Medisinsk nytt

Medisinsk nytt

    Ragnhild Ørstavik
    Se alle artikler
    Ragnhild Ørstavik

    Tidsskriftet

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel
    Huntingtons sykdom

    Huntingtons sykdom

    Huntingtons sykdom nedarves autosomalt dominant, og karakteriseres av progressiv motorisk og kognitiv svikt (Science 2002; 296: 2238–43). Genet som koder for proteinet huntingtin har en mutasjon som medfører forlengede CAG-repetisjoner. Det er ikke klart hvordan den påfølgende defekten i huntingtin, økt mengde glutamin, fører til Huntingtons sykdom. Nye forskningsresultater kan tyde på at mutert huntingtin forhindrer transkripsjonen av DNA til budbringer-RNA i hjernens nerveceller. Påvirkningen skjer gjennom transkripsjonsaktivatoren Sp1. Forfatterne kunne blant annet vise at mutert huntingtin hindret binding av Sp1 til DNA i hjernevev fra pasienter med presymptomatisk Huntingtons sykdom.

    Antioksidanter og Alzheimer

    Antioksidanter og Alzheimer

    En prospektiv studie fra Nederland viser at personer med et høyt inntak av E- og C-vitaminer har nedsatt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom (JAMA 2002; 287: 3223–9). 5 395 personer over 55 år ble observert i seks år, med jevnlige kontroller av mental helse. 197 utviklet demens. Etter å ha justert for en rekke faktorer, var relativ risiko for Alzheimers sykdom hos dem med høyt inntak av C- og E-vitamin 0,82 (95 % KI 0,68–0,99 for vitamin C og 0,66–1,00 for vitamin E). Effekten var størst hos røykere.

    Medisinstudenter blir mer selvsentrerte med årene

    Medisinstudenter blir mer selvsentrerte med årene

    Ved flere universiteter i USA har forskere intervjuet studenter ved første, tredje og fjerde studieår (Med Educ 2002; 36: 568–74). Studentene som var kommet lengst, var i større grad sykdoms- eller legeorienterte, og hadde en mer paternalistisk tilnærming til pasientene, enn de som nettopp hadde begynt. Blant fjeredeårsstudenetene var kvinnene signifikant mer pasientorienterte enn sine mannlige kolleger.

    Udiagnostisert diabetes hos infarktpasienter

    Udiagnostisert diabetes hos infarktpasienter

    Pasienter med diabetes mellitus har større risiko for å dø etter gjennomgått hjerteinfarkt enn pasienter med normal glukosetoleranse (Lancet 2002; 359: 2140–4). Ved to sykehus i Sverige gjennomgikk 181 pasienter uten tidligere diagnostisert diabetes sukkerbelastningstest både under innleggelsen og tre måneder senere. Hele én av tre hadde nedsatt glukosetoleranse, og en firedel fylte kriteriene for diabetes. Dette gjaldt også ved den siste undersøkelsen. Forfatterne hevder at det er grunnlag for å teste alle pasienter med hjerteinfarkt for diabetes mellitus.

    Kommentarer  ( 0 )
    Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.
    Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
    Publisert: 20. august 2002
    Utgave 19,  20. august 2002
    Tidsskr Nor Lægeforen 20. august 2002
    122
    : 
    1941
    Publisert: 20. august 2002
    Utgave 19, 20. august 2002
    Tidsskr Nor Lægeforen 2002
    122
    : 
    1941
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no

    Se alle stillinger

    Motta vårt nyhetsbrev! Hold deg oppdatert om ny forskning og medisinske nyheter.

    Meld deg på