsk behandling alternativer. Målet med denne artikkelen er å gi en klinisk oversikt over den medisinske, endovaskulære og kirurgiske behandlingen av tilstanden. Kronisk tromboembolisk pulmonal hypertensjon ( chronic...

10.03.2025: Historien om det norske idrettshjertet starter på slutten av 1800-tallet da man begynte å måle skiløperes puls og hjertestørrelse. Men hvem var den første langrennsløperen med atrieflimmer? Idrettshjerte kjennetegnes av symmetrisk hypertrofi av atrier og ventrikler, økt kapasitet under belastning og påvirkning av hjertets elektrisitet (1). Det observeres hyppigst blant utøvere av utholdenhetsidretter, som langrenn. Fenomenet anses som et resultat av godartet fysiologisk tilpasning til økt hemodynamisk belastning under trening. Imidlertid har studier vist en overhyppighet av atrieflimmer blant...

20.02.2025: Stein Ørn er hjertespesialist og professor. Men han er også trener og far til flere syklister i verdensklasse. I tillegg er han opptatt av inaktiv ungdom, som han frykter vil få dårlig helse og en tidlig død. Allerede i løpet av den korte telefonsamtalen for å avtale intervjutidspunkt, snakker Stein Ørn om at alt i livet hans henger sammen. Umiddelbart etterpå sender han en fem sider lang tettpakket CV med 13 ulike overskrifter. Under arbeidserfaring står det «Trener i Katusha World Tour cycling team i Geneve». Det var da han trente stesønnen Alexander Kristoff fram til pallplasseringer i EM...

14.01.2025: Har Legeforeningen forhandlet frem dårlige bank‑ og forsikringsavtaler? I grupper på sosiale medier flyter det over av rapporter om dårlige forsikrings- og bankavtaler for leger. Nå kan det være forskjellige grunner til at slike avtaler ikke når forventningene. Markedet er «imot» oss, forsikring blir dyrere, rentene er høye. Men, betenkelig, overraskende mange beretter at de har fått bedre avtaler hos andre leverandører enn Legeforeningens anbefalte. Overraskende mange beretter at de har fått bedre avtaler hos andre leverandører enn Legeforeningens anbefalte Noen erfarer smertelig at vi har...

07.01.2025: Bildet viser periorbital purpura hos en mann i 60-årene. Pasienten opplevde residiverende spontane «vaskebjørnøyne» ( raccoon eyes). Nesten to år etter første presentasjon ble han innlagt ved lokalsykehuset grunnet økende funksjonsdyspné og ekkokardiografi som viste betydelig konsentrisk hypertrofi. Dette vekket mistanke om avleiringssykdom. Blodprøver viste NT-proBNP 7 083 ng/L (< 85) og s-lambda-lettkjeder 4 610 mg/L (8,3–27,0), mens det forelå 20 % plasmaceller i beinmargsbiopsi. Det ble ikke påvist sikre amyloide avleiringer i verken beinmarg-, spyttkjertel- eller hudbiopsi. Likevel...

02.01.2025: Cytisin, et plantealkaloid, kan hjelpe folk med å slutte å røyke. Cytisin er et naturlig plantealkaloid som finnes i gullregn og gyvel. På samme måte som vareniklin og nikotin, binder det seg selektivt til nikotinerge acetylkolinreseptorer i hjernen. Cytisin har vært tilgjengelig som legemiddel ved røykeavvenning i Polen siden 1970-tallet, og er godkjent til slik bruk i Sverige og Storbritannia. I Norge kan det forskrives på godkjenningsfritak. Optimal dosering og behandlingsvarighet er ikke klarlagt. I en ny studie i USA ble 810 dagligrøykere randomisert i tre grupper, dvs. til cytisin 3 mg x...

