20.10.2002: Karpaltunnelsyndrom gir plagsomme parestesier, nummenhet og smerter i hånden og antas å være forårsaket av en inneklemming av nervus medianus i håndleddet. Tilstanden kan behandles kirurgisk eller konservativt, men effekten av slike behandlinger er lite dokumentert. Ved 13 nevrologiske avdelinger i Nederland ble 176 pasienter med elektrofysiologisk verifisert idiopatisk karpaltunnelsyndrom randomisert enten til kirurgi eller til bruk av armskinne om natten i minst seks uker (1). 147 pasienter (84 %) ble vurdert 18 måneder senere. Pasienter som var blitt operert, hadde bedre effekt på alle...

20.10.2002: Gode rollemodeller er viktige i medisinsk utdanning. De påvirker bl.a. atferd, karriereplaner og etiske vurderinger. Tidligere studier har vist at personlige kvaliteter, undervisningskompetanse og kliniske ferdigheter er sentrale egenskaper hos rollemodeller (1). I en ny studie ble 98 assistentleger ved medisinske avdelinger ved Johns Hopkins University Hospital i USA bedt om å navngi leger de anså som gode rollemodeller (1). Deretter ble 29 av de høyest ansette forbildene dybdeintervjuet, 26 menn og tre kvinner, med gjennomsnittsalder 48 år (spredning 35 – 75 år). Alle rollemodellene mente at...

10.10.2002: Behandlingen ved tidlig prostatakreft har vært diskutert i flere tiår. Sykdommen utvikler seg langsomt, og et radikalt kirurgisk inngrep har vært forbundet med bivirkninger. Det har derfor vært usikkert i hvilken grad det var ønskelig å tilstrebe full helbredelse hos alle pasienter. Nå har svenske urologer publisert en studie som kan bidra til å redusere forvirringen: Siden 1989 har de randomisert 695 pasienter enten til å avvente behandling eller til total prostatektomi (1). I gruppen som ble operert døde 16 av prostatakreft, mot 31 blant dem som avventet. Forskjellen var statistisk...

10.10.2002: Livskvalitet ved prostatacancer Pasienter som gjennomgår radikal prostatektomi plages ofte med urininkontinens og impotens. Likevel er deres subjektive livskvalitet ikke dårligere enn hos dem som velger å avvente behandling (N Engl J Med 2002; 347: 790–6). Pasientene som ikke ble operert initialt, fikk oftere urinveisobstruksjon, mens redusert tarmfunksjon, angst og depresjon forekom like ofte i begge gruppene. Det ble brukt en operasjonsteknikk der man ikke forsøkte å spare nervene rundt prostata. Angiografi bør foretrekkes «Bevisene er nå overveldende for at invasiv behandling reduserer...

10.10.2002: Aldersrelatert makuladegenerasjon er den vanligste årsak til blindhet og synstap i industrialiserte land. Dette skyldes økt levealder og vellykket kontroll og behandling av andre årsaker til blindhet, som katarakt og diabetisk retinopati. To av tre personer over 90 år vil være rammet av makuladegenerasjon. Årsakene til sykdommen er ukjent, men røyking er en risikofaktor. Det har vært spekulert om vitaminmangel eller overdreven soling kan forårsake sykdommen. I en ny, prospektiv, randomisert placebokontrollert studie i Australia undersøkte man om høydosetilskudd av vitamin E hadde betydning for...

30.09.2002: RNA som koagulasjonshemmer Fordelen ved heparin er muligheten til effektivt å stoppe virkningen ved uønskede blødninger. Behovet for nye antitrombotiske medikamenter er stort, men da ønsker man også effektive antidoter. Nå har Nature (2002; 419: 90 – 4) publisert resultatene av forsøk med RNA som medikament. Forskerne har syntetisert et RNA som binder koagulasjonsfaktor IXa, mens de komplementære proteinene igjen vil blokkere en slik binding. Denne måten å utnytte enkelttrådig RNA på kan gi opphav til sikre behandlingsformer også ved andre tilstander. Ut å gå Regelmessige spaserturer reduserer...

