Medisinsk nytt

Ragnhild Ørstavik

Medisinsk nytt

Ragnhild Ørstavik

Se alle artikler

Ragnhild Ørstavik

Tidsskriftet

Artikkel

Bedret tromboseprofylakse?

Til tross for utbredt bruk av profylaktisk behandling er venøse tromboser etter operasjoner et stort helseproblem (Lancet 2002; 359: 1715–20). Pentasakkaridet fondaparinux er et nytt, syntetisk antikoagulasjonsmiddel som hemmer faktor Xa. I en randomisert studie viste dette medikamentet seg å være signifikant mer effektivt enn enoksaparin i å forebygge tromboser. Trombose oppstod hos 37 av 908 pasienter som hadde fått fondaparinux, mot 85 av 919 pasienter som fikk enoksaparin. Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt dødsfall eller alvorlige blødninger.

Fysioterapi etter fødsel

Kvinner som får individuell instruksjon av fysioterapeut, har lavere risiko for å få urininkontinens etter fødselen (BMJ 2002; 324: 1241–4). 676 australske kvinner deltok i en randomisert studie. Halvparten fikk instruksjon etter fødselen og etter åtte uker mens den andre halvparten fikk vanlig oppfølging. Etter tre måneder var forekomsten av inkontinens 31% i intervensjonsgruppen og 38% i kontrollgruppen. Forekomsten av alvorlige plager var ytterligere redusert hos dem som hadde fått instruksjon av fysioterapeut.

Et blikk på hjernen

Funksjonell MR har gitt oss nye muligheter til å studere hjernens aktivitet ved ulike gjøremål (Science 2002; 296: 1476–9). Man forsøker blant annet å fastslå når hjernen er ferdig utviklet. Ved å se på voksne og barn som uttaler enkeltord, kan man fastslå at voksne benytter et område av venstre frontallapp mens barn bruker et område utenfor striatum. Barna var i alderen 7–10 år. Mens man tidligere har antatt at hjernens funksjonelle anatomi utvikles i løpet av sped- eller småbarnsalderen, viser det seg altså at denne utviklingen fortsetter opp mot sene barneår.

Trykk som teller

Ved diagnose og behandling av hypertensjon har man hittil sett mest på systolisk blodtrykk. En undersøkelse av 342 815 menn viste at også diastolisk blodtrykk har betydning for hvem som dør av hjerte- og karsykdommer (JAMA 2002; 287: 2677–83). Mennene ble delt i to grupper etter alder, og fulgt i 21 år. Man fant økt kardiovaskulær dødelighet hos eldre menn med høyere pulstrykk, det vil si stor forskjell mellom systolisk og diastolisk blodtrykk.

Kommentarer ( 0 )

Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.

Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Publisert: 20. juni 2002

Utgave 16, 20. juni 2002

Tidsskr Nor Lægeforen 20. juni 2002

122

:

1606

Publisert: 20. juni 2002

Utgave 16, 20. juni 2002

Tidsskr Nor Lægeforen 2002

122

:

1606

PDF

Skriv ut

Medisinsk nytt

Bedret tromboseprofylakse?

Fysioterapi etter fødsel

Et blikk på hjernen

Trykk som teller

Anbefalte artikler