16.12.2024: Renal denervering markedsføres som et behandlingstilbud til pasienter med alvorlig hypertensjon. Vi mener at behandlingen ikke er godt nok dokumentert og kun bør gjøres i forskningsstudier. Tidligere i Tidsskriftet har vi beskrevet rasjonale og metode for renal denervering (1). I denne prosedyren destruerer man sympatiske nerver i adventitia i nyrearteriene med et kateter. Renal denervering ble introdusert som behandling ved resistent hypertensjon, definert som manglende blodtrykkskontroll ved inntak av maksimale tolererte doser av minst tre blodtrykkssenkende medikamenter, inklusive et...

16.12.2024: Jervell og Lange-Nielsens syndrom er et av de best kjente medisinske syndromene som har navn etter norske leger (1). Det er en livstruende arvelig kombinasjon av døvhet og forlenget QT-tid (2). QT-tiden måles i elektrokardiogrammet (EKG) fra starten av QRS-komplekset til slutten av T-bølgen, og avspeiler varigheten av hjertets sammentrekningsfase (systolen). Jo mer QT-tiden er forlenget, desto større er faren for hjerterytmeforstyrrelse i form av ventrikkeltakykardi, som kan gi besvimelser og i verste fall hjertedød. Til tross for oppdagelsens betydning er det ikke skrevet mye om dette...

16.12.2024: Ablasjon av lungevenen gir en signifikant og klinisk viktig reduksjon av atrieflimmer og gir bedre livskvalitet enn en narreprosedyre, viser ny studie. Lungeveneablasjon er standard behandling av atrieflimmer og har en klasse 1-anbefaling ved symptomatisk atrieflimmer når medikamentell antiarytmibehandling svikter eller når pasienten ikke tolererer slik behandling. Det har likevel vært usikkert om effekten av lungeveneablasjon er en ren placeboeffekt eller ikke. I en randomisert dobbeltblind studie ved to engelske sykehus ble lungeveneablasjon sammenliknet med en narreprosedyre (1). Pasienter...

12.12.2024: En mann i 60-årene ble akutt innlagt på grunn av dyspné, brystsmerter og synkope. Det medisinske teamet konstaterte raskt at pasienten befant seg i en sjokktilstand. Hva kan årsaken til dette ha vært? I ukens episode snakker vi med Tine Tveit Strømmen, som er lege i spesialisering i hjertesykdommer ved Akershus universitetssykehus. Hun er også en av forfatterne bak en nylig publisert artikkel om denne kasuistikken. Vil du høre flere kasuistikker i lydform? Sjekk ut disse episodene: Feildosering av metotreksat Iatrogen botulisme En mann i 50-årene med brystsmerter og synkope En mann i 20-årene...

25.11.2024: GLP-1-agonisten tirzepatide gir færre episoder med obstruktiv søvnapné hos overvektige, viser ny studie. Obstruktiv søvnapné er vanlig, spesielt ved overvekt og fedme, og fører til hyppige oppvåkninger, hypoksi og hyperkapni. Søvnapné øker også risikoen for hjerte- og karsykdommer. Overvektige med obstruktiv søvnapné anbefales å gå ned i vekt, men dette kan være vanskelig å få til. Mange tilbys derfor behandling med kontinuerlig overtrykk, ofte omtalt som CPAP-behandling. Flere glukagonlignende peptid-1-agonister (GLP-1-agonister) er utviklet som behandling av type 2-diabetes og brukes også...

25.11.2024: En mann i 60-årene ble innlagt akutt grunnet dyspné, brystsmerter og synkope. Medisinsk team konstaterte raskt at han befant seg i en sjokktilstand. Tverrfaglig håndtering førte til vellykket diagnostisering og behandling av en tilstand med høy dødelighet. En mann i 60-årene med inflammatorisk tarmsykdom og prednisolonbehandlet myopati ringte ambulanse på nattestid grunnet akutt forverring av åndenød. Han hadde vært tung i pusten 3–4 uker i forkant, men ble betydelig mer besværet den aktuelle natten. Før han tilkalte hjelp, hadde han besvimt to ganger. Da ambulansen kom til stedet, angav han...