30.09.2002: I løpet av de siste årene har man fått økt innsikt i patogenesen ved septisk sjokk, særlig i cytokinenes betydning, men det har ikke vært mulig å utvikle spesifikke medikamenter som øker overlevelsen ved denne alvorlige tilstanden. Kortikosteroider i ulike former har vært forsøkt etter at medikamentet kom på markedet for mer enn 50 år siden, men uten at man har kunnet påvise noen sikker effekt. Pasienter med alvorlig sepsis har ofte en relativ binyresvikt. En nylig publisert fransk undersøkelse tyder på at akkurat slike pasienter profitterer på behandling med kortikosteroider (1). Studien gikk...

30.09.2002: Alle de 226 medisinstudentene som tok avsluttende eksamen i Danmark sommeren 2000 fikk tilsendt spørreskjema om hvordan de selv vurderte egne kliniske ferdigheter i forhold til angitte minimumskrav. 180 (80 %) besvarte spørreskjemaet. Ingen av studentene oppfylte minimumskravet for samtlige 210 ferdigheter. Gjennomsnittlig oppfylte studentene 74 % av minimumskravene. Over 90 % angav at de kunne ta opp anamnese og utføre generell klinisk undersøkelse. Det var særlig fire områder hvor det angitte kompetansenivå var dårlig: akutte prosedyrer, skadestueprosedyrer, gynekologi og obstetrikk og...

20.09.2002: Paternelt mitokondrie-DNA Hittil har man antatt at alt mitokondrie-DNA stammer fra mor (N Engl J Med 2002; 347: 576 – 80). Spermienes mitokondrie-DNA ødelegges sannsynligvis tidlig i embryogenesen. Nå har danske forskere analysert mitokondrie-DNA fra en mann med alvorlig intoleranse mot fysisk aktivitet. Han har aldri kunne løpe mer enn noen få skritt, men er ellers frisk. Analysen avslørte en mutasjon i genet som koder for en del av enzymet i mitokondriets respirasjonskjede, og at genet stammer fra far. Dette er første gang noen har påvist paternelt mitokondrie-DNA hos et menneske. Lav...

20.09.2002: Eldre sjåfører med katarakt har økt risiko for bilulykker, men det er uklart om kataraktoperasjon bedrer kjøreevnen. I en prospektiv kohortstudie med 277 pasienter med katarakt i alderen 55 – 84 år i Alabama, USA valgte 174 å bli operert, mens 103 valgte ikke å bli operert (1). I oppfølgingsperioden på opptil seks år var relativ risiko for å være involvert i en bilulykke i gruppen opererte 0,47 (95 % KI 0,23 – 0,94) i forhold til dem som ikke var blitt operert. I denne analysen er det korrigert for synsevne før studiestart, kontrastsensitivitet og rase. – Denne studien er meg bekjent den...

20.09.2002: Den longitudinelle studien, som nylig er publisert i JAMA (1), omfattet 61 amerikanske leger, hvorav 40 % var kvinner. Legene besvarte et spørreskjema fire ganger gjennom turnustjenesten ved sykehus (internship), som varer i ett år. Da legene begynte turnustjenesten, var de energiske og empatiske. Men neste måling fem måneder senere viste signifikante endringer. De unge legene hadde nå høyere skåre for sinne og depresjon og lavere nivå av empati og energi. Disse endringene var deretter stabile resten av turnusåret. – En rekke studier har vist høyt stressnivå i turnustiden. I flere større...

10.09.2002: Ny lovende behandling mot blodkreft Imatinib-mesylat blokkerer aktiviteten til tre ulike tyrosin kinaser (N Engl J Med 2002; 347: 481 – 7). Imatinib-mesylat har vist seg å ha effekt ved flere kreftformer, og er nå prøvd ut på fire pasienter med kronisk myeloproliferativ sykdom. Alle hadde leukocytose, perifer eosionofili og mutasjoner i genet som koder for blodplatederivert vekstfaktor-reseptor b (PDGFRb). Samtlige pasienter oppnådde normale verdier i perifert blod etter kort tid, og normalisering av mutasjonen. Endringene bestod 12 måneder etter behandlingsstart. Depresjon etter hjerteinfarkt...

