I enkelte medisinske forskningsmiljøer finnes det fortsatt en sterk skepsis til bruk av kvalitative metoder.Informasjon som ikke kan måles og kvantifiseres betraktes som mykdata og dermed som mindre vitenskapelig (tvilsomvaliditet og reliabilitet) enn kvantitative data, da først og fremst måling av fysiologiske parametere.
Medisinsk forskning er i dag et svært sammensatt forskningsfelt. Problemstillinger knyttet til hvordan leger, annethelsepersonell og pasientene opplever og vurderer helse, behandlingstilbud og forebyggende tiltak, samt organisering ogkvalitetssikring av helsetjenestene har bidratt til at kvalitative metoder stadig oftere benyttes. Dette avspeiles vedat ledende medisinske tidsskrifter presenterer og diskuterer kvalitativ metodologi; BMJ publiserte i 1995 en serie påsju artikler som beskriver ikke-kvantitative metoder og deres bidrag til medisinsk forskning. Videre avspeiles dennetendensen ved at empiriske arbeider basert på kvalitative metoder publiseres i tidsskrifter som tidligere varforbeholdt kvantitativ forskning, og ved at det både blant studenter og forskere innen helsefagene er stor interessefor kompetanse også innenfor denne metodetradisjonen. Det foreligger nå også en ny norsk innføringsbok i medisinskforskning (1). Ulike metoder Bak begrepet kvalitativ forskning skjuler det seg en rekke forskjellige metoder medutgangspunkt og lange tradisjoner innen samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagdisipliner. Vi omtaler de mest bruktemetodene.
Intervju. De fleste kvalitative metodene er intervjubaserte (2, 3). Disse kan være strukturerte(intervjueren har klart definerte temaer og spørsmål), semistrukturerte (blanding av strukturerte spørsmål og forsøk påå forfølge tema som dukker opp under intervjuet), samt dybdeintervju hvor intervjueren på forhånd ikke har klartdefinerte spørsmål, men lar svarene fra deltakeren styre intervjuet. Uformelle samtaler benyttes også.
Observasjon. Denne metoden består av systematisk og detaljert observasjon av hva folk gjør (atferd) og sier(samtaler), eventuelt supplert med spørsmål og tilgjengelige dokumenter (3, 4).
Fokusgrupper. Dette er en form for gruppeintervju hvor man utnytter dialogen og samhandlingen mellomdeltakerne. Intervjueren har ofte en mer tilbaketrukket rolle enn i en vanlig intervjusituasjon, og deltakerne styrer istor grad intervjuets forløp. Metoden egner seg spesielt godt til å utforske folks oppfatninger og erfaring, samthvordan og hvorfor de opplever ting slik som de gjør (5, 6).
Konsensusmetoder. De senere årene har ulike metoder for å kartlegge konsensus, eventuelt utvikle konsensusinnen et problemområde, fått stor utbredelse. Delphi-metoden, ekspertpanel og konsensuskonferanser er eksempler påslike metoder som ved hjelp av en kvalitativ tilnærming forsøker å syntetisere tilgjengelig informasjon fra tidligereforskning og/eller klinisk arbeid (7).
Mens forskning basert på kvalitative metoder tidligere ofte ble fremstilt som motpolen til kvantitativ forskning,f.eks. epidemiologi, er det i dag en økende forståelse for at selve forskningsprosessen i stor grad er den samme.Vitenskap defineres ved systematisk søken etter ny kunnskap (ønsket om å finne en underliggende "sannhet"), ikke vedhvorvidt man bruker visse teknikker eller ei.
Det som i første rekke karakteriserer kvalitative metoder er en felles målsetting om å utvikle modeller som hjelpeross til å forstå sosiale fenomener slik de naturlig fremstår (dvs. i motsetning til eksperimentelle situasjoner) (8).Spesielt viktig er det å få frem den betydningen som deltakerne selv tillegger fenomenet, deres erfaringer ogsynspunkter. Vi benytter derfor ofte kvalitative metoder når vi er opptatt av å forstå et fenomen, hvordan dettefenomenet varierer under ulike omstendigheter og hvorfor. Mens kvantitativ forskning egner seg godt til å studeresammenhengen mellom ulike kategorier (hypotesetesting), er styrken ved den kvalitative forskningen at den hjelper osstil å forstå hvilke kategorier som finnes (hypotesegenererende), samt hvorfor det er sammenheng.
Økende krav til kvalitetssikring, høyt spesialiserte profesjonsgrupper, samt mer kritiske og bevisstepasienter/deltakere er alle forhold som bidrar til å øke behovet for slik informasjon innen medisinsk forskning.Informasjon om hvordan folk opplever helse-undersøkelser, behandlingstilbud eller helseinformasjon er f.eks. viktig forå vite hvordan målgruppene kan nås og for å forstå hvilken effekt ulike tiltak kan ha. Dessuten er det en delinformasjon som ikke kan kvantifiseres, og som derfor må beskrives. Kvalitative metoder utfyller de kvantitative Det erflere måter kvalitative metoder kan utfylle kvantitativ forskning på (8). For det første utføres ofte et kvalitativtarbeid som en nødvendig del i planleggingen av en kvantitativ undersøkelse. Dersom en spørreskjemaundersøkelse skalgjennomføres, er det viktig å sikre seg at målgruppen forstår spørsmålene og at det er relevante spørsmål som stilles.Ved å foreta gruppe- eller dybdeintervju med medlemmer av målgruppen, kan vi relativt raskt få svar på hvorvidt detteer tilfellet. I kohortundersøkelsen Voksen i år 2000, som dreier seg om utvikling av helse og helseatferd fra tidligungdom til voksen alder (9), har dette vært en kontinuerlig prosess. Spørsmål og tema må stadig revideres etter somdeltakernes kognitive evner modnes og deres atferd og interesser endres.