22.10.2024: I Norge er det opprettet 61 nasjonale medisinske kvalitetsregistre som er diagnose-, prosedyre- eller tjenestebaserte (1). Hovedformålet med registrene er å bidra til bedre pasientbehandling (1, 2). De brukes også i forskning og administrasjon. Innen mange fagfelt er de nasjonale kvalitetsregistrene de viktigste kildene til systematisk informasjon om pasientgrupper, behandling og behandlingsresultater (1, 3). Norsk hjerteinfarktregister er et landsdekkende, personidentifiserbart medisinsk kvalitetsregister for pasienter innlagt ved norske sykehus med diagnosen akutt hjerteinfarkt...

10.10.2024: I løpet av de siste 100 årene har det skjedd store endringer i dødeligheten av koronar hjertesykdom i Norge. I første halvdel av forrige århundre økte dødeligheten jevnt, bortsett fra en markert nedgang under den annen verdenskrig (1). Dødeligheten økte kraftig i årene etter krigen, kulminerte på 1970-tallet og har siden falt like markert som den økte (2). En sykdoms dødelighet påvirkes av hvor mange som rammes (insidens) og hvor stor andel av de rammede som dør (letalitet). Den norske epidemiologen Knut Westlund dokumenterte i flere klassiske studier på 1960-tallet at økningen i...

19.09.2024: CT-bildene er fra en undersøkelse med opptak uten intravenøs kontrast. Bildet til venstre viser høy attenuasjon i myokard i venstre ventrikkel, og i mindre grad i høyre ventrikkel. Attenuasjonen er tilnærmet lik skjelett i bildet, og tettheten kan passe med forkalkninger. Opptaket er gjort på en spektral-CT, som har økt mulighet for å differensiere mellom ulike vevstyper. Maskinen utnytter de ulike energinivåene i røntgenstrålen, og den kan skille mellom grunnstoffer som jod og kalk utfra absorpsjonsnivået, da begge gir høy attenuasjon. Kalksuppresjon, vist på bildet til høyre (B), bekrefter...

17.09.2024: Aficamten reduserer obstruksjonen ut av venstre ventrikkel ved hypertrofisk kardiomyopati. Hypertrofisk kardiomyopati er kjennetegnet av fortykket hjertemuskel i venstre hjertekammer og ventrikkelseptum. Hos en del pasienter blir ventrikkelseptum så tykt at det gir en innsnevring i utløpet fra venstre ventrikkel. Dette medfører en obstruksjon som begrenser hjertets slagvolum, særlig når slagvolumet er økt, som ved fysisk aktivitet. I dag behandles pasienter med hypertrofisk kardiomyopati med betablokkere og noen ganger med fjerning av deler av hjertemuskelen, enten ved kirurgi eller injeksjon...

12.08.2024: 20 år med røykeloven har gitt en markant nedgang i andelen dagligrøykere i Norge. Det er likevel en stor gruppe hvor slike folkehelsetiltak ikke har hatt effekt. Den 1. juni i år var det 20 år siden røykeloven trådte i kraft. I motsetning til hva mange tror, er det ikke en egen lov, men et folkelig navn på § 25 i tobakksskadeloven. Bestemmelsen ble innført i 1988, og markerte et skifte fra kun å regulere produktet til også å regulere bruken (1). I 2004 ble det forbudt å røyke innendørs på alle serveringssteder. Lovendringen skapte debatt, selv om styresmakten har regulert adgangen til å røyke...

24.06.2024: Eldrebølgen er på vei. Det må få konsekvenser for organiseringen av akuttmottakene våre. Studien til Nummedal og medarbeidere som nå publiseres i Tidsskriftet (1), bekrefter spådommer fra ulike nasjonale aktører om at antallet pasientkontakter i helsevesenet er økende. I deres retrospektive observasjonsstudie fra akuttmottakene ved Haukeland sjukehus og St. Olavs hospital vises en økning av pasientkontakter over en tiårsperiode. Antallet kontakter økte mest i aldersgruppen 67–79 år, og de vanligste kontaktårsakene var magesmerter, brystsmerter, tungpust og mistanke om hjerneslag. At studien er...