10.09.2002: Det har ikke vært dokumentert at tidlig behandling for nedsatt syn (amblyopi) gir bedre resultater enn senere behandling. I en ny studie ble 3 490 barn randomisert til intensiv screening eller kun en gangs screening (1). Barn som fikk intensiv screening ble undersøkt av ortoptist seks ganger i alderen 8 – 37 måneder. Barn som ble screenet én gang, ble undersøkt 37 måneder gamle. Barna ble fulgt opp ved 7 års alder. Da ble ca. 55 % av både intensiv- og kontrollgruppen undersøkt. De som ble intensivt screenet, hadde lavere forekomst av amblyopi og bedre visuell skarphet på øyet med dårligst syn...

10.09.2002: Å føde et dødt barn kan ha store innvirkninger på familiens psykiske helse. Én av fem mødre utvikler senere langvarig depresjon, og omtrent like mange opplever en posttraumatisk stressreaksjon under neste svangerskap. I Norge oppfordres ofte foreldrene til å holde det døde barnet, og noen gjennomfører en begravelse. En undersøkelse fra Storbritannia tyder imidlertid på at økt kontakt med det døde barnet faktisk øker risikoen for psykiske reaksjoner hos moren (1). 65 gravide kvinner som tidligere hadde gjennomgått en dødfødsel, ble sammenliknet med et tilsvarende antall kontrollpersoner. Alle...

30.08.2002: Genetisk disposisjon for astma Familie- og tvillingstudier har vist at astma sannsynligvis har en sterk arvelig komponent (Nature 2002; 418: 426–30). Genetiske koblingsstudier har hittil kartlagt flere regioner som har sammenheng med utvikling av astma. Ved hjelp av nye teknikker har man nå kunnet gå videre finne punktmutasjoner innen disse områdene. En gruppe forskere har kartlagt gener på kromosom 20 og funnet et spesielt gen, ADAM33. Mutasjoner i dette genet gir sannsynligvis 3-4 ganger økt risiko for å utvikle astma eller bronkial hyperreaktivitet. Tape lindrer stressinkontinens...

30.08.2002: En systematisk gjennomgang av 26 randomiserte studier viser at tiltak for å forebygge svangerskap hos tenåringer verken utsatte seksuell debut eller reduserte antall svangerskap (1). Fem av studiene viste faktisk en økning av svangerskap hvis unge menn deltok. Forfatterne mener at tiltak overfor tenåringer mer må dreie seg om ferdigheter i kommunikasjon og seksuelle relasjoner enn anatomi og skremselspropaganda. – Dette er en veldig viktig oversikt. Selv om vi i Norge har midler og mye god vilje til disposisjon for svangerskapsforebyggende tiltak, må tiltakene prøves ut skikkelig. Bare...

30.08.2002: ß-blokkere reduserer dødeligheten etter hjerteinfarkt med omkring 20 % og har gunstig effekt på hjertesvikt. Flere tidligere studier har rapportert et underforbruk av medikamentet. Én årsak til at for få pasienter behandles, kan være bekymring for bivirkninger som depresjon, tretthet og seksuell dysfunksjon. Man har tidligere antatt at det foreligger en sterk sammenheng mellom bruk av ß-blokkere og slike plager. En ny metaanalyse med 15 placebokontrollerte studier kunne imidlertid ikke bekrefte en slik sammenheng (1). Behandling med ß-blokkere førte ikke til noen signifikant økning i årlige...

20.08.2002: Studien, som nylig er publisert i JAMA (1) er gjennomført i New Zealand, som har verdens høyeste prevalens av vasektomi. 923 pasienter med nydiagnostisert prostatakreft (alder 40–74 år) ble identifisert gjennom Kreftregisteret, og 1 224 aldersmatchede kontrollpersoner ble tilfeldig trukket ut fra folkeregisteret. Pasienter og kontrollpersoner ble intervjuet per telefon. Det var ingen sammenheng mellom prostatakreft og vas-ektomi (relativ risiko 0,92; 95 % KI 0,75–1,14) eller tid etter utført vasektomi (relativ risiko 0,92; KI 0,68–1,23 for $ 25 år etter utført vasektomi). Justering for sosial...