Informasjon fra kvalitative undersøkelser kan også være et viktig supplement til informasjon innhentet ved hjelp avkvantitative metoder. Da vi gjennomførte en epidemiologisk undersøkelse for å kartlegge risikofaktorer for HIV ogseksuelt overførbare sykdommer blant kvinnelige bararbeidere i Tanzania, fant vi at de aller fleste oppgav kun å ha énseksualpartner. Dette stemte dårlig med den høye HIV-prevalensen vi fant blant disse kvinnene. En intervju- ogobservasjonsundersøkelse gjennomført av en sosialantropolog som del av det samme prosjektet, viste at disse kvinnenevar økonomisk avhengig av å yte seksuelle tjenester til de mannlige barkundene. "Flere enn 10 i måneden", "om lag 15"og "en mann annenhver natt" er hvordan kvinnene selv anslo antall partnere blant sine kolleger (10).Intervjusituasjonen i den epidemiologiske undersøkelsen (intervjuene ble foretatt av helsepersonell ved en lokalklinikk på et tidspunkt hvor kunnskap om HIV-smitte var høy) gjorde det vanskelig for kvinnene å svare oppriktig påspørsmålene om antall seksualpartnere. Tilsvarende kan kvalitative undersøkelser i en rekke situasjoner bidra til åbelyse validiteten av kvantitative data. Men kvalitativ medisinsk forskning utføres også uavhengig av kvantitativeundersøkelser. I Bergen ble det nylig gjennomført en fokusgruppeundersøkelse blant mødre som ved spedbarnskontrollene(inntil seks måneder) oppgav at de hadde sluttet å amme. Hensikten med undersøkelsen var å få økt innsikt i og forståårsaken til prematur ammeslutt og å gjøre helsetjenesten bedre i stand til å møte ammende kvinners behov (11). Etviktig funn i denne undersøkelsen var at disse kvinnene opplevde et sterkt ammepress fra omgivelsene. Kvinnene, som påtross av positive holdninger til amming av ulike grunner måtte slutte, følte seg stigmatisert som dårlige mødre når detok frem flasken. Dermed blir ammepresset en ekstra belastning for mødrene som ofte var i en presset og vanskeligsituasjon fra før. Det er ikke tidligere rapportert om slikt ammepress. Dette er eksempel på et overraskende resultat,med klare implikasjoner for hvordan helsearbeidere møter ammende kvinners behov, og som vi ikke ville sett om vi haddegjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse hvor tema og kategorier var bestemt på forhånd.
Evalueringsforskning er et fjerde område hvor kvalitative metoder utfyller kvantitativ forskning. Mensresultatevaluering (måloppnåelse) i stor grad er basert på kvantifisering, er prosessevaluering (hva skjer underveis)ofte basert på kvalitative metoder. Et eksempel er evalueringen av Helsedirektoratets Samlet plan forutviklingsprosjekter innen det sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid. Hovedmålsettingen her var å styrke detforebyggende og helsefremmende arbeidet innen kommunehelsetjenesten. Som del av prosessevalueringen ble det bl.a.gjennomført en undersøkelse av det tverrsektorielle samarbeidet om miljørettet helsevern. Gjennom kvalitativeintervjuer med rådmenn, kommuneleger og prosjektledere i fire kommuner studerte man forholdet mellom kommunale sektorerog hvilke faktorer som kan fremme eller hindre samarbeid (12). Slik kunnskap er viktig ettersom en god modell forintersektorielt og tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for et effektivt miljørettet helsevern. Viktig - menvanskelig I kvalitativ forskning blir avstanden fra forskeren til dataene gjerne kortere enn den er i kvantitativforskning. Forskerens egne erfaringer blir viktige, og det er rom for kreativitet for å oppdage koblinger ogsammenhenger i dataene som kan føre til nye og interessante tolkinger. Dette er både en styrke og en utfordringsammenliknet med kvantitativ databearbeiding. Styrken er at en god forsker kan produsere ny og overraskende kunnskapmed høy validitet. Utfordringen består bl.a. i at det kan være vanskelig å etterprøve konklusjonene. Samtidig kan detvære en ensom og tidkrevende prosess å analysere et omfattende kvalitativt datasett.
Kvalitativ forskning har utvilsomt gjort medisinsk forskning rikere ved å bidra med metoder og teori som bedresetter oss i stand til å forstå de sosiale prosessene som leger, annet helsepersonell og pasienter/deltakere inngår i.Det er viktig at bidraget fra kvalitative metoder, samfunnsvitenskapene og de humanistiske fagene anerkjennes imedisinsk forskning, samtidig som det stilles strenge og kritiske krav til forskere også på dette området.
Knut-Inge Klepp