20.08.2002: Den longitudinelle studien omfattet et representativt utvalg av 331 britiske leger. Legene besvarte spørreskjema i 1997 og i 2000. Formålet var å finne årsakssammenhengen mellom stress og utbrenthet. Utbrenthetsskalaen måler tre komponenter: emosjonell utmattelse, emosjonell distansering (en form for empatisvikt) og opplevelse av redusert personlig ytelse i jobben. Studien påviste flere sammenhenger. Høyt stressnivå forårsaket emosjonell utmattelse. Forholdet var også omvendt: Høye nivåer av emosjonell utmattelse forårsaket stress. Også høye nivåer av personlig ytelse økte stresset, mens...

20.08.2002: Huntingtons sykdom Huntingtons sykdom nedarves autosomalt dominant, og karakteriseres av progressiv motorisk og kognitiv svikt (Science 2002; 296: 2238–43). Genet som koder for proteinet huntingtin har en mutasjon som medfører forlengede CAG-repetisjoner. Det er ikke klart hvordan den påfølgende defekten i huntingtin, økt mengde glutamin, fører til Huntingtons sykdom. Nye forskningsresultater kan tyde på at mutert huntingtin forhindrer transkripsjonen av DNA til budbringer-RNA i hjernens nerveceller. Påvirkningen skjer gjennom transkripsjonsaktivatoren Sp1. Forfatterne kunne blant annet vise...

10.08.2002: Stress og brystkreft Forekomsten av tilbakefall ved brystkreft varierer betydelig, selv blant pasienter som i utgangspunktet har det samme sykdomsbildet (BMJ 2002; 324: 1422–3). Enkelte studier har vist en økt forekomst av tilbakefall hos kvinner som gjennomgår særlig stressende episoder. Biologisk kan dette forklares ved at stress påvirker immunsystemet, blant annet gjennom nedregulering av naturlige drepeceller. I en ny oppfølgingsstudie av 170 brystkreftpasienter fant man imidlertid ingen sammenheng mellom stress og tilbakefallsprosent. Tvert imot var det en signifikant lavere forekomst av...

10.08.2002: Forskerne ved Children Cancer Group i USA har i mange år vært interessert i seneffekter hos personer som har hatt kreft som barn. De har en kohort på pasienter diagnostisert mellom 1970 og 1986 som nå følges med tanke på ulike problemstillinger. Til denne studien ble 635 personer trukket ut. De var i gjennomsnitt åtte år gamle ved diagnosetidspunktet og 29 år gamle på studietidspunktet. Hensikten var å finne ut hvor mye kunnskap de hadde om den sykdommen de hadde hatt. 72 % kunne angi den nøyaktige diagnosen mens 19 % ikke var helt presise. Personer som hadde hatt kreft i sentralnervesystemet...

10.08.2002: Anlegg for å utvikle type 1-diabetes er avhengig av gener knyttet til HLA-komplekset. Autoantistoffer mot øyceller dannes flere år før sykdommen utvikles. Disse kunnskapene gjør det mulig å identifisere høyrisikoindivider for utprøvning av medikamenter som forebygger type 1-diabetes. Blant 250 000 førstegradsslektninger av barn med diabetes fant forskerne bak en verdensomspennende undersøkelse frem til 339 personer med en beregnet femårs risiko for type 1-diabetes på omkring 50 % (1). Halvparten fikk så insulinbehandling. Etter i gjennomsnitt 3,7 år hadde 69 personer i behandlingsgruppen og 70...

30.06.2002: Myelencephalon-spesifikk protease (MSP) finnes i sentralnervesystemet hos voksne. Enzymet letter tilgangen av inflammatoriske celler til hjernen, og i store mengder kan det føre til økt destruksjon av vev. Forskere ved Mayo-klinikken i Minnesota, USA har publisert viktige funn vedrørende MSP-enzymet (1), funn som kanskje kan føre til nye behandlingsmuligheter ved multippel sklerose. I lesjoner fra mennesker med multippel sklerose, og i lesjoner fra dyremodeller av sykdommen, fant forskerne svært høye nivåer av MSP, særlig i T-celler og makrofager. Disse celletypene finnes vanligvis i store...

30.06.2002: I en prospektiv observasjonell studie ble 5 606 skotske menn med gjennomsnittlig alder 48 år undersøkt i tiden 1970– 73. Bl.a. ble stressnivå og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom registrert. Halvparten av mennene ble undersøkt på nytt fem år senere. Nå foreligger resultater av en oppfølgingsstudie etter 21 år. Høyt stressnivå var forbundet med selvrapporterte symptomer på koronar hjertesykdom, som angina pectoris. Overraskende fant forskerne at høyt stressnivå var svakt assosiert med lavere risiko for iskemi og hjerteinfarkt. Forfatterne mener at stressede personer rapporterer mer...

30.06.2002: Magnesium mot eklampsi Kvinner som utvikler preeklampsi gis av og til antiepileptiske medikamenter, blant annet magnesiumsulfat (Lancet 2002; 359: 1877–90). Hittil har effekten av slik behandling vært mangelfullt dokumentert. En ny studie viser at magnesiumsulfat både er effektivt og forbundet med få komplikasjoner. Blant 4 999 kvinner som fikk medikamentet, var risikoen for eklampsi redusert med 58 % i forhold til 4 993 som fikk placebo. Det var også færre dødsfall i behandlingsgruppen, men denne forskjellen var ikke statistisk signifikant. Nakkesmerter Omkring én av sju voksne personer i USA...

20.06.2002: Bedret tromboseprofylakse? Til tross for utbredt bruk av profylaktisk behandling er venøse tromboser etter operasjoner et stort helseproblem (Lancet 2002; 359: 1715–20). Pentasakkaridet fondaparinux er et nytt, syntetisk antikoagulasjonsmiddel som hemmer faktor Xa. I en randomisert studie viste dette medikamentet seg å være signifikant mer effektivt enn enoksaparin i å forebygge tromboser. Trombose oppstod hos 37 av 908 pasienter som hadde fått fondaparinux, mot 85 av 919 pasienter som fikk enoksaparin. Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt dødsfall eller alvorlige blødninger...

20.06.2002: I de siste årene er det blitt hevdet at det er vanskeligere å demonstrere spesifikke antidepressive effekter sammenliknet med placebo. En mulig årsak kan være at placeboresponsen har økt. En ny amerikansk undersøkelse inkluderte i alt 75 placebokontrollerte studier publisert i perioden 1981–2000 for å se om placeboeffekten har endret seg (1). Placeboresponsen var variabel, men betydelig, og økende over tid. En større andel pasienter ble altså bedre av placebo i behandlingsstudier ved depresjon i 2000 enn i 1981. Også responsraten for aktivt medikament har økt, men økningen var statistisk...

20.06.2002: Prognosen ved kutant malignt melanom er relatert til tumors tykkelse. Men også tynne melanomer (tumortykkelse < 1 mm) kan metastasere mens de ennå er tynne. Man har derfor lenge vært på jakt etter gode markører for slike lesjoners metastasepotensial. I en amerikansk studie nylig publisert i Archives of Dermatology (1) ble 43 maligne melanomer opptil 0,95 mm tykke (Breslows tykkelse) fra pasienter med metastatisk sykdom sammenliknet med samme type lesjoner fra pasienter uten påviste metastaser gjennom 6–27 års oppfølging. Pasienter og lesjoner var matchet på en lang rekke faktorer, inkludert...

10.06.2002: Vellykket kamp mot meslinger Meslinger er en av verdens mest utbredte smittsomme sykdommer (Lancet 2002; 359: 1564–8). Sju land i sørlige deler av Afrika har intensivert kampen mot sykdommen, og kaller inn barn som ikke deltar i vaksinasjonsprogrammet. I perioden 1996–2000 gikk antall meslingetilfeller i disse landene ned fra 60 000 til 117. De ansvarlige for tiltakene konkluderer med at sykelighet og dødelighet som følge av meslinger, kan reduseres. Dette gjelder også land med vaksinasjonsprogram og der forekomsten av HIV/AIDS, er stor. Beskytter melkeprodukter mot insulinresistens...